Da mangler vi vel bare strømstøtte til bedriftene? Alle de små håndverkerbedriftene; bakeren på hjørnet, slaktermesteten med fem driftige ansatte. Kort sagt alle de som utgjør Næringslivet i Norge. Hva har du sagt er det viktigste for næringslivet? Forutsigbarhet, forutsigbarhet, forutsigbarhet. Så strømstøtte it is.I dette tilfellet synes jeg strømstøtteordningen er et bra kompromiss mellom alle motstridende hensyn. Den beskytter forbrukerne mot plutselige pristopper, uten å pålegge dem en unødvendig høy fastpris når markedsprisen er lav, samtidig som det er et prissignal som gjør det lønnsomt å tilpasse forbruket der det er lett å gjøre det. Det sterkeste prissignalet er nok avisoppslagene om markedsprisen uten at det slår gjennom til privatpersoners lommebok.
Man kan selvsagt diskutere både innslagspunkt og prosent, og man kan mene at dette «privatiserer gevinsten og sosialiserer tapene» når statskassen bare tar risikoen den ene veien, men gitt at både fortjenester og avgifter går i samme statskasse kan man like gjerne se det som en overskuddsdeling med kundene. Jeg synes regjeringen kom frem til en bra ordning på ganske kort tid her.
Jeg skal med glede kritisere både Støre og Vedum (se der, nevnt!) når det er noe å kritisere dem for, men jeg bør kanskje nevne dem ved navn når jeg synes de har gjort en bra jobb også.
Argumentet om å «take back control!» (ved å vurdere å legge frem et forslag til AP’s landsmøte…) overlater jeg til råpopulistene.
At man med alle krykkene til slutt ender opp med noe som til forveksling ligner et system med politisk fastsatt makspris for innenlands strømsalg er ikke riktig. Man kan fremdeles holde seg med riktig mange selgere, meglere, analyse- og pr-folk. Utbytte blir det og sveitsere blir det.