Nylig innhold av united

ja de bør putte tegnestifter i skoa hvis de har blitt feite femi og femti. Uten sinne og smerte blir det tamt.

var et øyeblikk redd jeg måtte til Bæægen, haha

inspirert av dagens @Karmana , Røverstaden 27. september plottes inn i den hullete hukommelsen. Takk og lov for at jeg slipper dra til Bergen for konserten, heller Stockholm da katta liker at humla suser

er du ikke på tur et stykke innover i skauen da, som kan bety noen km ekstra? Men sprek som du er, klarer du det vel uansett. En samojed, haha, da ville det tatt tid, gitt. Jo, droppa Long Ryders denne gangen. SÅ dem i storhetsstida og så dem på John Dee etter comebacket for noen år sida, det...

jo, så en fem-seks ormer - av flere slag - på en tur for et par uker siden, da skulle alle ut på stien og få årets første solbad, Men nå har det roet seg, virker det som, her. Hoggormbitt er skrekken, vet ikke om jeg ville klart å bære bikkja de kilometerne ned til bilen. 15 kg bare, men med den...

hverdager er ekstra fine uti skauen, da er det mulig å vandre i timesvis (i praksis max tre) uten å se et eneste menneske. Slik som i dag vandringen er det helst bikkja som tar seg av. Hva skal man ellers med bikkje? Jeg liker best å ligge i graset og sjå på... Dessverre er synet av meg...

plate som sorterer under "supre album som spilles ofte" Graham Parker And The Rumour – Heat Treatment - 1976

kule revolusjonære bikkjer

?? Ingen vil ta deg for å være latkuk, nei. Å skru skruene inn er bare for folk med mark i stompen, dere som logrer med halen og går den ekstra mila. Som er glad for alt ekstraarbeidet. Makan. Selv har jeg forlengst kasta skruene, lokket på feks forforsterkeren ligger jo helt greit på uten...

En time inn i den fire timer lange herligheten, årets samler Disc 1 1. The Last – She Don't Know Why I'm Here 2. Plasticland – Office Skills 3. The Bangs – Getting Out Of Hand 4. Chris Bell – I Am The Cosmos 5. The Fans – True 6. The dB's – Nothing Is Wrong (Demo) 7. Green On Red – Death And...

jamannen, og bakom lurer Alain Touissant Lee Dorsey – Yes We Can - 1970

enda en Lee, de er tross alt hyllenaboer den gode debuten Lee Clayton – Lee Clayton - 1973

litt lettere toner før man går ut i natten Lee Hazlewood – Movin' On - 1977

fortsetter å spille superplater som sjeldent kryper bort til platespillerne med Nick Drake er det jo mulig å spille av alt i et strekk, så da ble det boksen.