Jeg føler at jeg til en viss grad kan tale for "de unge" (la oss si under 23 år). Det er et par fundamentale ting som folk her nevner men som kanskje er litt misforstått slik jeg ser det.
Punkt 1: produksjonskvaliteten på størsteparten av musikken folk lytter til i dag er rett og slett dårlig. Det hjelper ikke at lyttemediumene folk velger er youtube, soundcloud eller spotify på lav kvalitet heller. Ofte med normalisert volum som komprimerer dynamikk. Jeg tror litt av problematikken rundt dette er todelt, på en hånd er kvaliteten såpass dårlig at det å investere i skikkelige hodetelefoner eller høyttalere ikke er aktuelt fordi du ikke får mye mer ut av musikken. Samtidig så må man innse at dette betyr at selv folk i denne generasjonen som har tilgang til skikkelige anlegg via foreldre eller slektninger ikke innser hvor mye et godt anlegg kan gagne musikk som ikke er helt forferdelig produsert siden musikken de velger å lytte til for å teste disse systemene ofte er deres egen. Rent eksempelvis så synes jeg Aurora låter langt bedre på skikkelige høyttalere eller hodetelefoner på tross av at musikken er ihjelkomprimert. Problemet er at musikkvaliteten generelt er enda verre enn det på mesteparten av det de fleste (i min vennegruppe iallefall) lytter til.
Punkt 2: det å nyte musikk i seg selv er døende. I dag er musikk i veldig stor grad bakgrunnsstøy. Jeg fokuserer nesten alltid på musikken mens jeg lytter, og det regner jeg med at gjelder for de fleste her inne også. Det å fokusere på musikken krever noe av både musikken selv, lytteren og anlegget det spilles på. Jeg har hørt mang en ørepropp eller hodetelefon der jeg heller ville unngått å lytte enn å måte leve med den forferdelige frekvensgangen eller hørbar grad av vrenging, men dette bryr ikke folk flest seg om. Det at fokuset forsvinner fra musikken gjør at hvor godt eller dårlig musikken blir reprodusert er lav prioritet for de fleste. En mangel på bruk av stereoeffekter og heller lytting til gimmicker som 8D gjør at musikalsk nyanse tapes også, da er det ikke rart at det å lytte inngående til musikk er noe som forsvinner.
Punkt 3: folk hører rett og slett ikke forskjell. Man trenger ikke å være trent lytter for å høre forskjell på anlegg så lenge man har hørt på den del forskjellig utstyr, men mange av disse menneskene har ikke noe referansepunkt for bra eller dårlig, og på samme vis har de heller ikke noe referansepunkt for lyst, varmt osv. Når jeg har latt folk som driver med musikk selv lytte har de ofte fått et smil på ansiktet umiddelbart og de kan i stor grad konkretisere det de hører akkurat fordi de er vant til å lytte, kanskje ikke til lydutstyr men i det minste virkelige instrumenter. Andre fokuserer seg blå i ansiktet men klarer virkelig ikke å skjønne at noe låter forskjellig fra noe annet uansett hvor mye en graf sier at disse tingene låter vidt forskjellig.
Slik jeg ser det så er ikke problemet egentlig at unge ikke har interesse for musikk, men heller at musikken i seg selv er såpass uinteressant (dårlig produsert) at det å investere i skikkelig utstyr ikke gir mening og at det å sette seg ned bare for å lytte ikke er interessant for de fleste. Dette ekskluderer også det at å stappe svære høyttalere inn på gutterommet ikke nødvendigvis faller i god fisk for de som fortsatt bor hjemme. Personlig så tror jeg ikke HiFi er døende, men det må tilpasses slik at unge eksponeres for det på en måte som er appellerende for dem. Trådløse alternativer som Kef LSX er gode eksempler på moderniserte former for HiFi som faktisk har en sjanse på å få innsteg hos den yngre garde som er vant til at alt er smart og som ikke vil tulle med 5-6 par høyttaler/komponentkabler.
Bare en liten anekdote fra min side, veldig god diskusjon synes jeg.
