Alt til hus og bolig Strømprisene?

[Aurora]

Et sidesprang i denne søte juletid, hvor det skal lages sylte, rull etc...noen spurte et sted hvor man kan kjøpe salpeter, som brukes til å bevare rødfargen på kjøtt ( salpeter aka kaliumnitrat... ikke nitrittsalt)... På norsk apotek koster en boks på 90g 442kr... dvs nesten 5000 kr /kilo... I Tyskland koster en pose på 900gr ca 10,50€..dvs ca 150 kr/kg.... Jeg regner med at politikerne nå også innvilger salpeterstøtte....

 

[Asbjørn]

Men i en mye mindre størrelsesorden. Hadde folk passert en bom 100 ganger om dagen så hadde du hatt et poeng.

På hvilken måte er forskjellen mellom 22 kr og 0 kr mindre enn forskjellen mellom 13 kr og 0,50 kr når det siste til og med bare gjelder en enkelt time i løpet av et helt år, ikke hver eneste j..a dag når folk må til jobb og rekke å hente i barnehage? For en alminnelig pendler blir det noen hundre fler bompasseringer i løpet av året enn det blir timer med skyhøye strømpriser.

 

[Polka]

På hvilken måte er forskjellen mellom 22 kr og 0 kr mindre enn forskjellen mellom 13 kr og 0,50 kr når det siste til og med bare gjelder en enkelt time i løpet av et helt år, ikke hver eneste j..a dag når folk må til jobb og rekke å hente i barnehage?

Dette er faste priser, det koster enten 22 eller 0 kroner hele tiden, det koster ikke 22 en dag og så 590 en annen. Det er ikke en god sammenligning synes nå jeg, men jeg skjønte poenget ditt.

 

[ptb]

Jeg ser også mye kritikk av dagens strømsystem, men veldig veldig få forslag til noe som liksom skulle fungere bedre, bortsett fra tomme floskler om «politisk styring» og å «ta tilbake kontroll». Konkrete forslag fra din side?

Politisk styring og prioritering må til.
Bygge ut infrastruktur som sikrer kapasitet i nettet. Oppgradering av eksisterende kraftverk, som noen steder også kan bygges ytterligere ut. Starte utbygging av flere «små» vannkraftverk og et og annet større. Ja, inngrep i miljøet, men mindre inngrep i naturen enn det vindmølleparker utgjør - i tillegg til de andre negative sider med vindmøller.
Legg havvindsprosjekter på is, til fordel for å bruke milliardene på det ovennevnte.
Si nei til kraftkrevende «dusteindustri» som f.eks. datasentre - som ikke gir noe verdiskapning tilbake.
Det er kun et par ting.

Men, staten er jo best tjent med å fortsette dagens spor - og vi betaler regninga, uansett.

 

[4-string]

Om den ikke er delt så her kommer den.
Har får han så hatten passer.
Jævla bra av NRK.

https://www.facebook.com/video.php?v=547968071442768

Her sitter energiministeren og sier de har sagt nei til flere utenlandskabler for å unngå mer prissmitte enn vi allerede har - jeg mener da å ha hørt et antall ganger at prissmitte fra disse utenlandskablene ikke er noen problemstilling.

 

[JK]

Det er jo ikke det, men snarere 42-42 øre/kWh for vann- og vindkraft om kraftverkene også skal vedlikeholdes. Pluss elavgifter og moms blir det et sted rundt 75 øre til konsument.

Du må holde "Det grønne vanviddet" utenfor. Norsk Vannkraft har en estimert gjennomsnittlig produksjonskost på rundt 11øre. Noen bruker 12øre som snitt. Når da en forbruker i Norge må betale over 12kr, da inkl. nettleie, som også er blitt en vanvittig ekstra beskatning, er det hinsides!

Og det er ikke noe om og men og forklaringer og bortforklaringer. Dette er tallene, og vil en forstå hvor gærnt hele strømproblematikken er foreslår jeg å lese seg opp hvordan dette utviklet seg fra Roar Brunborg fikk ideen på midten av 80`taller til utenlandskablene gjorde at galskapen virkelig tok av. Hele greia er helt hinsides med kjøp og salg av børser, løgn og bedrag av byråkrater og politikere i media, penger som flyter, og i dag industri og småbedrifter som går konkurs.

 

[PeriodeLytter]

Det er da ikke spesielt vanskelig. Gjennomsnittlig produksjonspris for vannkraft og vindkraft på land er ca 42-43 øre/kWh. Når gjennomsnittsprisen hittil i år ligger ca der er det lønnsomt. Det eneste man behøver å tro på for å forsvare et slikt prosjekt er at gjennomsnittsprisene ikke blir vesentlig lavere i årene fremover og at skatteregimet ikke plutselig endres. Prisene i noen korte timer er ikke spesielt interessant, spesielt ikke for vindkraft, siden de timene med høye priser nærmest pr definisjon er timer hvor det ikke blåser og derfor ingen vindkraft å selge.

Hvis man ser på NVE's tall for produksjonskostnader vil man også se at solar kan være lønnsomt med en del subsidier, mens sånt som atomkraft og havvind er håpløst dyrt med dagens priser. Strømprisene må bli mye høyere for å forsvare investeringer i slikt.

Kostnader for kraftproduksjon - NVE

Jeg finner det sannsynlig at dagens modell i "all fremtid" vil kreve "underproduksjon" for å holde prisene oppe på nødvendig nivå for å fortsatt fungere selvregulerende. Og som du påpeker det er ikke nok penger i omløp med dagens produksjon/forbruk til å gjøre alvor av planene som verserer her på berget og i utlandet.

I praksis fungerer modellen slik at vi som sluttbruker vil oppleve status que samme om vi bygger ut eller ikke siden all utbygging krever tilsvarende økt forbruk alt annet likt. Derfor kan vi kun forvente at det blir værre og neppe noengang bedre enn vi har det akkurat nå. Skål på den

 

[JK]

Nå var vel vedlikehold generelt betydelig mer omfattende for 30-40 år siden, og de tjente jo penger da også.. I dag er jo bare ordet "vedlikehold" nærmest for et skjellsord å regne i mange sammenhenger, ettersom det også er synonymt med utgifter....

Myndighetene beskatter opprinnelseskraftverkene så hardt at det er ikke marginer til større utbedringer. Fylker og kommuner tar utbyttene så det ikke er noe igjen.

Et lite paradoks. Jeg hadde en kollega som sammen med andre landeiere inni en fjord på Møre fikk etter mye om og men fikk bygget et lite minikraftverk. Som eier av kraftverket (bonde som trenger en del kraft), ble det så dyrt (beskatning) å bruke egen kraft at de blir forsynt av kraftlaget, og må selge alt de produserer

 

[Asbjørn]

Du må holde "Det grønne vanviddet" utenfor. Norsk Vannkraft har en estimert gjennomsnittlig produksjonskost på rundt 11øre. Noen bruker 12øre som snitt. Når da en forbruker i Norge må betale over 12kr, da inkl. nettleie, som også er blitt en vanvittig ekstra beskatning, er det hinsides!

En forbruker i Norge må ikke betale over 12 kr, siden staten tar 90 % av alt over 91,25 øre. For å komme frem til 12 kr/kWh inkl nettleie må du gå ut fra noen som bruker veldig få kWh, slik at nettleien blir en stor andel av kostnaden.

Produksjonskostnaden for vannkraft er ifølge NVE ca 43 øre/kWh, landbasert vindkraft 42 øre/kWh i gjennomsnittlig produksjonskostnad over hele kraftverkets levetid.
Kostnader for kraftproduksjon - NVE

 

[Tweedjakke]

En forbruker i Norge må ikke betale over 12 kr, siden staten tar 90 % av alt over 91,25 øre.
Produksjonskostnaden for vannkraft er ifølge NVE ca 43 øre/kWh, landbasert vindkraft 42 øre/kWh i gjennomsnittlig produksjonskostnad over hele kraftverkets levetid.
Kostnader for kraftproduksjon - NVE

NVE-tala er inkludert utbyggingskostnader (og for den del avviklings-slike), ikkje sant? Medan 11 øre/kWh er driftskostnad for kraftverket pr kWh?

NVE-tala gjev openbert meining når ein skal samanlikna ulike typar kraftutbygging her vi står no, men det er ikkje like openbert for meg kva som er rett tal når det er snakk om kostnaden ved å driva femti år gamle kraftverk.

 

[JK]

En forbruker i Norge må ikke betale over 12 kr, siden staten tar 90 % av alt over 91,25 øre. For å komme frem til 12 kr/kWh inkl nettleie må du gå ut fra noen som bruker veldig få kWh, slik at nettleien blir en stor andel av kostnaden.

Produksjonskostnaden for vannkraft er ifølge NVE ca 43 øre/kWh, landbasert vindkraft 42 øre/kWh i gjennomsnittlig produksjonskostnad over hele kraftverkets levetid.
Kostnader for kraftproduksjon - NVE

NVE, Statkraft og Statnett var gutta boys som sammen proklamerte eplekjekke sammen med politikerne at å strekke kabler til kontinentet ville gi en prisøkning på 2-3øre. De har like mye troverdighet som en gledespike som påstår hun er jomfru. De surrer og bløffer så mye med tall som trenger for å få det som de vil.

Lette på sidene til energidepartementet (Olje og Enegidepartementet), men fant ikke dette på deres sider, men i lenken under som er fra 2022 er produksjonsprisen på vannkraft 11,77øre.
I 2024 er denne prisen beregnet til 12,31øre

Nytt tall for kraftverkenes kostnader: 11,77 øre pr. kilowattime – E24

 

[Asbjørn]

NVE-tala er inkludert utbyggingskostnader (og for den del avviklings-slike), ikkje sant? Medan 11 øre/kWh er driftskostnad for kraftverket pr kWh?

NVE-tala gjev openbert meining når ein skal samanlikna ulike typar kraftutbygging her vi står no, men det er ikkje like openbert for meg kva som er rett tal når det er snakk om kostnaden ved å driva femti år gamle kraftverk.

Ja, NVE viser livsløpskostnad (LCOE) som er det man må se på når det er snakk om utbyggingsbeslutninger, sammenligning av ulike teknologier, osv. Det er litt interessant at landbasert vindkraft er den billigste teknologien over levetiden, selv om denne er mye kortere enn for et vannkraftverk.

Tallet 11,77 øre/kWh kommer fra konsesjonskraftprisen, som forsåvidt også er et tall, men noe annet og brukt til andre formål. Det er nok nærmere kostnaden hvis man har arvet et nedbetalt kraftverk og ikke behøver å bry seg om hverken bygging eller dekommisjonering.

Konsesjonskraftprisen for 2023 er fastsett

Konsesjonskraftprisen for 2023 er fastsett til 11,77 øre per kilowattime (kWh). Dette er ein auke frå prisen for 2022 som er 11,57 øre per kWh. Prisen gjeld for heile leveringsåret 2023.

www.regjeringen.no

Konsesjonskraftprisen for 2024 er fastsett

Konsesjonskraftprisen for 2024 er fastsett til 12,31 øre per kilowattime (kWh). Dette er ein auke frå prisen for 2023 som er 11,77 øre per kWh. Prisen gjeld for heile leveringsåret 2024.

www.regjeringen.no

Beregning av konsesjonskraftprisen - historikk - NVE

www.nve.no

 

[JK]

Ja, NVE viser livsløpskostnad (LCOE) som er det man må se på når det er snakk om utbyggingsbeslutninger, sammenligning av ulike teknologier, osv. Det er litt interessant at landbasert vindkraft er den billigste teknologien over levetiden, selv om denne er mye kortere enn for et vannkraftverk.

Tallet 11,77 øre/kWh kommer fra konsesjonskraftprisen, som forsåvidt også er et tall, men noe annet og brukt til andre formål.

Konsesjonskraftprisen for 2023 er fastsett

Konsesjonskraftprisen for 2023 er fastsett til 11,77 øre per kilowattime (kWh). Dette er ein auke frå prisen for 2022 som er 11,57 øre per kWh. Prisen gjeld for heile leveringsåret 2023.

www.regjeringen.no

Konsesjonskraftprisen for 2024 er fastsett

Konsesjonskraftprisen for 2024 er fastsett til 12,31 øre per kilowattime (kWh). Dette er ein auke frå prisen for 2023 som er 11,77 øre per kWh. Prisen gjeld for heile leveringsåret 2024.

www.regjeringen.no

Beregning av konsesjonskraftprisen - historikk - NVE

www.nve.no

En kan snu og vende på det men konsesjonskraftprisen er kostprisen for å produsere norsk vannkraft, slik er det bare...

"
Konsesjonskraftpris
Konsesjonskraft leveres til en pris som loven foreskriver, og tar utgangspunkt i en selvkostberegning.
"

 

[Asbjørn]

Men like fordømt ville det ikke blitt bygget en kilowatt ny produksjonkapasitet om produsentene ble pålagt å selge til den prisen.

 

[lars_erik]

Siden det altså ikke bygges noe når prisene er lave, slik som fram til 1991, er det jo et under at vi likevel hadde strøm før det. Siden det jo umulig kunne vært bygd ut noe da... Neste års nyord; "jomfrustrøm".

Utrolig hva man lærer her inne.

 

[Tweedjakke]

Siden det altså ikke bygges noe når prisene er lave, slik som fram til 1991, er det jo et under at vi likevel hadde strøm før det. Siden det jo umulig kunne vært bygd ut noe da... Neste års nyord; "jomfrustrøm".

Utrolig hva man lærer her inne.

Eg veit ikkje om eg vil påstå at straum var rasande billig før 1991, men litt billigare



(Presisjon på historiske/justerte prisar er alltid litt så som så. Generasjonen før meg har jamt over noia for å ha lyset på i rom dei ikkje er i, td, noko som i dag har tilnærma ingenting å seia same kva straumprisen er)

Eg tenkjer at LCOE er viktig td når nokon insisterer på at atomkraft er kjempelurt; levetidskost kan i det minste, øh, anspore, til å sjå på alternativa.

 

[Polka]

Her sitter energiministeren og sier de har sagt nei til flere utenlandskabler for å unngå mer prissmitte enn vi allerede har - jeg mener da å ha hørt et antall ganger at prissmitte fra disse utenlandskablene ikke er noen problemstilling.

Fantastisk, slik skal en politiker intervjues. Hadde dette vært normalen ville politikere til slutt forstått hvordan man skal svare på konkrete spørsmål. Forbilledlig av NRK.

 

[Asbjørn]

Eg veit ikkje om eg vil påstå at straum var rasande billig før 1991, men litt billigare

Vis vedlegget 1081841

Legg merke til nedgangen i realprisene fra «frislippet» rundt 1990 til påfølgende AP-regjering økte strømavgiftene 3-4 år senere. Bakgrunnen var at det hadde blitt bygget ut mer kraft enn strengt tatt nødvendig på 1970- og -80-tallet, siden hvert kraftverk måtte ha sin egen lokale reservekapasitet. Alta var en slik «unødvendig» utbygging. Kostnaden for utbyggingene hadde blitt bakt inn i prisen fortløpende.

Ved å liberalisere kraftmarkedet ble det lettere å benytte tilgjengelig kapasitet ett sted til å dekke forbruk et annet sted. Det ga også en pen prisreduksjon til forbruker, inntil GHB inndro den til statskassen i form av økte elektrisitetsavgifter. Hvis strømmen ble for billig kunne jo folk begynne å sløse med den, må vite.

Legg også gjerne merke til at den gjennomsnittlige strømprisen hittil i år, ca 45 øre/kWh, tilsvarer ca 24 øre i pengeverdien fra 1998. Man må gjerne plotte inn 24 øre/kWh på kurven for strømpriser et sted før 1991 og se hvor man havner. (Avgifter og nettleie kommer i tillegg.)

Den viktigste effekten av «frislippet» var at prisene til forbruker gikk ned.

https://ssb.brage.unit.no/ssb-xmlui/bitstream/handle/11250/177898/Bye%2520Hope%2520%C3%98F-1-2007%2520S%252017-25.pdf?sequence=1

 

[Polka]

90 tallet betyr ingenting nå.

 

[KjellR]

Nei, seriøst spørsmål. Noen påstår at det finnes en plan for å «selge drikkevannet vårt». Jeg funderer oppriktig på hvordan det skulle gå til, rent fysisk, i mengder som har betydning for tilgangen på rent vann i Norge.

Jeg ser også mye kritikk av dagens strømsystem, men veldig veldig få forslag til noe som liksom skulle fungere bedre, bortsett fra tomme floskler om «politisk styring» og å «ta tilbake kontroll». Konkrete forslag fra din side?

Ingen forslag. Det er politikernes jobb å rydde opp i elendigheten.
Graut!

 

[Aurora]

Jeg finner den grafen noe merkelig... jeg vet definitivt at jeg betalte hhv 7-8 øre for fast og 23-25 for såkalt overforbruk på slutten av 80-tallet... rett nok kom det også på en fastavgift avhengig av størrelsen på fastabonnemet, men 40 øre høres helt feil ut...
Det var vel ca 1990 at stort sett hele landet gikk over til H4-tariff

 

[lars_erik]

Man må gjerne plotte inn 13 kr før 1991, og se hvor man havner...

45 øre i snitt i år er uinteressant, så lenge det knapt finnes grenser for hvor høy prisen innimellom kan bli. Og totalt forskjellig, alt etter hvor i landet en befinner seg. Det mangler totalt forutsigbarhet, noe både næringsliv og en god del private er avhengige av.

Enn at vi fortsatt er nødt til å argumentere mot et system som har spilt fullstendig fallitt... Da er ideologi sterkere enn virkeligheten.

 

[Polka]

Strømmarkedet Nordpool er en videreføring av den gamle Foreningen Samkjøringen, og ja, jeg er nokså sikker på at den mekanismen ble oppfunnet for å balansere tilbud og etterspørsel, ikke fordi de ulike kommunale kraftlagene hadde profitt som motiv.

Foreningen Samkjøringen – Wikipedia

no.wikipedia.org

Det er jo rørende hvis du tror det. Det er jo en børs. Børser brukes gjerne for å tjene penger, også den for strøm.

 

[Asbjørn]

Det er jo rørende hvis du tror det. Det er jo en børs. Børser brukes gjerne for å tjene penger, også den for strøm.

Du får prøve å lese selv, da: https://ssb.brage.unit.no/ssb-xmlui/bitstream/handle/11250/177898/Bye%20Hope%20ØF-1-2007%20S%2017-25.pdf?sequence=1

 

[Polka]

Det verste er at de siste dagers priser får oss til å føle at en krone er billig for en kilowatt. Det er alt for mye når vi har mildt vær og stappfulle magasiner.

 

[Asbjørn]

90 tallet betyr ingenting nå.

Tydeligvis ikke, slik folk fabulerer på fri eksos om at alt var så mye billigere før 1991. Det er helt enkelt ikke sant.

 

[lars_erik]

Aldri var prisen 13 k før 1991, og prisene var langt jevnere enn nå. Det er de som fremmer dagens "fortreffelighet" som fabulerer.

Det store utland undres også;

Norsk strømkrise vekker internasjonal oppsikt

Elleville strømpriser denne uka har satt Norge på hodet.

borsen.dagbladet.no

 

[lars_erik]

Statkraft vurderer å pumpe vann opp til Hardangervidda

Statkraft vurderer å gå mot strømmen når Mår kraftverk i Tinn i Telemark skal oppgraderes.

www.nettavisen.no

Så når prisene er lave, skal vannet pumpes tillbake. Er de totalt sprengt i hodet?

 

[Tweedjakke]

Statkraft vurderer å pumpe vann opp til Hardangervidda

Statkraft vurderer å gå mot strømmen når Mår kraftverk i Tinn i Telemark skal oppgraderes.

www.nettavisen.no

Så når prisene er lave, skal vannet pumpes tillbake. Er de totalt sprengt i hodet?

Dette er eit mekanisk batteri, og magasinering av energi ein eller annan stad er sannsynligvis naudsynt for å kunne utnytta sol/vind betre. Eg skjønar ikkje at pumpe er dummare enn ein enorm batteripark?

(Batteri vil jo gje meir stabil marknadspris)

 

[lars_erik]

Dette er eit mekanisk batteri, og magasinering av energi ein eller annan stad er sannsynligvis naudsynt for å kunne utnytta sol/vind betre. Eg skjønar ikkje pumpe er dummare enn ein enorm batteripark?

(Batteri vil jo gje meir stabil marknadspris)

Jo, pga påvirkning av naturen. Og, sannsynligvis, at det er for å presse prisen opp. Mer penger i statskassa, dyrere for forbrukerne. Lønner seg ikke å selge billig strøm.

 

[weld77]

Statkraft vurderer å pumpe vann opp til Hardangervidda

Statkraft vurderer å gå mot strømmen når Mår kraftverk i Tinn i Telemark skal oppgraderes.

www.nettavisen.no

Så når prisene er lave, skal vannet pumpes tillbake. Er de totalt sprengt i hodet?

Om du ikke skjønner dette så er det nok du som er sprengt i hodet.

 

[Aurora]

Tror vel ikke at noen egentlig er sprengt i hodet... hva virkningsgraden på dette er, er vel nokså åpent - ingen tekniske prosesser er uten tap, - selv om det i utgangspunktet sett kan se ut som en god ide...

 

[weld77]

Tror vel ikke at noen egentlig er sprengt i hodet... hva virkningsgraden på dette er, er vel nokså åpent - ingen tekniske prosesser er uten tap, - selv om det teknisk sett kan se ut som en god ide...

Man har etter hvert masse timer i løpet av året kraftpris er null eller ca null. At det da gir mening å pumpe selv med redusert virkningsgrad burde være ganske åpenbart. Ditto for å kunne produsere mer når det faktisk trengs.

men Statkraft er sikkert veldig interesserte i hva kommentarfeltet på internett mener om dette når de tar sine investeringsbeslutninger. Det som kunne kuket dette mest til er regjeringens brilliante høyprisbidrag der de tar alle pengene når prisene er på sitt høyeste.

må være litt frustrende å være voksen i disse tider når hele verden tror du er fullstendig idiot på eget felt fordi du jobber med noe og beste kvalifikasjon man kan ha er absolutt ingen

 

[Aurora]

Virkningsgrad i en slik prosess er ikke bare elektrisk virkningsgrad.. - jo større høydeforskjell, dess mindre effektivitet....

 

[weld77]

Virkningsgrad i en slik prosess er ikke bare elektrisk virkningsgrad.. - jo større høydeforskjell, dess mindre effektivitet....

Ja men du skjønner vel greia når energien for å gjøre dette koster ca ingen ting? Dette er batteri på steroider. Virkningsgraden ligger et sted rundt 80%. Ikke mange alternativer som er bedre enn det og man slipper å finne opp hjulet på nytt som ren bonus. Hydrogen er tåpelig til sammenligning.

 

[Aurora]

For en gangs skyld rimelig enig med deg..

 

[weld77]

For en gangs skyld rimelig enig med deg..

Vi setter kryss i kaldenderen for det i det minste.

Norge har liten pumpekapasitet fordi det ikke har vært veldig aktuelt. Nå med mye mer fornybart i miksen og mange timer med svært lave priser ser det ganske annerledes ut. Helt uavhengig av hva korpsforvundet i Trøndelag mener om saken. I samme gate blir prosjekter om effektoppgraderinger dratt ut av skuffen. Gir ikke mer kraft totalt sett men mer evne til å guffe på når det trengs som mest. Også regulatorisk enklere siden ting stort sett skjer inne i fjell. Hva korpsbevegelsen mener om dette er uvisst.

 

[Odd J]

Hva med å bare skru litt ned på vannmengden som går gjennom rørene på vei nedover? Så slipper vi det styret med å pumpe det opp igjen?

 

[Bx]

Høye strømpriser i Sør-Norge: Staten tjener milliarder på dyr strøm

Nå betaler folk i Sør-Norge fem ganger mer for strømmen enn nordlendingene og staten stikker av med milliardinntekter fra lommebøkene til vanlige folk.

www.nettavisen.no

Da er galskapen i gang igjen. Over 2 kr på Østlandet, samtidig som de eksporterer strøm, mens i andre deler av landet ligger prisen på 10-30 øre.

Bra vi har kabler, ellers hadde nok eksporten blitt mye dyrere

 

[Drossel]

I Danmark roper folk på kernekraft nu. Vindmøller virker ikke når vinden.ikke blåser. Solpaneler giver intet uten sol.