Det viktigste når det gjelder alle former for korreksjon er at man behandler hver del av korreksjonsprosessen riktig, for eksempel bør man benytte ulike metoder for å filtrere målingene av høyttalere og rom før man benytter dem til korreksjon.
Dette med frekvensgang er et stadig tilbakevendende tema, noen er fast bestemte på at den skal være "sånn" eller "sånn", noen vil ha den 100% flat, noen vil ha en kraftig loudness... osv. Om man skal lytte til musikk live så vil frekvensgangen være ganske ulik for ulike rom. Ikke bare på grunn av selve rommet, men også lytteavstanden er et viktig tillegg til rommets evne til å forsterke og absorbere lyd fra nærliggende flater som ikke i seg selv forårsaker resonanser eller det vi normalt kategoriserer som refleksjoner. Flater som gir en refleksjon 0,25 bølgelengder eller mindre forsinket sammenliknet med direktelyden fra selve høyttaleren vil gi et tillegg på noe under 3dB. Alle frekvenser under dette punktet vil således følge dette. Om rommet er veldig stort vil denne forsterkningen utebli, men samtidig vil etterklangstiden ved lave frekvenser kunne øke ganske kraftig. Dette slår ikke umiddelbart ut på frekvenskurven på samme måte som man skulle forvente. Hvor mye hver enkelt frekvens faller av vil også bestemmes i stor grad av instrumentets spredningsmønster ved hver enkelt frekvens. For hver dobling av avstand kan vi få alt fra et par dB til 6dB reduksjon. Det vanligste er omkring 6dB, men for en trompet for eksempel vil enkelte frekvenser bære vesentlig lenger.
Når vi så setter et par høyttalere inn i et rom kan vi ikke uten videre gjenskape den lytteavstanden som ville være naturlig for hver enkelt innspilling. En del elementer i lydbildet vil få en avstand som påvirkes av lytteavstanden. Rommets klang vil også spille en viss rolle, og om man for eksempel opplever en lytteavstand på 8 meter, en akustikk som tilsvarer 20kvm og en klangbalanse som tilsvarer utendørs akustisk, da er det helt naturlig at hjernen reagerer.
Så har vi dette med lytteorganene. Vi har i prinsippet 5 effektive lytteorganer og mottar lyd på 2 måter. Foruten de to ørene har vi kroppens luftrom, kroppens hår og hudens indre sensorer. Det er ikke naturlig å skille mellom hårene og de indre sensorene da det kun er i helt ekstreme tilfeller vi kan oppleve forskjell på hva huden oppfatter og hva hårene oppfatter. Dessuten er det jo de samme sensoriske nervene som registrerer påvirkning av hhv huden og hårene. Når det gjelder luftrommene som lungene, luftveissystemet og bihulene så er de mer effektive i mellomtoneområdet enn hva huden og hårene er. Over 1kHz lytter vi nesten utelukkende med ørene, det er ikke noe poeng å ta med luftrommene i regnestykket før under 500Hz, mens over 300Hz er det liten grunn til å ta med kroppen forøvrig i regnestykket. Imidlertid oppfatter vi altså ikke bare lyd via luften, men også via faste materialer. En kraftig gulvresonans kan for eksempel gi en markant opplevelse av bass som forsvinner straks man løfter føttene fra gulvet. Det er ikke vanlig at høyere frekvenser effektivt forplanter seg i bygningsmaterialer, men skjer det er kroppens sensoriske evner her ganske gode et stykke opp i frekvens. Hvor høyt er jeg usikker på.
De to ørene er et kapittel for seg selv. De har en utrolig evne til å oppfatte løpetidsforskjeller. En effektiv metode for å skape stereo for et større publikum som ikke kan befinne seg i sweetspot er å forsinke lyden av et bestemt instrument i den ene kanalen for så å oppnå at det høres ut som om instrumentet befinner seg på den andre siden unntatt for dem som befinner seg svært nær den forsinkede høyttaleren. Ikke bare skiller ørene mellom lyden fra ulike kilder, men de skiller også effektivt ut plasseringen av refleksjoner uten at vi alltid er klar over eller bevisste på hva som skjer i hodet vårt.
I det øyeblikket lyden forlater høyttalere kan den ikke i absolutt forstand korrigeres i signalveien. Man kan gjøre ganske mye, men det man ikke kan gjøre bør man ligge langt unna, og det er ikke så rent lite det heller. Filosofien bak å gjøre korreksjon må fundamenteres i psykoakustikk, ikke i overforenklede teorier som forsøker å gi oss en minste fellesnevner for å gjøre arbeidet enklere. Dette er hensyn som ikke tas over hodet i de romkorreksjonsløsningene jeg har vært ute for. Derfor burde man like gjerne skille mellom korreksjonssystemer ut i fra hva slags manuelle muligheter de har snarere enn hva som er produsentens ideologi.
Man bør merke seg at de høyest rangerte systemene rundt omkring i verden burde vært utelukkende med en type korreksjon dersom dette med korreksjon var så enkelt som noen later til å ville hevde. Imidlertid er de fleste slike systemer uten korreksjon. Det er neppe i særlig stor grad korreksjonsalgoritmenes skyld, men dataene selve filtergeneratoren fores med, manuelt og automatisk.
