Nylig innhold av united

plate som sorterer under "supre album som spilles ofte" Graham Parker And The Rumour – Heat Treatment - 1976

kule revolusjonære bikkjer

?? Ingen vil ta deg for å være latkuk, nei. Å skru skruene inn er bare for folk med mark i stompen, dere som logrer med halen og går den ekstra mila. Som er glad for alt ekstraarbeidet. Makan. Selv har jeg forlengst kasta skruene, lokket på feks forforsterkeren ligger jo helt greit på uten...

En time inn i den fire timer lange herligheten, årets samler Disc 1 1. The Last – She Don't Know Why I'm Here 2. Plasticland – Office Skills 3. The Bangs – Getting Out Of Hand 4. Chris Bell – I Am The Cosmos 5. The Fans – True 6. The dB's – Nothing Is Wrong (Demo) 7. Green On Red – Death And...

jamannen, og bakom lurer Alain Touissant Lee Dorsey – Yes We Can - 1970

enda en Lee, de er tross alt hyllenaboer den gode debuten Lee Clayton – Lee Clayton - 1973

litt lettere toner før man går ut i natten Lee Hazlewood – Movin' On - 1977

fortsetter å spille superplater som sjeldent kryper bort til platespillerne med Nick Drake er det jo mulig å spille av alt i et strekk, så da ble det boksen.

tid for et par som i dette årtusen er sjeldent på tallerkenen

ikke så lenge siden

Weird Nightmare - Hoopla (2026)

da har en stor countryartist og singersongwriter, og bla Charlie Crocketts favoritt, forlatt oss skrev blant annet denne: RIP, D.A. Coe David Allan Coe – Once Upon A Rhyme - 1975 en annen av hans klassikere

produktiv som få. Og bedre album enn det forrige i år. Innspilt i Clovis, New Mexico. Charley Crockett - Clovis (2026)

gullstrupen tar gjerne resten av formiddagen

"Zuma spilles ikke ofte nok" , tenker jeg hver gang den er på tallerkenen, Så også i dag.