'
Veldig lettbeint.
Jeg har lest forskningsrspporter fra noen år tilbake om forholdene i Danmark. Kvinner gifter seg oppover (i statushierarkiet) og menn gifter seg nedover. Så i Danmark er det mange karrierekvinner som ikke finner en mann dom er god nok, og i den andre enden er det mange menn som ingen damer vil ha. Jeg vil tro det er ca samme sak i Norge … generelt sett. Erna og Gro er / har vært gift med menn som er lavere på rangstigen. Det finnes nok mange slike eksempler. Men trenden i Norge er neppe særlig anderledes enn i Danmark.
Om man klarer å fri seg fra hvor helt forjævlig dårlig skrevet den saken hennes er og den til dels latterlige logikken som ligger der (hvorfor skal jeg liksom føde når det finnes så mange barn i Afrika etc) så kan jo alle som i fullt alvor tror at en urban forfatterdame i 30-årene bosatt i Oslo (antar jeg) ikke bryr seg om hvor en potensiell fremtidig mann kommer fra, driver med, jobber med eller liker å sysle med så lenge han "bryr seg om hennes følelsesliv" (hva nå det skal bety) rekke opp hånden. Det mest - for utenforstående - aparte forholdet jeg vet om er en av mine barndomsnaboer som endte opp med en dame der ingen skjønte hvordan. Forklaringen til min søster var "han har en veldig stor kuk" (hun vet siden nevnte barndomsnabo la den på skulderen hennes en gang på festligheter).
Tesen til Mads Larsen er ganske enkel, så kan man være enig eller uenig i den:
- Det er mye enklere for kvinner enn menn å få seg et uforpliktende knull, ergo kan kvinner generelt velge en attraktiv type - hva de nå måtte mene er attraktivt - for å få seg et ligg om de så ønsker. For en mann som ikke er en eller annen variant av attraktiv er det vanskelig å få seg et slikt ligg. Husker ikke helt tallene men det er en ganske liten andel av menn som står for nesten hele one-night-stand-markedet. En medianmann har ikke ligget med spesielt mange før han ender opp i et etablert forhold (eller som evig singel).
- Når det kommer til langsiktige forhold er begge parter ca like kresne. Da oppstår det, i følge Larsen, problemet at kvinner har blitt vandt til å kunne velge og sikter høyere (igjen, hva nå det er) enn de kan få og ender opp med ingenting. Altså at de overfører dynamikken fra knullemarkedet til forholdsmarkedet og dermed lettere ender opp som evig single.
Disclaimer: Jeg drakk øl med nevnte Larsen ved noen anledninger for snart 20 år siden, vi hadde en felles bekjent og møttes noen få ganger. Hans møte med meg har en svært begrenset innflytselse på romanen "Pornopung". Fyren var rasende morsom å være ute med, det - la oss si - skjedde mye rundt han den gangen.
Uten at dette er noe jeg mener mye om, har tenkt spesielt mye over eller er veldig opptatt av så er det ikke veldig vanskelig for meg, basert på min omgangskrets, å se at han muligens ikke er helt på jordet. Den underliggende tesen er heller ikke noe han har funnet på selv, jeg som ikke en gang er spesielt interessert i temaet (samboer på snart 20. året og har to barn) har sett grunntanken hevdet andre steder. At det er noen som finner dette ufint eller ubehagelig er i seg selv ikke et argument for at det er galt, noe det selvsagt kan være.