Best lyd på CD vs vinyl, eller like gode.

[The Gunner]

Hei,

Vet ikke om en tråd om et slikt tema allerede finnes, men i såfall: denne tråden er en oversikt over de erfaringer/kunnskap som dere har ang lydkvaliteten på utgivelser. Det er en kjent sak at det ikke er automatisk slik at vinyl er best. Mange innspillinger er faktisk bedre på CD. Hva med andre lagringsmedier? Fint da om folk deler ;D

 

[Sluket]

Jeg har mange dubletter av ymse slag, på det værste kanskje seks-syv utgivelser av samme innspilling, fordelt på vinyl, cd og sacd. Generelt er det meget vanskelig å trekke en entydig konklusjon, egentlig umulig. Det er for mange variabler. Dessuten vektlegges det jo forskjellig de enkelte fordelene som formatene gir. Selv er jeg relativt besnæret av det lave støygulvet og gode dynamikken i gode CD'er - samt 70 min. uavbrutt spilletid. Som klassisk interessert så vet man å sette pris på dette, og summen av alt er med å forme lytteopplevelsen. Kan f.eks. ikke si at jeg savner enkelte kvaliteter ved vinylen i så måte - jeg våger meg heller ikke ut i den påstand om at vinyl ER bedre rent lydmessig - punktum. For meg personlig er det ikke nødvendigvis det.

 

[The Gunner]

Takk for innspill, Sluket.

Nei, jeg tenkte bare en sånn uformell, personlig og lite (selv)høytidelig liste over hva den enkelte fortrekker. Si at man har dobbelt opp med en tittel; hvilken spiller du da mest på? Osv.


Trenger ikke engang å forklare/begrunne hvorfor (selv om det er velkomment).

 

[Kalle Klovn]

Jeg kan henge meg på mye av det sluket sier, men presisere en ting: i de tilfellene jeg foretrekker vinyl utgivelsen foran feks CD så er det i hovedsak knyttet til en annen mastering, typisk med redusert dynamisk range på CD utgivelsen.

 

[bambi]

Kortversjonen: det kommer an på.

Cd spilleren min koster mer enn ti ganger så mye som platespilleren min, og noen vinylpressinger låter allikevel rett og slett bare bedre enn generell cd-lyd, mens andre ganger er det ikke så stor forskjell, og noen ganger låter kanskje cd best. Men jeg er også en av de som spiller mest cd, mye på grunn av komforten med å slippe å snu platene midtveis, og at det faktisk nå låter så bra med cd at jeg kunne levd fint med det som eneste kilde. Men vinyl har ofte en veldig ørevennlig og musikalsk klangstruktur og fylde som cd ikke helt matcher. Som sagt, kommer an på. Mulig jeg skifter mening når jeg får meg skikkelig PU og riaa.

 

[Sluket]

Derfor blir sammenligningene ofte nesten umulig... Tidlige redbook CD'er låter stort sett bra, SACD som regel et hakk bedre, litt sjangeravhengig virker det som det er også. Eks. synes jeg mye rock/heavy fra sytti- og åttitallet låter bedre på vinyl enn på senere cd-utgivelser, særlig i bassen etc. Aner ikke hvorfor, har bare registret det ved ganske mange tilfelle. Cd blir fort litt pistrete om en tør bruke et slikt uttrykk.. Stort sett hele katalogen til Purple, Heep etc. er et trist skue på cd. Unntak finnes muligens, men stort sett.

 

[rama]

ingen automatikk i at vinyl låter best, nei.
mange faktorer inne i bildet, som det har blitt påpekt her.

selv har jeg en ganske liten vinylsamling nå, bare noen hunder skiver, og det er plater som jeg liker bedre på vinyl enn digitalt.
det betyr ikke at lyden trenger å være udelt bedre, men at vinylplata har en eller annen essensiell kvalitet som jeg verdsetter høyere enn samme skive på diverse digitalis.


kjøper stadig inn vinyl, og shipper ut det som viser seg å ikke være bedre enn digitalt.

så: vinyl og digitalis lever hånd i hånd hjemme hos meg.

 

[H.R]

Spiller stort sett digitalt, men fra tid til annen så spilles jo vinyl. Det er en annen lyd og et annet ritual. Merker meg at når jeg velger å sette på vinyl så er stressnivået i skrotten allerede senket til det minimale og jeg/vi får en annen opplevelse av det hele. Hva som er best? Aner ikke - er rimelig enkel - enten liker jeg ting eller så gjør jeg ikke.

 

[Bartesam]

Spiller stort sett bare vinyl hjemme, og det kommer av at vinylsamlingen er over fire ganger større enn cd samlingen. Liker vinyl bedre, for jeg spiller veldig mye 60-70 tallsmusikk som ikke låter så godt på cd. En annen ting er hyggen ved det å legge på LP`r og seile ned i sofaen med et glass rødvin til. Får ikke samme assosiasjoner med sølvplater.

 

[The Gunner]

Ja, det er mange faktorer/variabler inn i bildet. Ikke alle er identifiserbare engang.

Men foreløpig:

Depeche Mode, Ultra: CD
Radka Toneff, Fairytales: like gode
Grace Jones, Island Life: vinyl

Skal ramse opp flere etter hvert...

 

[Karmana]

Skal ikke kimse av ritualets innvirkning på opplevd lydkvalitet/forskjeller blir definitivt ikke mindre fremtredende hvis en drar inn harddiskavspilling. Litt OT, men antar trådstarter overlever

 

[rama]

på de fleste nypressninger skal man ha vanvittig kompetent vinylrigg for å få nesten like bra lyd som cd...

 

[Hardingfele]

Med noen få unntak, s.s. direktegravering, er vinyl fra platespillertiden et resultat ev en prosess i følgende ledd:

1. Opptak til bånd.
2. Nedmiks til stereo.
3. Kopiering til dub-bånd.
4. Kutting av Laquer-platen fra dub-bånd.
5. Laquer dekkes med sølv, og denne sølvplaten trekkes deretter av Laquer.
6. Sølvplaten dekkes med nikkel, for å herde denne - dette blir masterversjonen, og denne har høydedrag i stedet for riller.
7. Fra Master lager man så Mothers, man kan klare å lage 3-4 slike fra en Master. Men hver ny Mother ødelegger renheten i informasjonen som ligger på Master, selvsagt. En Mother kan avspilles på en platespiller, siden denne har riller.
8. Mother er så utgangspunktet for å lage Stampers. Disse har høydedrag, og brukes for å trykke disse ned i vinylen, slik at de gjøres om til riller.
9. I nest siste steg brukes altså en Stamper for å trykke vinylen.
10. Og i siste steg senkes en fane med en diamantnål på enden ned i rillen på vinylen, for at denne diamanten skal skramle seg vei i rillene, og produsere elektrisitet vha motsatt ende av nålefanens oppheng, vha enkel elektromagnetisme.

Man pleide å skjære info om Stamper inn i disses utløpsfelt for hånd (senere ble den trykket inn), slik at man kan lese hvor mange generasjoner ut fra en Master vinylversjonen er.

Det ideelle er selvsagt første Mother fra Master, og første Stamper fra denne Mother, om man vil tettest på opprinnelig overført versjon fra dub-båndet.

 

[TerryGib]

Ja, det er mange faktorer/variabler inn i bildet. Ikke alle er identifiserbare engang.

Men foreløpig:

Depeche Mode, Ultra: CD
Radka Toneff, Fairytales: like gode
Grace Jones, Island Life: vinyl

Skal ramse opp flere etter hvert...

Radka toneff, Fairytales:
Helt tilfeldig har eg både orginalen fra 82 og reutgivelsen fra 2004 på vinyl.
Mener å huske at orginalen låt noen knepp bedre.
-Som det skrives mange variabler.

 

[ptb]

For min del er det klart - ja takk, begge deler og både/og.

For det første vil avspillingsremediene ha en betydning. Min CD-spiller er nok en av de mer (om man kan bruke uttrykket) analogt lydende spillere som er produsert. Samtidig så er det vesentlig forskjell i hvordan de (pr. dato) 4 ulike vinylsnurrene jeg har også formidler informasjonen fra platerillene.

For ikke å glemme kvaliteten til RIAA-trinnet som ikke bare har til oppgave å forsterke signalet, men også å EQ´e tilbake den informasjonen som under mastring er komprimert og ikke finnes i platerillene.

Det neste er mediet i seg selv, som kan ha sitt utspring fra ulikt hold. Alt fra originalpressinger på "riktig" eller "feil" label og tidlig vs sen pressing, til re-issues og nypressinger av sterkt varierende kvalitet - og CD´r av både original og re-mastered utgave. Mao - mange variable faktorer.

Det siste er settingen (tid/anledning/humør/dagsform) det det i det ene tilfellet er CD som foretrekkes, mens det i andre tilfeller drar det i klar favør av vinyl.

Resultatet (for meg) er at det er en salig blanding av ulike faktorer som spiller inn.
Men i hovedsak - enkelte innspillinger er absolutt å foretrekke på sølvplater. I noen tilfeller re-issues fremfor originaler. Andre innspillinger er klart å foretrekke på vinyl, men da igjen også - noen foretrekkes avspilt på èn av spillerne, andre igjen på en av de andre.

Og - det siste: Det er ikke like stas å gnukke fettflekker av ei CD-plate som å kjøre en batch vinylplater gjennom ultralydvaskeren - for virkelig å høre merkbar forskjell i etterkant

 

[rock]

CD er jo på vei ut? og vinyl til dels på vei inn igjen?

Sitter og venter spent på hva som dukker opp av båndspillere, av alskens varianter.

 

[Ulf-B]

CD er jo på vei ut? og vinyl til dels på vei inn igjen?

Sitter og venter spent på hva som dukker opp av båndspillere, av alskens varianter.

Don't hold your breath!

Hvis vinyl ikke hadde vært oppfunnet allerede, er det neppe noen som i 2014 ved sine fulle fem som hadde kommet på idéen at "nå skal vi spille av musikk på denne måten (= vinylmåten)". Samme med båndspillere.

 

[Kondis]

Det kommer mye ann på Hvilken platespiller en eier,,,,for min egen del,,,,Helt klart Vinyl sammenlignet med `kompakt disk`SACD,,,,,
Min ref er SME 30/2,,,,,,,i mitt hjem...Men kjøper alt av Electronica på Kompakt disk....

 

[Final]

Er mastringen lik vil en høykvalitets digitalavspiller normalt være best.
I nye innspillinger er dynamikken imidlertid ofte ødelagt i CD versjonen.
En god vinylrigg med tihørende RIAA er da klart bedre.
Platebransjen tar seg godt betalt for vinyl. Over 700 kr for Neil Youngs siste.
Dårlige CD utgaver har vært med på å gi vinyl en ny vår.

Final

 

[roger]

Spiller mest musikk fra 60- og 70-tallet, og det låter best på vinyl.
R

 

[lars_erik]

Som noen sa tidligere her, så er det forskjeller på mastringer som ofte er den største forskjellen. Tidlige CD-er (før 1994), låter som oftest veldig bra, da disse ikke er utsatt for samme komprimering som de senere år. Selv har jeg den siste tiden byttet ut mange av mine remastrede CD-er med orginalmastringer fra 80-tallet og tidlig 90-tall. For mine ører er det ikke tvil om at disse er mye bedre enn komprimerte, remastrede utgaver. Derfor er det kanskje rett å påstå at det ikke er så mye formatet som er avgjørende, men mastringen.

 

[Hardingfele]

Mastringen er helt avgjørende, og da spesielt i vinylens tilfelle. For populære utgivelser kunne det gå varmt i stamper-produksjonen, da disse ble sendt til bruk i andre land, for å spare fraktkostnader. Det var langt billigere å sende stampers enn tunge vinylkasser - og enda billigere å sende en dub av dub-båndene, for så å produsere ny lacquer lokalt (altså at man lokalt brukte dub-bånd for å kutte en ny lacquer, og så gå gjennom hele prosessen beskrevet ovenfor.)

Som lars_erik skriver, er det mye å hente i å finne frem til tidlige CD-utgivelser, fra før Loudness War. Disse er med meget få unntak bedre enn det meste som er blitt gjenutgitt på formatet.

Dermed gjenstår å sammenligne Master > Redbook > Din CD

mot

Dub av Dub > Lacquer > Silver > Master > Mother > Stamper > din vinyl.

Og så er det verdt å ha i bakhodet at noen få avspillinger av en vinylplate skreller vekk informasjonen i topp, men siden denne sjelden ligger over 12kHz, er det lite å bekymre seg over, kanskje.

(Og jeg har flere platespillere og masse vinyl. Men vet litt om prosessene bak.)

 

[Jim.I.Hendriksen]

Og mens man diskuterer dette så er det noen som kan lytte på direktekopier fra mastertapen på bånd, har man fått hørt dette så er ikke denne diskusjonen så interessant lenger... Det er da man hører disse mediene sine klare begrensninger, spesielt det digitale.

 

[8x12_TOM]

Har jo akkurat hørt Studer båndspilleren til LMC. Var settes ikke verst det

 

[Hardingfele]

Har jo akkurat hørt Studer båndspilleren til LMC. Var settes ikke verst det

Tettest på kilden, i opptaksformat, ikke overraskende.

 

[Voff]

Generelt låter vinylen best. Nye utgivelser (altså ikke nyutgivelser) fra 80-tallet, etter CD'ens ankomst låter CD og vinyl stort sett identisk.
På klassiske innspillinger, slik som Telarc og Mercury Living Presens, låter vinylen noe så vederstyggelig bedre enn CD'n (CD førstepress). Skjønte aldri hvorfor TAS hadde listet Stravinskys Firebird på Telarc som referanseinnspilling til jeg anskaffet meg vinylen for noen år siden.
Av nyere innspillinger er alt begredelig. Har ikke hørt en eneste plate spillt inn etter sånn ca år 2000 med virkelig god lyd: 99% er direkte håpløst med så dårlig lyd det ikke finnes innspillinger fra 70- eller 80-tallet som låter like elendig - hjelper ikke å få det på vinyl.
Arthur Browns aldeles ypperlige skive fra i år låter mye bedre på CD enn på vinylen. Dette skyldes at masteren er så komprimert at de har måttet kutte bassen for å få plass på LP'n.

Liker du "klassisk rock", DVS pre-1980, er det vinyl, gjerne originalpressinger, som gjelder. Elllers vil du aldri få vite hvordan materialet egentlig skal låte. Tro meg, jeg har prøvd; dubliserte hele samlinga på første utgave CD - deretter på remaster. En dyr lærepenge....

 

[BT]

Svaret er vinyl. Hva var spørsmålet?

 

[Syncrolux]

Ja, det er mange faktorer/variabler inn i bildet. Ikke alle er identifiserbare engang.

Men foreløpig:

Depeche Mode, Ultra: CD
Radka Toneff, Fairytales: like gode
Grace Jones, Island Life: vinyl

Skal ramse opp flere etter hvert...

Radka toneff, Fairytales:
Helt tilfeldig har eg både orginalen fra 82 og reutgivelsen fra 2004 på vinyl.
Mener å huske at orginalen låt noen knepp bedre.
-Som det skrives mange variabler.

Tja. Jeg hadde original vinylutgivelse av den, samt CD. Vinylen var dynamisk komprimert en god del, CD'en har full dynamikk.

 

[LMC]

Har jo akkurat hørt Studer båndspilleren til LMC. Var settes ikke verst det

Tettest på kilden, i opptaksformat, ikke overraskende.

tror dette er cluet....
hadde vi hatt tilgang til digitale mastere tatt opp på samme ubesudlete måte, hadde vi gispet minst like høyt imo
mvh
Leif

 

[TerryGib]

Ja, det er mange faktorer/variabler inn i bildet. Ikke alle er identifiserbare engang.

Men foreløpig:

Depeche Mode, Ultra: CD
Radka Toneff, Fairytales: like gode
Grace Jones, Island Life: vinyl

Skal ramse opp flere etter hvert...

Radka toneff, Fairytales:
Helt tilfeldig har eg både orginalen fra 82 og reutgivelsen fra 2004 på vinyl.
Mener å huske at orginalen låt noen knepp bedre.
-Som det skrives mange variabler.

Tja. Jeg hadde original vinylutgivelse av den, samt CD. Vinylen var dynamisk komprimert en god del, CD'en har full dynamikk.

Det kan helt sikkert stemme - aldri hørt CDen
Tg

 

[Final]

Har jo akkurat hørt Studer båndspilleren til LMC. Var settes ikke verst det

Tettest på kilden, i opptaksformat, ikke overraskende.

tror dette er cluet....
hadde vi hatt tilgang til digitale mastere tatt opp på samme ubesudlete måte, hadde vi gispet minst like høyt imo
mvh
Leif

Helt enig. Det hadde virkelig vært noe!!!!

Final

 

[registrert]

... Cd blir fort litt pistrete om en tør bruke et slikt uttrykk.. Stort sett hele katalogen til Purple, Heep etc. er et trist skue på cd. Unntak finnes muligens, men stort sett.

Jeg synes en trygt kan bruke uttrykket pistrete om cd-avspillinger. Det er en erfaring jeg selv har. Pistrete, i betydningen knistrete, er et uttrykk jeg selv har brukt for å karakterisere lyden av cd-plater. Jeg har også benyttet uttrykket flisete. Denne egenskapen ved de fleste cd-platene gir lyden et urolig og mekanisk preg.
Dette karaktertrekket ved cd-plater kan avbøtes ved å endre cd-platens brytningsindeks og indre refleksjoner. Dette kan oppnås ved å manipulere cd-plata mekanisk og ved hjelp av substanser. (Ikke slike substanser, ditt utfrika hippivrak.) Slike manipulasjoner kan redusere eller fjerne cd-lydens flisete karakter, og tilføre fremførelsen en etterlengtet ro og et mer organisk preg.
Preparering av mediene for å optimalisere kvaliteten må tas med når de skal veies opp mot hverandre. Preparering er et emne som kanskje burde omhandles i egne tråder.

For øvrig finnes det en beslektet tråd som er startet ganske nylig. Samme innspilling på CD og vinyl

 

[rock]

CD er jo på vei ut? og vinyl til dels på vei inn igjen?

Sitter og venter spent på hva som dukker opp av båndspillere, av alskens varianter.

Don't hold your breath!

Hvis vinyl ikke hadde vært oppfunnet allerede, er det neppe noen som i 2014 ved sine fulle fem som hadde kommet på idéen at "nå skal vi spille av musikk på denne måten (= vinylmåten)". Samme med båndspillere.

Tja, i østen og Sør Amerika er mediet kassettspiller mest brukt enda, og der bor det jo mye folk.

Selv har jeg alltid brukt vinyl.
Men mere CD etter hvert grunnet at de siste 30 åra er det meste NYTT kjøpt som CD.

Men var vel mange som solgte sine vinylplater da CD-spillere kom.

MÅTTE da ha høyttalere med diskanter som behersket diskant opp til 70.000Hz.

Mediet hadde en dynamikk av en annen verden - joda jeg husker reklamen.

 

[1/2 Tam]

Vinyl vs Tape vs Cassette vs Streaming
Finner ingen tråder som dekker alt, men valgte å putte dette inn her.

 

[1/2 Tam]

Testen er gjort med rimelig utstyr, men gir jo en grei pekepinn, for min del var Lp og Kassett lengst unna masteren, men det betyr ikke at lyden ikke var likandes for det.

 

[steinost]

Er jo noe med roen ved å sette på en LP.
Gjør det ikke veldig ofte, men blitt mer og mer.
For å finne roen tror jeg.

 

[motoren]

Vinyl hver eneste gang

mvh

 

[Musikkmannen]

Har jeg tid så vinyl..

 

[lille hiawata]

Vinyl.

 

[Audiophile-Arve]

Det er fleire dublettar i musikksamlinga mi, og det meste må seiast å ha små, men merkbare skilnadar. Eitt av albuma som eg har flest av, er DSOTM. Men sjølv om skilnadane er til dels svært merkbare, er eg ikkje i stand til å kåre "den beste". For tida likar eg best standardutgåve andrepressing, som har litt feit lyd. Men MoFi-utgåva er stillare, og har meir presisjon over lydbildet. Eg gav vekk fyrsteutgåva eg hadde, fordi ha var spelt for mykje, eg reknar med at den var mishandla, og andrepressinga var mykje betre. MoFi er heilt utan "platelyd", men manglar den tjukke og feite bassen. Til gjengjeld står klokkekiminga aldeles klokkeklart på MoFi. Den gamle CDen har ikkje vorte spelt på all den tid, og SACD-versjonen er morosam, med sine mange kanalar, men er ikkje i pakt med det eg erfarte då eg høyrde origialmusikken attende til då eg gjekk i ungdomsskulen.
Så hokken skal en godblonke til?