- Ble medlem
- 23.10.2013
- Innlegg
- 874
- Antall liker
- 402
Så er tiden kommet for at bladet Lyd og Bilde (igjen) kårer årets beste elektronikkprodukter.
I kavalkadenummeret nr.11-2019 har magasinets journalister omtalt de produktene de mener er de subjektivt beste, og kåret en vinner innenfor forskjellige prisklasser og kategorier. Alt dette må vel være greit – magasinet bør ikke betraktes som noe annet enn en forlenget arm av elektronikkbransjens egenproduserte reklame og bør vel strengt tatt ikke leses som noe mer enn nettopp det.
Men i år er det et «fravær» i kavalkademagasinet som jeg synes er mer enn påtakelig enn tidligere. Og det er at produkter som i alt vesentlig (kun) selges fra Soundgarden er ikke tatt med!
Det kanskje beste (eller verste) eksempelet er Hegel H390. Denne (riktignok) dyre forsterkeren, fikk årets «Eisa Awards» for 2019-20, og er utvilsomt et produkt som hadde fortjent en skarve omtale. Spesielt sett i lys av at tidligere Hegel-produkter nærmest har hatt klippekort hos Geir G. Nordby, og han har gitt både «fem stjerner», «Anbefalt» og utropt flere Hegel-forsterkere til «Årets produkt» flere ganger. Så hvorfor er ikke H390 engang testet eller omtalt denne gangen?
Forskjellen denne gangen er kynisk nok: Soundgarden gikk konkurs tidligere i år og Soundgarden/Hegel har ikke annonsert så mye som Lyd og bilde ønsker!
Selvfølgelig vil både Geir Nordby og Lasse Svendsen tilbakevise denne forklaringen sporenstreks – slik som de har avvist liknende saker tidligere. De vil kunne hevde at «vi har ikke rukket å teste den», eller «vi fikk ikke lånt et eksemplar», eller «hifi-klubben blir ny distributør, så vi ville avvente etc.».
Det står ikke til troende. For det første har 10 utenlandske magasiner allerede testet den. Så tiden har vært godt nok. Og Hegel ville neppe ha sagt nei til en test. Så da er den gamle forklaringen igjen: "annonsering = omtale"
Magasinet og journalistene skal selvfølgelig ha noe å leve av, og det må være greit nok. Men det blir for dumt at det går ut over en tredje part, i dette tilfellet Hegel og Bernt Holter, som nå har tapt muligheten til å konkurrere om «årets produkt» pga. «kommersielle hensyn».
I neste omgang kan det være annet produkt og en annen produsent som blir skadelidende pga. taktiske hensyn ved årskavalkaden – altså at en må prøve å fordele vinnerne litt etter ulike merker og annonsører. Hva blir det neste?
Det er bare å konstatere at her som ellers i samfunnet er det ett – eller to - ord som bestemmer det meste: Money Talks!
I kavalkadenummeret nr.11-2019 har magasinets journalister omtalt de produktene de mener er de subjektivt beste, og kåret en vinner innenfor forskjellige prisklasser og kategorier. Alt dette må vel være greit – magasinet bør ikke betraktes som noe annet enn en forlenget arm av elektronikkbransjens egenproduserte reklame og bør vel strengt tatt ikke leses som noe mer enn nettopp det.
Men i år er det et «fravær» i kavalkademagasinet som jeg synes er mer enn påtakelig enn tidligere. Og det er at produkter som i alt vesentlig (kun) selges fra Soundgarden er ikke tatt med!
Det kanskje beste (eller verste) eksempelet er Hegel H390. Denne (riktignok) dyre forsterkeren, fikk årets «Eisa Awards» for 2019-20, og er utvilsomt et produkt som hadde fortjent en skarve omtale. Spesielt sett i lys av at tidligere Hegel-produkter nærmest har hatt klippekort hos Geir G. Nordby, og han har gitt både «fem stjerner», «Anbefalt» og utropt flere Hegel-forsterkere til «Årets produkt» flere ganger. Så hvorfor er ikke H390 engang testet eller omtalt denne gangen?
Forskjellen denne gangen er kynisk nok: Soundgarden gikk konkurs tidligere i år og Soundgarden/Hegel har ikke annonsert så mye som Lyd og bilde ønsker!
Selvfølgelig vil både Geir Nordby og Lasse Svendsen tilbakevise denne forklaringen sporenstreks – slik som de har avvist liknende saker tidligere. De vil kunne hevde at «vi har ikke rukket å teste den», eller «vi fikk ikke lånt et eksemplar», eller «hifi-klubben blir ny distributør, så vi ville avvente etc.».
Det står ikke til troende. For det første har 10 utenlandske magasiner allerede testet den. Så tiden har vært godt nok. Og Hegel ville neppe ha sagt nei til en test. Så da er den gamle forklaringen igjen: "annonsering = omtale"
Magasinet og journalistene skal selvfølgelig ha noe å leve av, og det må være greit nok. Men det blir for dumt at det går ut over en tredje part, i dette tilfellet Hegel og Bernt Holter, som nå har tapt muligheten til å konkurrere om «årets produkt» pga. «kommersielle hensyn».
I neste omgang kan det være annet produkt og en annen produsent som blir skadelidende pga. taktiske hensyn ved årskavalkaden – altså at en må prøve å fordele vinnerne litt etter ulike merker og annonsører. Hva blir det neste?
Det er bare å konstatere at her som ellers i samfunnet er det ett – eller to - ord som bestemmer det meste: Money Talks!
Vedlegg
Sist redigert:
