Politikk, religion og samfunn Hva har gått galt i Norge?

[Sluket]

WTF!

47 prosent av unge norske menn ville stemt på Trump

Nesten halvparten av unge norske menn sier de ville stemt på Donald Trump, hvis de fikk stemme ved det amerikanske valget.

www.nrk.no

Forbauser meg ikke. Halvparten av dagens unge "menn" er noen skikkelige villfarne femitasser som trenger en sterk og klar leder - som DT!

 

[PederP]

Da produsentene selv betalte for studien, virket medisinen plutselig bedre

– Dette er dessverre ikke overraskende, sier Jan-Ole Hesselberg fra Stiftelsen Dam.

www.forskning.no

 

[Stein 99]

Dette er kjent stoff så lenge jeg har hatt interesse av å lese slike publikasjoner og forskning og vitenskap er litt mer urent enn for noen år siden.
Det er kanskje 10 studier og 6 av de viser ikke noe ønskelig nytt og blir lagt i skuffen mens 4 viser det som er ønsket og blir så publisert.
Et kjent magasin som Nature har 400 under-leverandører /tidskrifter. En artikkel som skal publiseres uten mur må forfattere betale opptil 13000 $ for å komme på åpent nett. Dette er skremmende og AI er også en bit av dette. Men jeg vet ikke om alt jeg har lest om dette stemmer helt eller delvis.

 

[Asbjørn]

Da produsentene selv betalte for studien, virket medisinen plutselig bedre

– Dette er dessverre ikke overraskende, sier Jan-Ole Hesselberg fra Stiftelsen Dam.

www.forskning.no

Fra linken:

Det er et kjent problem at resultatene av vitenskapelige studier ikke alltid offentliggjøres. Noen blir i stedet bare blir liggende i forskernes skuffer. Ofte er det nettopp de nedslående resultatene som havner der. Dette kan du lese mer om i denne saken. Under temaet Forskningen du ikke får se finner du mange saker om problemene rundt skjevpublisering

Oostrom lette fram data fra slike upubliserte kliniske studier. Da hun tok med disse resultatene i regnestykket, forsvant forskjellen mellom studier med ulik finansiering.

Kanskje er det slik at produsentfinansierte studier med negative resultater oftere ikke publiseres. Det er imidlertid vanskelig å si noe helt sikkert om årsakene til forskjellene. Denne studien kan ikke utelukke at de er forårsaket av andre faktorer.

Det er vel eksakt slik bias’et oppstår: Forskningen er som regel grei nok, uansett finanisiering. Noe annet ville vært juks. Men produsentfinansierte studier som viser «feil» resultat kommer ikke alltid på trykk, og da oppstår en skjevhet i aller siste trinn av prosessen.

 

[Polka]

I skyggen av metoo. Hårreisende. Det må være det absolutte mareritt å bli falskt anklaget for noe sånt. Ikke engang drap blir sett mer ned på.

Tiltalt for falsk forklaring

Møttes tilfeldig på festival. - Helt jævlig å bli anklaget for noe man ikke har gjort, sier familiefar i 40-åra.

www.dagbladet.no

 

[Tweedjakke]

Et kjent magasin som Nature har 400 under-leverandører /tidskrifter. En artikkel som skal publiseres uten mur må forfattere betale opptil 13000 $ for å komme på åpent nett.

Det et vel stort sett institusjonen som betalar, og ei publisering i Nature er vel verd det. Sjølv om forlaga definitivt skor seg på dette.

Det er svakheiter i dobbeltblind-fagfellevurdering, men eg veit ikkje om betre måtar å få publisert forsking?

Edit: Sjå td

Sokal affair - Wikipedia

en.wikipedia.org

Tilsvarande finst i naturvitskaplege fag, men humaniora er nok mest sårbart. Problemet, slik eg forstår det, handlar om at alle bidrag er gjort i god tru og i beste meining.

 

[Stein 99]

Tidligere var det gratis å publisere forskning i anerkjente tidsskrift med fagfellevurdering. Jeg har vært forfatter selv og medforfatter og aldri betalt noe for det.
Det er noen år siden og jeg hørte aldri om kommersielle faktorer dengang.
Nå er det noe nytt tror jeg.
Mye er ekte vitenskap men noe er det ikke. Man kan i teorien få publisert tvilsom vitenskap om diverse emner hvis man betaler for det tror jeg, fagfellevurdering til tross.
Det arrangeres også fiktive kongresser hvor en kan møte på et hotellrom i en by og få utdelt program hvor man har holdt et utmerket foredrag på en stor internasjonal kongress om et tema som så kan tas med i CV for videre akademisk karriere.
Så hvis alt jeg har lest om dette stemmer noenlunde så oppfordrer det til økt skepsis og dypere undersøkelser til det man blir fortalt.

 

[Tweedjakke]

Tidligere var det gratis å publisere forskning i anerkjente tidsskrift med fagfellevurdering. Jeg har vært forfatter selv og medforfatter og aldri betalt noe for det.

Ja, men dei store, internasjonale forlaga hadde enorm forteneste på forskingsbibliotek som måtte kjøpa tilgang. Prisane var heilt sinnsjuke. Open publisering skulle avhjelpa dette, men tidsskrifta flytta berre kostnaden over på dei som publiserte i staden (sidan Nature, Science og New Scientist, og tilsvarande globale tidsskrift, forvaltar ein enorm status).

Mindre tidsskrift er gjerne gratis, eller svært billige.

Einig at junk/juksetidsskrift er eit problem.

 

[Stein 99]

Oi, jeg er gammel, da jeg holdt på med dette var det sekretær som skrev på skrivemaskin og så med rettelser mange ganger. Ikke data dengang i 1985.
Artikkel kom tilbake, ikke bra nok og så forbedres og skrives påny og sendes inn. Slik var det.
For å oppnå et professorat måtte man ha minst 1 doktorgrad + noen artikler som ville tilfredstille 2-3 doktorgrader til. Da kunne man få stilling.
Mange av disse hadde jo 100-400 vitenskapelige publikasjoner i internasjonale tunge tidsskrifter uten betaling.
Det er ikke slik nå lenger tror jeg. Det er professorer på distriktshøyskolene også.

 

[Hardingfele]

I skyggen av metoo. Hårreisende. Det må være det absolutte mareritt å bli falskt anklaget for noe sånt. Ikke engang drap blir sett mer ned på.

Tiltalt for falsk forklaring

Møttes tilfeldig på festival. - Helt jævlig å bli anklaget for noe man ikke har gjort, sier familiefar i 40-åra.

www.dagbladet.no

Aktor har en formening om årsaken til anklagen, denne vil bli drøftet i retten.

Det har jeg også.

Standardnivået for oppreisningserstatning etter voldtekt er oppjustert - Harris

I en dom fra 2022 fastsetter Høyesterett at tiden er inne for å oppjustere standarderstatningen for voldtekt.

harris.no

 

[Tweedjakke]

Oi, jeg er gammel, da jeg holdt på med dette var det sekretær som skrev på skrivemaskin og så med rettelser mange ganger. Ikke data dengang i 1985.
Artikkel kom tilbake, ikke bra nok og så forbedres og skrives påny og sendes inn. Slik var det.

Det er definitivt slik no også: redaksjonell vurdering for om artikkelen eignar seg (anten innanfor profilen til tidsskriftet, eller i type Nature osb, om det er spanande nok). Så fagfellevurdering, minor/major revisions eller avvising (heilt utanfor redaktøren sitt domene), ny runde med godkjenning/vurdering.

I det store og heile trur eg norsk akademia har vorte veldig mykje meir internasjonalt og profesjonelt dei siste 20 åra, og meir retta inn mot tidsskrift og publisering. Eg hugsar den utprega skepsisen blant eldre akademikarar på starten av 2000-talet (Kvalitetsreformen) til at det skulle koma krav om at dei skulle publisera artiklar.

Men professortitlane sit nok lausare.

Edit: For sju år sidan var stoda slik:

De største norske universitetene og høyskolene brukte i fjor brukte i fjor 210 millioner kroner på stadig dyrere abonnementer, fortalte Forskerforum på mandag.

Det var midt i skiftet frå lukka til open publisering.

Slik skal all norsk forskning bli tilgjengelig for alle

Norge bør gå sammen med andre land og presse forlagene, mener statssekretær Bjørn Haugstad (H). – De utnytter en urimelig markedsmakt.

www.forskerforum.no

 

[Roald]

Den grønne galskapen gir jo god grobunn for grønne sjarlataner

Freyr truer staten med erstatningsansvar

Administrerende direktør Tom Einar Jensen i Freyr truer staten med erstatningsansvar dersom selskapet blir fratatt kapasitet i strømnettet. Det kommer frem i et brev til Reguleringsmyndigheten for energi (RME), melder Teknisk Ukeblad. Ifølge Jensen har Freyr investert over 4 milliarder kroner på...

www.nrk.no

 

[Terje-A]

Jeg garanterer at det blir fast bevæpning i Oslo, det må bare gå et liv eller to tapt først.

Politimesteren i Oslo har snudd: Krever fast bevæpning

Får Oslos politimester det som hun vil, må du venne deg til å møte bevæpnet politi her i Oslos hovedgate, Karl Johan.

www.vg.no

Bl.a.
– I 2024 har politiet i Oslo i gjennomsnitt bevæpnet seg ti ganger daglig.
Det argumentet som har fått meg til å snu er kort og greit at hvis en fotpatrulje skal sikre rask respons når det skjer, må de være bevæpnet, sier politimester Ida Melbo Øystese til VG.
Hun sier at det kan dreie seg om sekunder for å redde liv, når noen går løs med kniv.
– Ja, i tilfeller der noen trues direkte med våpen, kan det være sekunder mellom liv og død. Da går det ikke lenger at våre politifolk må bruke tid på å løpe tilbake til bilen for å få tak i våpen.

Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl ønsker debatt om generell bevæpning, men åpner ikke for det nå.
--------
Justisdepartementet, Mehl, Støre og Co følger helt sikkert situasjonen nøye, men som alltid blir det reagert for sent.

 

[Asbjørn]

Artikkel kom tilbake, ikke bra nok og så forbedres og skrives påny og sendes inn. Slik var det.

Ja. Det er slik prosessen med anonym fagfellevurdering som kvalitetssikring skal fungere. Det er også en glimrende illustrasjon på hvor idiotisk det er å holde studenter til en helt annen standard for «selvplagiat» enn den som gjelder i akademia forøvrig. Man ville ikke skrevet en ny artikkel full av henvisninger til
Selv, Meg (i fjor): «Samme artikkeltittel», refusert.

Et slikt påfunn ville bare blitt ledd ut (og refusert på nytt).

 

[Fivus]

Universitetsbibliotekene bør vel opprette egne samlinger med refuserte oppgaver (her gjelder det å ikke få mange innføringer som forfatter) slik at man kan gå rett til kildene for å kontrollere henvisningene.

 

[hogen]

Null rike nullskattytere

Arbeiderpartiet og Senterpartiet, godt hjulpet av LO og SV, har siden regjeringsskiftet brukt en palett av argumenter for å forsvare regjeringens skattepolitikk.

e24.no

 

[MML]

Null rike nullskattytere

Arbeiderpartiet og Senterpartiet, godt hjulpet av LO og SV, har siden regjeringsskiftet brukt en palett av argumenter for å forsvare regjeringens skattepolitikk.

e24.no

Det er helt håpløst å diskutere skattesystemet når tall og begreper brukes så selektivt for å fremme egen agenda. I Dax 18 så fremsto Sjeføkonomen i LO direkte kunnskapsløse, eventuelt løy med overlegg. Han ble kraftig kritisert for påstandene av en skattejurist, men mente at det var enkelt å få ut penger av et AS uten å skatte. Skulle i så fall gjerne fått oppskriften på dette.

 

[Elmer]

Det var disse hersens "turisteran" da. Det er enkelt å gjøre noe med det. Men det er noe med den norske sendrektigheten da. Tror ikke EU er et problem. Det vises bl.a til hvordan Spanjolene har taklet det. Og i Italia ble det innført en fast enhetspris på en svært populær togstrekning mellom fem små byer (turistmål). De fatboende betaler de gamle differensierte billettprisene. De har nemlig noe som heter carta residenzia - bostedsbevis som løser dette. Det benyttes også for eksempel ifm parkering. Og generelt, pensjonistrabatt på togbilletter gjelder kun for Italienske sådanne. No problema.



Flyprisrabatt i Noreg: Utanlandske turistar snappar opp billettane – NRK Vestland

 

[Aurora]

Dette har blitt et problem i store deler av distrikts-Norge, - fly, og ferger... Den spanske og italienske løsningen er visst helt fjern for norske politikere...

 

[hogen]

Joachim Høegh-Krohn forlot staten i 2022 – har hentet 5,4 milliarder

Etter at Joachim Høegh-Krohn forlot staten i 2022 har han hentet 5,4 milliarder kroner. – Det er trist å se at Norge frastøter seg både talent og kapital, sier han. +

www.finansavisen.no

– Det er trist å se utviklingen i Norge de siste tre årene under Støre. Tidligere kunne man investere og utvikle selskaper med en viss forutsigbarhet uavhengig av regjering, men nå ser vi et Norge som har blitt mindre attraktivt for næringsliv og internasjonal kompetanse. Det er noe som vil koste landet dyrt på sikt.

Vurderer utlandet

Ifølge Høegh Krohn har økte skatter og uforutsigbare rammevilkår gjort det vanskeligere å tiltrekke seg internasjonal kompetanse til Norge. Spesielt trekkes innføringen av skatter som exit-skatt og økt formueskatt frem.

– Denne symbolpolitikken svekker gründerkulturen vår og skaper usikkerhet for investorer. Vi ser allerede at kompetanse søker seg til andre markeder som Storbritannia, Tyskland og Sveits. Til slutt vil kapital og talent flytte til markeder som tilbyr bedre vilkår.

– Det er trist å se at Norge frastøter seg både talent og kapital, legger han til.


..– Turnstone er en start-up, selv om mange nok ikke tenker slik om oss. Det betyr at vi skal vokse og utvikle oss over tid. Vi skal rekruttere internasjonal kompetanse. Så ustabile rammebetingelsene har blitt i Norge, blir det vanskelig å få denne kompetansen hit. Vi er derfor nødt å vurdere å bygge opp kompetanse i utlandet..

 

[I_L]

Bak betalmur, men hvem er disse talentene og innovatørene som flytter til Sveits? Hvilken kompetanse er det som forsvinner? Alt jeg ser er investorer og milliardærer som flytter, altså rene pengefolk. At professorer eller fremragende forskere og ingeniører flytter utenlands i større grad enn før har gått meg hus forbi. Finnes det noen dokumentasjon på dette?

 

[Stein 99]

Men ingeniører og forskere trenger vel penger til å drive innovasjon, så da er det vel best at kapital forblir og investeres i Norge og ikke utføres til andre land.
Kompetansen som forsvinner er penger til nye tiltak, med liten eller høy risiko. Når disse ser at Norge ikke er så interessant å investere i så finner de andre muligheter.
Og slik kapital har ikke de høyt utdannede flinke folk. De som har det er minimalt utdannet, generelt.

 

[I_L]

I teksten som er kopiert inn (etter at jeg skrev innlegget mitt, for ordens skyld) så snakker Turnstone-fyren om at det har blitt vanskelige å rekruttere kompetanse fra utlandet hit. Mon tro om ikke kronekursen har en del mer med det å gjøre enn skatt på formue. Her hvor jeg jobber er vi høyt utdannede og spesialiserte ansatte fra et sted rundt 60 ulike nasjonaliteter, og absolutt ingen jeg har snakket med har trukket frem lav skatt som et motiv for at de flyttet til Norge. Et stabilt samfunn med lav korrupsjon og gode arbeidsforhold, derimot, det nevner praktisk talt alle. Men jeg vet også at en del anser Norge som mindre attraktivt nå enn før pga kronekursen og for dem lavere reallønn (siden de ofte sender penger hjem og er generelt investert også i hjemlandet).

 

[Aurora]

Innovasjon krever risikovillig kapital, og det virker det som det er svært lite av i Norge.... Gutteklubben Grei setter heller sine penger på børs eller i fond... og resten roper på Staten...... Slik det har blitt er kanskje alle rare regler blitt et større hinder for utenlandsk kapital..

 

[morbid]

I teksten som er kopiert inn (etter at jeg skrev innlegget mitt, for ordens skyld) så snakker Turnstone-fyren om at det har blitt vanskelige å rekruttere kompetanse fra utlandet hit. Mon tro om ikke kronekursen har en del mer med det å gjøre enn skatt på formue. Her hvor jeg jobber er vi høyt utdannede og spesialiserte ansatte fra et sted rundt 60 ulike nasjonaliteter, og absolutt ingen jeg har snakket med har trukket frem lav skatt som et motiv for at de flyttet til Norge. Et stabilt samfunn med lav korrupsjon og gode arbeidsforhold, derimot, det nevner praktisk talt alle. Men jeg vet også at en del anser Norge som mindre attraktivt nå enn før pga kronekursen og for dem lavere reallønn (siden de ofte sender penger hjem og er generelt investert også i hjemlandet).

Men hvis en god slump av lønna hadde vært aksjer og eller opsjoner, som jo er ganske vanlig i tech startups så bør de hvertfall tenke seg om 2 ganger før man flytter til Norge under dagens regime

 

[I_L]

Innovasjon krever risikovillig kapital, og det virker det som det er svært lite av i Norge.... Gutteklubben Grei setter heller sine penger på børs eller i fond... og resten roper på Staten...... Slik det har blitt er kanskje alle rare regler blitt et større hinder for utenlandsk kapital..

Som én som jobber i en innovasjonsbedrift selv, så slo det meg da jeg leste NHH-professor Tor W Andreassens ikke helt nye artikkel i Ukeavisen, at innovasjon som begrep og idé fremstår som veldig, veldig oppskrytt. Det fremstilles av mange i samfunnsdebatten som om innovasjon er det som skal berge samfunnet vårt og få velstanden til å vokse inn i skyene, mens realiteten er at svært mye innovasjon i svært liten grad skaper arbeidsplasser og merverdi for allmennheten der den kommer fra. Silicon Valley er hjem for en hel haug av verdens aller største selskaper og en ikke ubetydelig andel av hele verdens kapitalverdi, men sysselsetter likefullt bare et par hundre tusen mennesker på hjemmebane, resten er spredd rundt i hele verden. Og det bare en énsifret prosentandel av arbeidsstokken i lille Norge, så selv om hele Silicon Valleys innovasjon hadde kommet her så ville det mest sannsynlig egentlig betydd ganske lite for Norge som samfunn. Og tanken om at noe sånt skal skje er selvsagt også et fullstendig urealistisk luftslott.

 

[morbid]

Som én som jobber i en innovasjonsbedrift selv, så slo det meg da jeg leste NHH-professor Tor W Andreassens ikke helt nye artikkel i Ukeavisen, at innovasjon som begrep og idé fremstår som veldig, veldig oppskrytt. Det fremstilles av mange i samfunnsdebatten som om innovasjon er det som skal berge samfunnet vårt og få velstanden til å vokse inn i skyene, mens realiteten er at svært mye innovasjon i svært liten grad skaper arbeidsplasser og merverdi for allmennheten der den kommer fra. Silicon Valley er hjem for en hel haug av verdens aller største selskaper og en ikke ubetydelig andel av hele verdens kapitalverdi, men sysselsetter likefullt bare et par hundre tusen mennesker på hjemmebane, resten er spredd rundt i hele verden. Og det bare en énsifret andel av arbeidsstokken i lille Norge, så selv om hele Silicon Valleys innovasjon hadde kommet her så ville det mest sannsynlig egentlig betydd ganske lite for Norge som samfunn. Og tanken om at noe sånt skal skje er selvsagt også et fullstendig urealistisk luftslott.

Tja, hva er alternativet da? Jage ut kapitalen og sysselsette leverandørindustrien til olje og gass med subsidierte flytende vinduturbiner i nordsjøen?

 

[weld77]

Vågan går videre med mulige skolenedleggelser

Og det er det kommunestyret skal gjøre nå – ta noen runder til etter at H og V torsdag foreslo å legge ned og flytte en rekke skoler. Nå har de altså fått med seg Frp og MDG til å se på skolestrukturen i den langstrakte kommunen.

Én av ungdomsskolene har bare fire elever, og på noen av trinnene i barneskolene er det kun én eller to elever på samme klassetrinn.

...

En av skolene som foreslås nedlagt – Gimsøy oppvekstsenter – er flunkende ny. Det samme er barnehagen samme sted.

– Det høres ikke så smart ut rent økonomisk?

– Den er litt vanskelig. Skolen kostet 87 millioner kroner å bygge og har 24 elever i dag. Man kan si at den kanskje ikke skulle ha vært bygget, men kommunen har ikke råd til å drifte skolen i dag. Vi kan trolig ikke selge den heller, for da må vi betale tilbake momsrefusjonen til staten, sier Benjaminsen.

 

[Hardingfele]

Landet går jo til helvete. Den nye Riksmålsordlisten.

Ordliste med nyheter - Riksmålsforbundet

I den nye Riksmålsordlisten er shampo blitt sjampo, mens lunch og brunch også kan være lunsj og brunsj. Får hunden din hvalper, kan det være både med h og v … Fortsett lesing →

www.riksmalsforbundet.no

Enkelte andre nyheter
Det er foretatt en del forsiktige norvagiseringer: avokado, desavuere, drasjé, gutere, påver o.fl. mot tidligere avocado, desavouere, dragé, goutere, pauver. En del valgfrie former (f.eks. charme, foyer, imbecil, shampo(o) o.fl.) er strøket og sjarm, foajé, imbesil, sjampo blitt eneformer. På den annen side er noen få norvagiseringer tatt inn som valgfrie former, f.eks. brunsj og lunsj (med uuttalt beklagelse over at slike strengt tatt uheldige, ikke lydrette norvagiseringer har fått gjennomslag; de stemmer jo ikke godt med slikt som røff og pønk, hvor vokalen er slik den skal være, hvis det først skal norvagiseres).
Videre behandlet Akademiet i 2008–10 ca. 40 ord som lenge har hatt valgfrihet mellom en tradisjonell og en nyere form eller hatt bare en tradisjonell form. Det gjelder slikt som almen, billede, broget, efter, gyde, høk, røbe, sprog, venninde, vidne. Slike ordformer skal merkes «tradisjonelt» i Akademiets store ordbok og er å forstå som «gangbare tradisjonelle former (former med lang tradisjon og betryggende brukshyppighet skriftlig og/eller muntlig pr. i dag), selv om bruken etter alt å dømme er sterkt avtagende». I ordlisten er de satt i parentes med henvisning til den nyere formen.

Hverken er eneform
Det er innført enkelte grafiske (ikke lydlige) variantformer. Eksempelvis har hvalp, hverv (hår-, sol-, tidehverv), hvirvel og hvisle fått valgfrie former med v-. Men hverken er fortsatt eneform.
Endelig kan det nevnes at verbalsubstantivene på -ing, -ning og -else er regulert, og at resultatet er blitt en noe strammere norm enn tidligere, etter frekvensundersøkelse av flere hundre tilfeller. Det gis nøyaktigere beskjed enn
tidligere om hvordan oppføringen av disse endelsene skal forstås. Og den beskjeden gis i veiledningen.

 

[Tweedjakke]

Landet går jo til helvete. Den nye Riksmålsordlisten.

Det er sjølvsagt ikkje opp til meg å meina så veldig mykje om korleis riksmålsfolk skal skriva, og dei fleste av endringane tykkjer eg speglar riksmålet slik det er i bruk i dag. Dersom nokon spurde meg korleis dei skulle skriva landsgyldig, umarkert «bokmål», ville eg peikt på Riksmålsordboka.

Det einaste eg verkeleg tykkjer er leitt, er at dei sløyfar obligatorisk "hv" i substantiva. For det fyrste bryt med med spørjeorda (hva, hvem, hvorledes), for det andre bryt det med sambandet til norrønt (hv-), dansk (hv-), nynorsk (kv-), vestnorske dialektar (k-) og telemarksmål (gv-). Ei klargjering av -ing/-ning/-else er sannsynlegvis bra; der har det vore kaos.

 

[Stein 99]

Prøver et lite eksempel, forståelig for de fleste.
Fra nabokommunen til Molde by, Fræna nå Hustadvika, kom det en fattig mann. Birger Hatlebakk, og gikk på gymnas i Molde. Hans eldre søster hadde greid å bli lærerinne og var enslig og kunne hjelpe sin bror økonomisk så han tok reallinjen på 2 år, og så elektrolinja på NTH. Etter det vendte han tilbake til Molde, gjorde en oppfinnelse (glamoxering eller noe som jeg ikke vet noe særlig om) Han startet fabrikk og hadde etterhvert 1000 ansatte, laget varmeovner og lysarmatur og fikk solgt overalt, mye eksport. Han var litt spesiell og gikk i byen noen ganger og så på ungdom og snakket med de og tilbydde de arbeid. Jeg fikk også tilbud en gang men da gikk jeg på realskolen.(ca 1968)
Bedriften Glamox gikk bra og han utvidet virksomheten til noen nabosteder hvor arbeidstakere som hadde ledig tid kunne stemple inn og ut etter som det passet deres øvrige hverdag.
Han møtte etterhvert endel motstand fra Finn Gustavsen og R. Larsen på tinget som hadde store motforestillinger mot at en mann skulle skalte og valte med 1000 arb. plasser. Hatlebakk var på NRK en gang og tilbydde disse 2 herrer en jobb i Glamox hvor de kunne får salgsoppgaver i Europa i konkurranse med Phillips og AEG, og i USA med General Electric. (litt sånn for morro dette da).For meg var det helt uforståelig at SF og K var i mot bedriften men jeg skjønner det nå.
Det var ei tid med venstrefolk og med a endelser som ( vi må støtte arbeidera i kampa mot bedrifta) populært språk
Da Glamox gikk godt startet han et metallstøperi og der jobbet jeg en sommer uten vern av noe slag og snytte svart snør etter arbeidstid og spyttet svart.
Etter dett startet han dumperfabrikk, Moxy, kjempegod hjullaster men da startet problemene for alvor. Han hadde for lite penger og fikk begrenset kreditt og måtte selge den fabrikken til Brødrene Brown,(England) som igjen solgte videre til Hundai men nå Doosan, Korea, og fabrikken lever i beste velgående utenfor Molde.
Jeg har stor respekt for slike tiltakshavere og det bør alle ha etter min mening.
Glamox og Doosan gjør det veldig bra i dag. Grunnleggeren er død for flere år siden. Ble ikke overtatt som familieforetak.
(jeg går ikke god for alle detaljer men ca, slik var det og sikkert mye mer å si om denne historien)

 

[I_L]

Tja, hva er alternativet da? Jage ut kapitalen og sysselsette leverandørindustrien til olje og gass med subsidierte flytende vinduturbiner i nordsjøen?

Å ikke tenke at "maximizing profit for the shareholders" er den viktigste oppgaven for ledelsen i et samfunn, er en begynnelse. Selv om det kanskje er den viktigste oppgaven for ledelsen i en bedrift.

 

[Disqutabel]

Prøver et lite eksempel, forståelig for de fleste.
Fra nabokommunen til Molde by, Fræna nå Hustadvika, kom det en fattig mann. Birger Hatlebakk, og gikk på gymnas i Molde. Hans eldre søster hadde greid å bli lærerinne og var enslig og kunne hjelpe sin bror økonomisk så han tok reallinjen på 2 år, og så elektrolinja på NTH. Etter det vendte han tilbake til Molde, gjorde en oppfinnelse (glamoxering eller noe som jeg ikke vet noe særlig om) Han startet fabrikk og hadde etterhvert 1000 ansatte, laget varmeovner og lysarmatur og fikk solgt overalt, mye eksport. Han var litt spesiell og gikk i byen noen ganger og så på ungdom og snakket med de og tilbydde de arbeid. Jeg fikk også tilbud en gang men da gikk jeg på realskolen.(ca 1968)
Bedriften Glamox gikk bra og han utvidet virksomheten til noen nabosteder hvor arbeidstakere som hadde ledig tid kunne stemple inn og ut etter som det passet deres øvrige hverdag.
Han møtte etterhvert endel motstand fra Finn Gustavsen og R. Larsen på tinget som hadde store motforestillinger mot at en mann skulle skalte og valte med 1000 arb. plasser. Hatlebakk var på NRK en gang og tilbydde disse 2 herrer en jobb i Glamox hvor de kunne får salgsoppgaver i Europa i konkurranse med Phillips og AEG, og i USA med General Electric. (litt sånn for morro dette da).For meg var det helt uforståelig at SF og K var i mot bedriften men jeg skjønner det nå.
Det var ei tid med venstrefolk og med a endelser som ( vi må støtte arbeidera i kampa mot bedrifta) populært språk
Da Glamox gikk godt startet han et metallstøperi og der jobbet jeg en sommer uten vern av noe slag og snytte svart snør etter arbeidstid og spyttet svart.
Etter dett startet han dumperfabrikk, Moxy, kjempegod hjullaster men da startet problemene for alvor. Han hadde for lite penger og fikk begrenset kreditt og måtte selge den fabrikken til Brødrene Brown,(England) som igjen solgte videre til Hundai men nå Doosan, Korea, og fabrikken lever i beste velgående utenfor Molde.
Jeg har stor respekt for slike tiltakshavere og det bør alle ha etter min mening.
Glamox og Doosan gjør det veldig bra i dag. Grunnleggeren er død for flere år siden. Ble ikke overtatt som familieforetak.
(jeg går ikke god for alle detaljer men ca, slik var det og sikkert mye mer å si om denne historien)

Det var litt flere sider ved godeste Hatlebakk. At han var en foretaksom kar, hersker det liten tvil om, men han kom veldig på kant med dem som ønsket å organisere seg, og da han på et tidspunkt gikk til det skritt å sparke de tillitsvalgte i bedriften, ble det et aldri så lite helvete. Det hører med til historien at de ansatte vant fram; dette var på 70-tallet, da AKP-ml hadde makta i mang en lokal fagforening, så det var nok ikke så enkelt å være industrileder den gangen, heller....

 

[Stein 99]

Ja, han prøvde i startfasen å holde lønninger lave, det var velkjent . Men AKP ml har vel ikke særlig glorie i sin historie,
Og han hadde motstand ja hele veien etterhvert som det gikk bra med bedriften. Også AP politikere var i mot ham
Og det er kjent at han ikke likte motargumenter mot sine egne ideer. Det var hans bedrift dette og ikke andres.

 

[Stein 99]

Og så aner jeg at selv nå i dag ytrer du en viss uvilje mot en slik foretaksmann og refererer til AKP-ml sin heroiske aktivitet mot en bedrift i oppstartfase.
Der har jeg en annen holdning så er det sagt.

 

[Hønndjevelen]

Vedum har vært i New York, og der lukta det hasj og dritt som han sa.
Jeg har vært på Stange, og der lukta det himkok (som salige Oddvar Nordli sa: Denna har døm itte vøri hældi med) og kumøkk.

 

[Trane]

Full stans i togtrafikken på Oslo S

Full togstans grunnet signalfeil skapte kaos i togtrafikken mandag ettermiddag. Ekteparet Olav M. Joli (61) og Siri Joli (61) har gitt opp å komme seg hjem.

www.vg.no

Heldigvis har Vy i sommer svidd av noen millioner på å fortelle oss at alt blir meget bedre.
I 2028.
Når Flytoget er nedlagt.

 

[Voff]

Heia Norge:


https://www.nrk.no/nordland/vurderer-a-legge-ned-den-helt-nye-skolen-pa-gimsoy-1.17100761


Hører med til historien at de bygde ny skole i nabobygda for få år siden...

 

[PederP]

Malte over kunstverk: - Sjokkerende

Utestedet Grisen får så hatten passer etter at de malte over kunstverk i forbindelse med restaurering.

borsen.dagbladet.no

 

[hogen]

Norske selskaper sakker etter: Spotify mer verdt enn Equinor | DN

Av de 30 største børsnoterte selskapene i Norden, er det kun to norske igjen. Både staten og bedriftene svikter der Mario Draghi vil ha storsatsing.

www.dn.no