Alt til hus og bolig Strømprisene?

[Odd J]

I dette tilfellet synes jeg strømstøtteordningen er et bra kompromiss mellom alle motstridende hensyn. Den beskytter forbrukerne mot plutselige pristopper, uten å pålegge dem en unødvendig høy fastpris når markedsprisen er lav, samtidig som det er et prissignal som gjør det lønnsomt å tilpasse forbruket der det er lett å gjøre det. Det sterkeste prissignalet er nok avisoppslagene om markedsprisen uten at det slår gjennom til privatpersoners lommebok.

Man kan selvsagt diskutere både innslagspunkt og prosent, og man kan mene at dette «privatiserer gevinsten og sosialiserer tapene» når statskassen bare tar risikoen den ene veien, men gitt at både fortjenester og avgifter går i samme statskasse kan man like gjerne se det som en overskuddsdeling med kundene. Jeg synes regjeringen kom frem til en bra ordning på ganske kort tid her.

Jeg skal med glede kritisere både Støre og Vedum (se der, nevnt!) når det er noe å kritisere dem for, men jeg bør kanskje nevne dem ved navn når jeg synes de har gjort en bra jobb også.

Argumentet om å «take back control!» (ved å vurdere å legge frem et forslag til AP’s landsmøte…) overlater jeg til råpopulistene.

Da mangler vi vel bare strømstøtte til bedriftene? Alle de små håndverkerbedriftene; bakeren på hjørnet, slaktermesteten med fem driftige ansatte. Kort sagt alle de som utgjør Næringslivet i Norge. Hva har du sagt er det viktigste for næringslivet? Forutsigbarhet, forutsigbarhet, forutsigbarhet. Så strømstøtte it is.

At man med alle krykkene til slutt ender opp med noe som til forveksling ligner et system med politisk fastsatt makspris for innenlands strømsalg er ikke riktig. Man kan fremdeles holde seg med riktig mange selgere, meglere, analyse- og pr-folk. Utbytte blir det og sveitsere blir det.

 

[weld77]

Da mangler vi vel bare strømstøtte til bedriftene? Alle de små håndverkerbedriftene; bakeren på hjørnet, slaktermesteten med fem driftige ansatte. Kort sagt alle de som utgjør Næringslivet i Norge. Hva har du sagt er det viktigste for næringslivet? Forutsigbarhet, forutsigbarhet, forutsigbarhet. Så strømstøtte it is.

At man med alle krykkene til slutt ender opp med noe som til forveksling ligner et system med politisk fastsatt makspris for innenlands strømsalg er ikke riktig. Man kan fremdeles holde seg med riktig mange selgere, meglere, analyse- og pr-folk. Utbytte blir det og sveitsere blir det.

Strømstøtte, slik den er strukturert i Norge er for de fleste praktiske formål en call-opsjon - altså et finansielt derivat der man får utbetalt differansen mellom det som kalles strike (70 øre eller hva de nå er) og den faktiske prisen, men samtidig så betaler man markedsprisen dersom denne er lavere enn innslagspunktet. Så kjøper man strøm i det underliggende markedet mens derivatet man eier sørger for at totalen maks blir strikenivået (de samme 70 ørene). Denne opsjonen har man fått i gave fra den konglige norske stat fremfor å måtte betale ganske mye for den i markedet.

Dersom man skal ha en fastpris så kan det forstås som at man fortsatt kjøper strøm i det vanlige markedet, men så har man et derivat på toppen der man betaler en fast pris og mottar den flytende prisen uansett hva den er. De to flytende komponentene her (kjøp i markedet og flytende ben i swappen) kansellerer hverandre ut og netto betaler man en fastpris.

Det er altså ingen ting i veien for å ha et underliggende marked og ved hjelp av ting som i praksis er derivater kan gi sluttbruker ting som en fastprisavtale eller en avtale med garantert makspris. Det er samme måte du kan få fastrente på boliglånet ditt på for øvrig.

I motsetning til hva som er populært å tro så er ikke kraftmarkedet noe som er laget for å på sikt drive opp prisen på kraft, gi lekeplass for tradere eller generelt rævkjøre forbrukere. Fremfor alt er det et system for å sørge for at produksjion matcher etterspørsel til enhver tid og at denne etterspørselen møtes på mest mulig effektiv måte og til lavest mulig pris. Gitt systemet med marginalprising vi har vært innom noen ganger så brukes først de billigste kildene (uregulerbar fornybart) og så fyrer man opp stadig dyrere kraft for å møte etterspørsel. Det dyreste kraftverket i denne rekken setter prisen i markedet, det som er enda litt dyrere får ikke produsert eller solgt noesomhelst.

 

[Hardingfele]

Det er selvsagt helt i orden at strømprisene varierer vilt, for det går bra til slutt.

Eller?

En del næringer har desember som måneden der de får inn det de trenger for at det skal gå rundt.

For slakteriet Jens Eide er det som skjer nå en katastrofe.Tilsvarende for gartnerier, bakere og mange andre.

Men det ordner seg jo, for vi som tror at man kunne hatt en annen ordning er jo idioter, og næringene som er avhengige av stabile strømpriser, for å sikre forutsigbarhet i virksomheten, får bare finne seg i å ta en for markedslaget.

Betaler blodpris for å lage medisterkaker: – Tar helt av

Slakter Jens Eide trodde strømkrisen var tilbakelagt. – Verre enn noen gang.

e24.no

Strømprisen blir på over 13 kroner kilowattimen inkludert avgifter i den dyreste timen i det dyreste prisområdet, som er Sørvest-Norge.

Der holder Jens Eide AS til. Slakteriet forbereder seg til jul – det er høytid og høysesong, og høy strømpris.

– Alt vi produserer i dag blir et tapsprosjekt. Det er en dag med tap i hele verdikjeden. Men vi kan jo ikke utsette produksjonen i påvente av lavere strømpris. Julen venter ikke på oss, sier Eide.

Dyrene som kommer til dem, skal gjennom hele verdikjeden. De kjøles ned, varmes opp, kokes, tørkes og kjøles ned igjen.

– Alle prosessene er ekstremt strømkrevende. Og så skal det i en ubrutt kjølekjede etterpå.

 

[Asbjørn]

Da mangler vi vel bare strømstøtte til bedriftene? Alle de små håndverkerbedriftene; bakeren på hjørnet, slaktermesteten med fem driftige ansatte. Kort sagt alle de som utgjør Næringslivet i Norge. Hva har du sagt er det viktigste for næringslivet? Forutsigbarhet, forutsigbarhet, forutsigbarhet. Så strømstøtte it is.

Har vært der i et par år allerede.

Regjeringens strømtiltak

Regjeringen har innført en rekke midlertidige støtteordninger som hjelp til å håndtere de rekordhøye strømprisene. Her får du en oversikt over alle støtteordningene og hvor mye som er bevilget.

www.regjeringen.no

Nå kommer hjelpen til de mest strømutsatte bedriftene

16. september la regjeringen fram en pakke med blant annet lånegarantier og en ny energitilskuddsordning for næringslivet som skal hjelpe strømintensive bedrifter i en overgangsperiode. Ordningene vil kunne hjelpe om lag 20 000 bedrifter i områder med spesielt høye strømpriser.

www.regjeringen.no

Bedrifter har langt større muligheter til å hedge fremtidige strømpriser enn hva privatpersoner har, på samme måte som med valutakurser, så gjennomsnittsnivået over tid er viktigere enn variasjoner fra dag til dag og time til time.

 

[Aurora]

Nettopp!! " Det er altså ingen ting i veien for å ha et underliggende marked og ved hjelp av ting som i praksis er derivater kan gi sluttbruker ting som en fastprisavtale eller en avtale med garantert makspris. " - og det er slik markedet burde fungere innenlands, og ikke det politisk koonstruerte misfostret vi har fått..

Vi har en infrastruktur i landet som nesten inntil 100% er basert på elektrisk oppvarming - med noen få unntak der hvor man feks har bygd ut fjernvarme, - noe man også har unnlatt å gjøre der hvor det kunne vært aktuelt nettopp fordi vi har hatt forutsigbare og relativt lave strømpriser som har gjort slik utbygging ulønnsomt.
Dagens strømstøtte er på en måte OK, men medfører en masse tøvete byråkrati i beste politikerstil, i stedt for å vedta en maks.pris - og ferdig med det - så får strømleverandørene rydde opp kulissene. Det vil vel også overflødiggjøre alle disse tullete "strømtraderselskapene" med ett øre her og ett øre der...
Jeg hadde et regnestykke for en god del sider siden, hvor jeg viste til slutten av 80-tallet hvor de fleste hadde H3-tariff, dvs med fastabonnement og overforbruk.. På slutten av 80-tallet betalte vi 7-8 øre for fastdelen og 23-25 øre for overforbruket... dette tilsier en inflasjonsjustert pris i dag på 45-50 øre, - som også flere har foreslått som makspris..... men det krever selvsagt en politisk vilje som tydeligvis ikke er tilstede i dag - hos noen av "styringspartiene".....
Jeg tror også de aller fleste forstår hva "markedsregulering" innbærer, og det er overhodet ikke nøvendig å drive side opp og side ned med idiotforklaringer av de som mener at dagens system er forkastelig gitt den infrastruktur vi har. En maxprisordning ville også skjerme små og mellomstore bedrifter som idag ikke omfattes av støtteordninger eller store fastprisavtaler som industrien har... Låneordninger for småbedrifter for å betale strømregninga er rett og slett en politisk fallitterklæring...

 

[Odd J]

Er ikke strømstøtte til bedrifter skikkelig konkurransevridende? Strøm er jo bare en råvare man kjøper på linje med andre råvarer. Deal with it eller dø. Hva tenker Eftas overvåkingsorgan om sånt fanteri som strømstøtte?

Dessuten: hvis formålet med markedspris på strøm er å regulere tilbud og etterspørsel; hvordan vil strømstøtte til bedriftene slå ut for reguleringen? Man får jo da aktører som kjøper strøm på et tidspunkt de ikke skulle ha kjøpt strøm fordi de egentlig ikke har råd Et tidspunkt det er viktig at det ikke blir kjøpt for mye strøm generelt. Blir ikke mye regulering av slikt. Typisk sosialistisk overstyring. Det blir bedre med Erna som nok fjerner krykkene slik at markedet får virke. Blir det tynt med småbedrifter så kan vi jo alltids selge strøm til Tyskland.

 

[Aurora]

Jeg skjønner jo ironien i dette, men små og mellomstore bedrifter er faktisk i stor grad det som er ryggraden i norsk arbeidsliv - utover en stadig økende og stadig mer skakkjørt offentlig sektor... Kommune-Norge sliter faktisk også tildels tungt med dagens absurde ordninger. Hvis EU-landet Finnland kan ha fast- eller makspris, så kan jo Norge også.. så ble det jo også politisk avklart på et tidlig tidspunkt i galskapens tidsalder at hverken EU eller ACER sto i veien for en tilpasset strømprisordning.. Det kan jo bli spennende å se hva svenskene ender opp med, nå som de også har innsett at "systemet er sjukt" .....

 

[Odd J]

Vi må få Kongene av regneark her inne til snarest å sette opp et plausibelt oppsett for posten Strøm i neste års budsjett for småbedriftene våre! Blir det 25 øre? 1,97? 5.68? Et sted på veien blir tallene røde for veldig mange.

Forutsigbarhet er viktig, er det blitt sagt.

Men religiøse folk er det ikke lett å snu på.

 

[Aurora]

Nei, til det er nok troen på den store frelseren "Markedet" så fastgrodd at intet annet er gangbart....

 

[jane]

Gitt systemet med marginalprising vi har vært innom noen ganger så brukes først de billigste kildene (uregulerbar fornybart) og så fyrer man opp stadig dyrere kraft for å møte etterspørsel. Det dyreste kraftverket i denne rekken setter prisen i markedet, det som er enda litt dyrere får ikke produsert eller solgt noesomhelst.

Akkurat dette er vel i høy grad med på å bidra til at prisene får ekstreme utslag?
Må det være slik? Prisingen ut i markedet kunne vel like gjerne gjenspeilet miksen av billig og dyr kraft og ikke bare den dyreste.
Er det noen spesielle fordeler med dagens prissetting?

 

[weld77]

Akkurat dette er vel i høy grad med på å bidra til at prisene får ekstreme utslag?
Må det være slik? Prisingen ut i markedet kunne vel like gjerne gjenspeilet miksen av billig og dyr kraft og ikke bare den dyreste.
Er det noen spesielle fordeler med dagens prissetting?

Ja, at produksjon møter tilbud. I scenariet du skisserer så vil de "dyrere" ikke produsere og da må forbruk ut til man treffer et annet og lavere ekvilibrium.

Du har rett i at det kan gi ekstreme utslag. På dager som de forrige så har det enormt mye å om man stadig må fyre opp dyrere og dyrere saker, disse har veldig høy produksjonskostnad og bare litt endringer i f.eks vindkraftproduksjon kan flytte prisen flere kroner ned.

Her er en illustasjon (stilisert, trur eg) som viser effektene. Her er det altså behov for 70GW produksjon og prisen blir ca 75 Euro / MWh. Dersom renewables (lengst til venstre) øker så dekkes behovet med stadig rimeligere fossile kilder, og motsatt når det går andre veien. Når man må til med oljefyrte kraftverk er all bets off som de sier.

 

[Polka]

Amerikanske tilstander i at det som betyr noe for folk er ting som egentlig ikke betyr særlig mye for folk.
Well played, FrP, well played.

Og @pedal med en slam dunk.

Du forstår vel at 13 kroner pr. kilowatt får konsekvenser for ganske mange? Det er ikke bare til fast bolig det trengs strøm.

 

[jane]

I scenariet du skisserer så vil de "dyrere" ikke produsere og da må forbruk ut til man treffer et annet og lavere ekvilibrium.

Hvorfor vil de ikke det?
De, og alle andre, skal jo fortsatt få den prisen de forlanger, men markedsprisen ville blitt en vektet miks av alle produsentprisene.

Edit:
I figuren din er «power price» en max-funksjon av hvor du er på x-aksen. En annen variant er at dette hadde vært en snitt-funksjon eller integral om du vil.

 

[weld77]

Hvorfor vil de ikke det?
De, og alle andre, skal jo fortsatt få den prisen de forlanger, men markedsprisen ville blitt en vektet miks av alle produsentprisene.

Enig i første instans, men dersom etterspørselen øker (som den vil med f.eks snittpris) så vil man også trenge mer produksjonskapasitet og flytte seg enda lengre til høyre (opp i pris) for å dekke den økte etterspørselen. Dersom man flytter seg så langt at det ikke finnes nok produksjonskapasitet så må noe kobles ut, ved marginalprising så er den mekanismen i praksis overlatt til markedet for å redusere etterspørsel gjennom prismekanismen.

Om vi tar 2022 som eksempelet så var det fundamentale problemet mangel på gass. Ved betydelig lavere kraftpriser (f.eks snittpris) ville etterspørselen blitt høyere men det ville ikke blitt noe mer gass tilgjengelig av den grunn.

Et av de større problemene med marginalprising, da utover prisene ut til konsument det kan resultere i som vi har sett, er også at det fort medfører at noen tjener sinnvakt mye penger siden de får den høye prisen men har svært lav eller ingen marginal produksjonskostnad. I Norge er sånn sett dette problemet noe mindre enn andre steder siden det aller meste tilfaller det offentlige som kan dele det ut i ymse former men det var nok av tilfeller i Europa på innføring av ymse særskatter på energiprodusenter som hadde windfall profits som man sier.

 

[Valentino]

Du forstår vel at 13 kroner pr. kilowatt får konsekvenser for ganske mange? Det er ikke bare til fast bolig det trengs strøm.

Tråden har allerede vært innom at småbedrifter godt kunne hatt en type strømstøtte de også. Hva gjelder oppvarming av innkjøringen til hytta på Sinnes mener jeg at leken/steken passer bra.

 

[ptb]

^ Og derav kunne man med fordel hatt et to-prissystem med «normalforbruk» og «overforbruk», noe likt det var før.
Både for hustander og fritidsboliger.
Vil man holde 25 grader i poolen, 36 grader i jacussien og ha det isfritt i innkjørselen, samtidig med innetemp på 25 grader og lang dusj for 4 pers 2 ganger pr dag hele vinteren, så gjerne for meg - men da kan det godt koste også.

 

[weld77]

Du forstår vel at 13 kroner pr. kilowatt får konsekvenser for ganske mange? Det er ikke bare til fast bolig det trengs strøm.

Tror vel ikke det er fryktelig mange hvor prisen noen få timer i løpet av året er hva som velter de over ende. Det var ikke måte på hvor mye konkurser og kriser det skulle bli etter balubaet i 2022 men selv det ser ut til å ha gått tålelig greit selv om det selvsagt gikk utover bunnlinja til mange og var medvirkende til inflasjonen her i landet som andre steder. Nevnte Jens Eide hadde i fjor et overskudd på 10.5 millioner kroner av en omsetning på ca 219 mio så jeg tipper de klarer seg noenlunde greit til tross for de siste dagene. Målt i penger har også virksomhetenes andre kostnader økt mye mer som følge av generell prisstigning på alt mulig samt finansieringskostnader for de som har gjeld.

Det er ikke vanskelig å skjønne frustrasjonen, mangel på usikkerhet og problemer med konkurranse kontra energiintensive bransjer som er lokalisert i lavprisområdene, men jeg tenker også at en viss andel av jamringen er et ledd i en av de nyere norske paradegrenene - rope på hjelp fra staten. AP fremstår i disse tider som såpass desperate at de kan finne på hvasomhelst for å forsøke å redde stumpene så det er i alle fall et mulighetsrom.

 

[weld77]

^ Og derav kunne man med fordel hatt et to-prissystem med «normalforbruk» og «overforbruk», noe likt det var før.
Både for hustander og fritidsboliger.
Vil man holde 25 grader i poolen, 36 grader i jacussien og ha det isfritt i innkjørselen, samtidig med innetemp på 25 grader og lang dusj for 4 pers 2 ganger pr dag hele vinteren, så gjerne for meg - men da kan det godt koste også.

Det har vi i praksis allerede. Riktig nok i en ganske grov form, men for forbruk over 5000kWh / måned får man ingen verdens ting i støtte. Selv uten noe av det du skisserer var vi såvidt over den grensen i januar i år da det var veldig kaldt lenge i Oslo. Klokket vel inn på 5300kWh eller hva det nå var. Desember-23 var vi like under (4900kWh). Om man bor i en eldre enebolig skal det ikke veldig mye eksesse til før man hopper over grensen i vintermånedene.

At eiere av fritidsboliger får klare seg selv ser det ut til å være temmelig stor enighet om. Det hjelper nok at de langt fleste ikke eier en stor fritidsbolig med eneboligstandard som må være i det minste lunken hele vinteren og en god andel av de som har en av sorten har fort såpass greit med penger at det ikke betyr allverden om man må ut med en 10-20k mer i året.

 

[Asbjørn]

Vi må få Kongene av regneark her inne til snarest å sette opp et plausibelt oppsett for posten Strøm i neste års budsjett for småbedriftene våre! Blir det 25 øre? 1,97? 5.68? Et sted på veien blir tallene røde for veldig mange.

For ordens skyld: Jeg driver et lite vannverk for noen nabohus i Sverige. Det er min brønn og mitt pumpehus, men de årlige driftsutgiftene kommer veldig an på strømprisen. Da må jeg gjette på gjennomsnittlig strømpris ett år fremover i tid, og regne ut gjennomsnittlig driftskostnad et år bakover i tid for fakturaen. Det er ikke veldig vanskelig, siden gjennomsnittsprisen ikke varierer på langt like mye som timeprisene.

Gjennomsnittsprisen for NO2 var 95,45 øre i 2023, forresten, vs 95,56 øre i 2021.
I SE3 var det 76 øre i 2021, 60 øre i 2023, og 42 øre hittil i år.
2022 var et unntaksår både i Sverige og Norge pga krig.


Prognosene for 2025 er også lett tilgjengelige, nettopp fordi det et eksisterer et marked for future-kontrakter på dette. Putt disse tallene inn i regnearket ditt:

Legg forøvrig merke til at en fast pris på X øre/kWh, lik for hele landet, skal være bra langt under gjennomsnittlig selvkost for å unngå kokførbajnna nordlendinger.

 

[weld77]

Vi må få Kongene av regneark her inne til snarest å sette opp et plausibelt oppsett for posten Strøm i neste års budsjett for småbedriftene våre! Blir det 25 øre? 1,97? 5.68? Et sted på veien blir tallene røde for veldig mange.

Forutsigbarhet er viktig, er det blitt sagt.

Men religiøse folk er det ikke lett å snu på.

Dersom strøm er en betydelig del av kostnadene og man som bedriftseier ikke liker den usikkerheten så er det alltids en muliget å inngå en fastprisavtale. Den kan man, når man til slutt har fasiten, enten ha tjent eller tapt på isolert sett, men man får i alle fall full forusigbarhet. Det er også mulig å sikre en andel av forbruket sitt om man vil. Det er i utgangspunktet mulig å få sikret hvasomhelst, f.eks prisen i desember dersom man vet at det er en jævlig bizzi måned der mye skal produseres til jul eller noe i den retning.

Det folk og fe egentlig vil ha er det staten har gitt til privatpersoner: En makspris mens man samtidig nyter godt av at prisene tidvis kan bli svært lave. På finansspråket kalles dette som nevnt en opsjon og siden det åpenbart er en posisjon der man sitter på all oppsiden med ingen ting av nedsiden så er en av sorten verdt en del og man må følgelig betale for den dersom staten ikke gir den bort til deg.

 

[Asbjørn]

Du forstår vel at 13 kroner pr. kilowatt får konsekvenser for ganske mange? Det er ikke bare til fast bolig det trengs strøm.

Konsekvenser, ved at prisen er 13 kr/kWh i en enkelt time? Når gjennomsnittsprisen hittil i år er noen-og-førti øre pr kWh? Hvor mange kilowatt har man egentlig stående på den ene timen?

 

[Odd J]

Du etterfakturerer vel så du lander rettvendt, tenker jeg.

Problemet er at mange bedrifter ikke overlever unormalt høye strømpriser. Det er ikke bare å slå av strømmen til et fryserom fullt av kjøtt eller fisk en periode. Det er ikke bare å etterfakturere heller. Man blir rett og slett utkonkurrert av andre med billigere strøm.

Jeg vil mene at på spørsmålet om hvordan vi regulerer tilgang og etterspørsel for strøm i Norge, så er: Vi slipper markedskreftene løs på hele greia, og lar prisene variere fra time til time året rundt. Med en faktor på over 100. Cræzy dæys!!

...ikke det riktige svaret!

Siden vi lever i den tida vi gjør er det nærliggende å tro at det er andre motiver for frislippet enn å regulere.

 

[Asbjørn]

Det folk og fe egentlig vil ha er det staten har gitt til privatpersoner: En makspris mens man samtidig nyter godt av at prisene tidvis kan bli svært lave. På finansspråket kalles dette som nevnt en opsjon og siden det åpenbart er en posisjon der man sitter på all oppsiden med ingen ting av nedsiden så er en av sorten verdt en del og man må følgelig betale for den dersom staten ikke gir den bort til deg.

Eller, som de samme raljerer over når det er en bank som får en bail-out: Privat oppside, statlig nedside.

 

[weld77]

Problemet er at mange bedrifter ikke overlever unormalt høye strømpriser. Det er ikke bare å slå av strømmen til et fryserom fullt av kjøtt eller fisk en periode. Det er ikke bare å etterfakturere heller. Man blir rett og slett utkonkurrert av andre med billigere strøm.

Nå har vi tross alt en del empiri på dette, spesielt fra det herrens år 2022. Om du ser på regnskapet til omtrent en hvilkensomhelst bedrift så vil du også finne ut at det ikke akkurat er strømregnignen som har vært kostnadsdriveren de siste årene. Varekjøp, eventuell husleie, lønn og finanskostnader er omtrent uten unntak mye mye høyere. Det finnes sikkert noen der strømregninga er hva som akkurat dytter de utover stupet, man da må man nesten anta at det har vært rimelig på grensen allerede. For de langt, langt fleste virksomheter i Norge utgjør strøm en svært lav prosentandel av kostnadene. Fra en annen sfære er det, som vi også har diskutert, svært vanskelig å tro på de som prøver å late som om det er endring i formueskatt på sekundærbolig som gjør at det ikke lønner seg med utleier lengre. Det er det fremfor alt rentekostnadene som sørger for.

 

[bambadoo]

Denne siden har en ok oppstilling historisk (siste 20 år) - kan korrigere for strømstøtte, inflasjon etc.

Strømpriser før, se historiske strømpriser og strømpriser time for time fra hele Norge fra 2004 og frem til og med 2024

Full oversikt over historiske strømpriser og spotpriser med priser fordelt på år, måned, dag og timer. Se grafisk fremstilling over prisene time for time, dag og måneder.

minspotpris.no

Finnes sikkert mange andre lignende sider også

 

[PeriodeLytter]

Fremfor alt er det et system for å sørge for at produksjion matcher etterspørsel til enhver tid og at denne etterspørselen møtes på mest mulig effektiv måte og til lavest mulig pris.

Men er det slik det fungerer i praksis? Underskudd av strøm er vel nettopp det leverandørene innen denne bransjen nå tjener mest på? Der er jo ikke spesielt bra insentiv for dem til å gjøre investeringer som på sikt skaper lavere priser når bonusen er basert hvor mye man evner dra inn i kassa akkurat her og nå.

Man kan nesten si at man effektivt har flyttet dette ansvaret bort fra dem som er satt til å ordne problemet over til forbruker hvor da kun den sterkeste får tilgang. Derfor kan man vel stille spørsmål om markedskreftene er egnet til å løse dette på lang sikt? Eller om man har laget seg en ond sirkel det nå ser ut til å være vanskelig å komme seg uta av siden det virker å vankseliggjør det og skape bærekraftig ny energi.

 

[Asbjørn]

Du etterfakturerer vel så du lander rettvendt, tenker jeg.

Nei, jeg gjør ikke det. Det er ikke nødvendig, siden gjennomsnittsprisen ikke varierer så mye. Derimot har jeg kvartersmåling og spotpris inn til meg, siden mye av strømforbruket ligger på natten. Fakturaen ble en god del lavere hver måned etter at jeg fikk ny strømmåler og tilhørende abonnement.

 

[Asbjørn]

Men er det slik det fungerer i praksis? Underskudd av strøm er vel nettopp det leverandørene innen denne bransjen nå tjener mest på? Der er jo ikke spesielt bra insentiv for dem til å gjøre investeringer som på sikt skaper lavere priser når bonusen er basert hvor mye man evner dra inn i kassa akkurat her og nå.

Det må balansere hver time, minutt og sekund. Du kan ikke dra mer strøm ut av nettet enn hva som puttes inn i det. Det første som vil skje er at nettfrekvens og spenning faller, deretter blir det mørkt.

Poenget med strømmarkedet er å sikre at produsenter og forbrukere tilpasser seg hverandre. Hvis det er knapphet på strøm en time vil det lønne seg å slå av noe forbruk som kan vente, og kanskje å slå på noe reservekraft som er for dyr til å gå hver dag. Uten et marked og en pris ville det blitt veldig mange telefoner som må tas.

 

[weld77]

Men er det slik det fungerer i praksis? Underskudd av strøm er vel nettopp det leverandørene innen denne bransjen nå tjener mest på? Der er jo ikke spesielt bra insentiv for dem til å gjøre investeringer som på sikt skaper lavere priser når bonusen er basert hvor mye man evner dra inn i kassa akkurat her og nå.

Ja, det er ikke noe galt med selve markedet selv om man med god grunn kan mislike hva som popper ut av det (altså kraftprisen). Det er enorme incentiver for å investere i ny produksjon og det ser man også skjer i stor skala - bare ikke i Norge som vi har vært innom noen ganger. For investeringer er det et mye større problem om prisene blir for lave, da er det jo ingen som vil bygge ut noe dersom man ikke antar at det vil lønne seg. Siden det knappest bygges noesomehelst i Norge, ikke har blitt det de siste årene og ikke blir noe resten av dette tiåret så har jeg et inntrykk av at folk i Norge ikke er klar over hva som skjer der ute.

Det er vel allerede tegn til at solkraftgreiene kan om ikke kollapse så i alle fall få seg en knekk. Det begynner å bli ganske mange timer i løpet av årene hvor prisene er null eller negative og som kjent produserer alle slike maks nøyaktig samtidig. Så faktisk oppnådd pris vs snittpris om du vil bli rimelig dårlig.

Det er som kjent vanskelig å spå om fremtiden, men innen få år antas Tyskland - i alle fall av enkelte forståsegpåere - å ha lavere kraftpriser enn Norge. Dersom så skjer så vil det være konsekvensen av politiske valg, som det å ikke bygge ut produksjon faktisk er. Fremtidsmarkedet for kraft ser dog ut til å ligge en god del høyere for Tyskland enn for Norge frem til 2029 i alle fall så "få år" er kanskje ikke helt riktig begrep)

 

[amason]

Hvis Støre og Co vil så kan vi i morgen ha en fastpris på strøm, la oss si 40 øre kw/t verre er det ikke men Støre og Co som stort sett jobber for EU driter i alle andre enn seg selv! Kriminelt ? Landssvik ? Ikke vet jeg!

 

[weld77]

Uten et marked og en pris ville det blitt veldig mange telefoner som må tas.

Det ringes faktisk en del innimellom, men da typisk fordi ett eller annet brenner på dass. Når det er presset ringer Statnett rundt og prøver å få noen - mot til tider klekkelig betaling - til å guffe på litt ekstra. Antar samme skjer med motsatt fortegn om det plutselig er altfor mye produksjon av en eller annen grunn.

 

[JK]

Er ikke strømstøtte til bedrifter skikkelig konkurransevridende? Strøm er jo bare en råvare man kjøper på linje med andre råvarer. Deal with it eller dø. Hva tenker Eftas overvåkingsorgan om sånt fanteri som strømstøtte?

Dessuten: hvis formålet med markedspris på strøm er å regulere tilbud og etterspørsel; hvordan vil strømstøtte til bedriftene slå ut for reguleringen? Man får jo da aktører som kjøper strøm på et tidspunkt de ikke skulle ha kjøpt strøm fordi de egentlig ikke har råd Et tidspunkt det er viktig at det ikke blir kjøpt for mye strøm generelt. Blir ikke mye regulering av slikt. Typisk sosialistisk overstyring. Det blir bedre med Erna som nok fjerner krykkene slik at markedet får virke. Blir det tynt med småbedrifter så kan vi jo alltids selge strøm til Tyskland.

En kan se på strøm som en råvare, men da må en som kunde ha et valg. Slik et strømforsyning fungerer så er dette for en forbruker i Norge "take it or leave it".

I Norge er systemet ganske unikt ved at det i utgangspunktet vi forbruker som eier produksjonssystem og linjenett, og vi har mer enn nok produksjon selv, og til en kostpris på 11 øre, ikl.kanapeer og sjapis til direktørene.

Så jeg vil heller se på strømforsyningen som en samfunnskritisk infrastruktur der det ikke hører hjemme noe sted å kreve en avanse i en størrelsesorden som eiere av horehus og narkotika produsenter ville rødme av....

 

[weld77]

Så jeg vil heller se på strømforsyningen som en samfunnskritisk infrastruktur der det ikke hører hjemme noe sted å kreve en avanse i en størrelsesorden som eiere av horehus og narkotika produsenter ville rødme av....

Produsenter krever ikke en enorm avanse, men får det når det er ett eller annet veldig dyrt et sted som setter prisen. For ikke-regulerbar vannkraft tilbyr de seg å selge for minus noen få øre (må produsere for å utløse ett-eller-annet de får så de er villige til å selge litt under null). Samme greia med sol- og vindkraft. For regulerbar kraft, altså magasinbasert vannkraft så er de villige til å selge for vannverdiene sine. Eller sagt på en annen måte - om prisen er 1 kroner i dag og 10 kroner i morgen så har produsentene sent inn like produksjonsbud siden vannverdiene i seg selv ikke har endret seg. Om prisen i markedet blir lavere enn vannverdien så vil de heller spare på vannet og produserer ingen ting. Blir det høyere tjener de potensielt godt med penger som i betydelig grad til slutt tilfaller staten den ene eller andre veien - enten gjennom direkte eierskap eller via skattesystemet.

Samme greia for andre kraftformer, man byr sin marginale produksjonskostnad. Om man er et gasskraftverk så er denne rimelig nok i betydelig grad satt av prisen på gassen man brenner og den blir høyere jo mindre energieffektivt kraftverket er.

 

[Odd J]

JK: Helt enig!

 

[Asbjørn]

en kostpris på 11 øre, ikl.kanapeer og sjapis til direktørene.

Det er jo ikke det, men snarere 42-42 øre/kWh for vann- og vindkraft om kraftverkene også skal vedlikeholdes. Pluss elavgifter og moms blir det et sted rundt 75 øre til konsument.

 

[PeriodeLytter]

weld77, @Asbjørn - Ja, det er jo hele poenget mitt. Nåværende modell virker gi dårlige insentiver for utbygging. Nettopp fordi markedet bestemmer pris vil man på sikt få enda lenger perioder med minuspriser.

Konsekvensene av det kan være nedleggelser, eller mer sannsynlig at staten gir motsatt strømstøtte. Som forbruker da ender med å betale som fastpris på strøm gjennom avgifter.

 

[Aurora]

Nå var vel vedlikehold generelt betydelig mer omfattende for 30-40 år siden, og de tjente jo penger da også.. I dag er jo bare ordet "vedlikehold" nærmest for et skjellsord å regne i mange sammenhenger, ettersom det også er synonymt med utgifter....

 

[weld77]

weld77, @Asbjørn - Ja, det er jo hele poenget mitt. Nåværende modell virker gi dårlige insentiver for utbygging. Nettopp fordi markedet bestemmer pris vil man på sikt få enda lenger perioder med minuspriser.

Igjen, i den virkelige verden bygges det ut masse ny kraftproduksjon. Det er også stor vilje til det i Norge (vindkraft på land) men politikere sier njet. Vindkraft på land er lønnsomt helt uten subsidier og er velkjent og veletablert teknologi.

Dersom, rent Hypotetisk Statkraft ikke vil bygge ut noe så vil noen andre gjøre det dersom de mener det er lønnsomt. Men her i landet får de ikke lov. Politisk styring, om du vil.

Det som virkelig er drepen for utbygging er forventninger om vedvarende veldig lave priser. Da vil ingen investere. Et munnhell i råvaremarkedene er at "the best cure for high prices is high prices" - altså jo høyere priser jo mer attraktivt å produsere mer og dermed øke tilbudssiden.

 

[PeriodeLytter]

Igjen, i den virkelige verden bygges det ut masse ny kraftproduksjon. Det er også stor vilje til det i Norge (vindkraft på land) men politikere sier njet. Vindkraft på land er lønnsomt helt uten subsidier og er velkjent og veletablert teknologi.

Dersom, rent Hypotetisk Statkraft ikke vil bygge ut noe så vil noen andre gjøre det dersom de mener det er lønnsomt. Men her i landet får de ikke lov. Politisk styring, om du vil.

Evner du forklare hvordan man tjener penger på slik utbygging? Er dagens kortere strømpeaker faktisk nok til å gi avkastning pr. i dag på et nytt anlegg? Eller er det kortsiktig pengeflyt/subsidier under selve utbygging som skaper interesse?

 

[ptb]

Det har vi i praksis allerede. Riktig nok i en ganske grov form, men for forbruk over 5000kWh / måned får man ingen verdens ting i støtte.
At eiere av fritidsboliger får klare seg selv ser det ut til å være temmelig stor enighet om. Det hjelper nok at de langt fleste ikke eier en stor fritidsbolig med eneboligstandard som må være i det minste lunken hele vinteren

Er klar over taket, men strømstøtten er en midlertidig løsning.

Mht hytter så er en del innrettet slik at noe varme må stå på for frostsikring.