Da har 216IA fra Line Magnetic Audio inntatt plassen som hjertet i anlegget. Er spent på hvordan dette blir. Trenger vel noen timers innspilling? Foreløbig er ikke øvre mellomtone på plass. Faktisk så var Classéen å foretrekke her, men innspilte, eventuelt bedre rør på linjetrinnet, vil sikkert endre dette. Det sagt, for en oppløsning og detaljering! Ja, til og med en imponerende kontroll i bassområdet på ganske høyt volum. På høyde med Classéen med sine 2 x 150W. Jeg har stort sett kjørt ampen i triode. Kraft nok.
Kommer tilbake med en grundigere evaluering og førsteinntrykk senere.
Det har skjedd litt av hvert siden forrige posting. Mye av dette har blitt omtalt i trådene Klipsch Venner og LM Audio, for de som frekventerer der. For dere andre, her er en oppsummering:
Jeg kom aldri helt i mål med RF-62. Det ble for spisst og øretrettende på altfor mange innspillinger. Classé-forsterkeren var faktisk en bedre match mot høytalerne, men så hadde LM 216 noen egenskaper som virkelig ga meg hakeslepp. Mellomtonen! Enorm klarhet og detaljering, kombinert med hurtighet, som ga meg bedre innsikt i musikken.
Så hva skulle man gjøre? Bytte til RP-260 som sies å være snillere? Gi opp Klipsch og vurdere Neat, Zu, Tannoy eller Harbeth? Bytte ut alle rørene på 216? Det ville bli kostbart og fortsatt uvisst om jeg ville komme helt i mål. Hmmm...
Jeg hadde blitt avhengig av den voldsomme Klipsch-dynamikken, så det var naturlig å vende blikket mot Heritage-serien. I mitt lytterom virket minstemann Heresy å være et spennende valg. Kunne dette være velsignelsen? Jeg hadde jo aldri hørt noe fra Heritage-serien.
Samtidig irriterte jeg meg over at jeg ikke fulgte rådet til Mala Audio og kjøpte 218IA med 845 rør. Spesielt etter at Håkon Rognlien svarte dette:
LM216 benytter KT88-rør, ikke sant? Nettopp dette med øvre mellomtone, og den ubehagelige "glaseringen" midt i stemmeleie og klangfulle instrumenters egenlyd, er deres soleklare akilleshæl.
Etter å ha lest ymse Klipsch-forum på kryss og tvers, og saumfart sentralen, forstod jeg at Heresy var elsket og hatet. Ingen virket å være likegyldige til denne gamle konstruksjonen.
Så jeg dro inn til Stereofil i høstferien og fikk en lytt til et par Heresy. Disse hadde dessverre ikke spilt mer enn ca 30 timer, men likevel ble jeg positivt overrasket – og slo til.
—Et modigt valg, sa selgeren hos Stereofil. Gulp! Tenkte jeg.
Noen dager senere dukket eskene opp hjemme hos meg. Utseendet var det i hvertfall ingenting å utsette på.
Klipsch Heresy og Klipsch RF-62 er to svært forskjellige høytalere, på flere måter. Det var det som slo meg da de første tonene strømmet ut fra hornene.
Hvor hadde bassen tatt veien? I butikken i Grensen var det mer enn nok, spilt over en liten Rega. Ingen dypbass naturligvis, men mellombass i bøtter og spann. Oppe på hifiloftet, som er omtrent av samme størrelse, var lyden blodfattig og uten den pondusen jeg håpet på.
Mellomtonen var dog av et helt annet kaliber enn PF-62, selv rett ut av esken. Litt uryddig trav, men stemmegjengivelsen var oppløst og realistisk, selv om jeg savnet litt fylde også her. Skjønte at jeg gikk spennende tider i møte med innspilling, plassering og tweaking.
Ting falt på plass etterhvert. Heldigvis. Tre ting som åpenbart virket i positiv retning var:
* Bedre linjerør. JJ Black Sable ECC83 gjorde gjengivelsen renere og klarere, men likevel behagelig og avslappet.
* Et stort og tykt ullteppe foran høytalerne dempet også noe av hardheten.
* Innspilling! Noen timers juling med Massive Attack på ganske høyt volum, mens jeg var på jobb, fikk virkelig bassen til å løsne. Dette skjedde etter ca 70 timers normal spilling, så den dramatiske forbedringen i bassresponsen kom litt overraskende.
Høytalerne har prøvd seg i mange forskjellige posisjoner, men ender som regel opp ved utgangspunktet. Det er ca 40cm fra bakvegg og 30-40cm fra sidevegger, med moderat toe-in. Hornene skyter godt utenfor sweet spot.
Hjørneplassering ga ikke noe særlig mer bass i mitt rom, og dessuten mistet jeg dybde og presisjon. Som en test ommøblerte jeg hele loftet og spilte på tvers av rommet. Det ga en mye fyldigere gjengivelse, men av forskjellige årsaker lot det seg ikke gjøre å møblere rommet slik.
Heresyene fikk også prøve seg oppå to Lack-bord fra IKEA. Resultatet ble enda slankere bass, så de havnet raskt på gulvet igjen.
Selv om disse forbedringene var tydelige, merket jeg at jeg sjelden lyttet lenge av gangen, og jeg skippet ofte før låtene var ferdige. Det er et dårlig tegn.
Jeg var inne på tanken om å gi opp. Kanskje ikke rommet og Heresyene passet sammen. Eller kunne det være at ørene mine ikke var kompatible med horn likevel?
Jeg visste innerst inne at hvis jeg ikke fant en forsterker som matchet Heresyene bedre, måtte jeg vurdere å bytte høytalere.
En PM fra et annet medlem på hifisentralen bekreftet at LM 218 og Heresy III var en drømmekombo. Vedkommende hadde solgt 216 etter noen dager, og hevdet at kun en økonomisk krise kunne få 218 og H3 til å forsvinne fra hjemmet.
Ting skjedde raskt. I løpet av noen dager var min 216 på vei vestover, mens en 218 var på vei nordover – til meg. Dobbelt så tung, dobbelt så dyr, men neppe dobbelt så bra? Her har beistet kommet på plass.
Lyden? Ooh la la – for en lyd! Selv om 216 og 218 representerer to helt forskjellige forsterkerdesign, ble jeg likevel lettere sjokkert og overveldet over hvor forskjellig lydsignatur de har. 218 tilførte en etterlengtet varme i øvre mellomtone og en bassgjengivelse av et helt annet kaliber. Lydgjengivelsen er nå mer homogen og lyttetretthet har blitt et ikke-tema. Mangelen på dypbass er og blir der, og jeg er fortsatt usikker på om dette vil bli et savn i tiden fremover.
[videre evaluering, kabling og revurdering av stativer kommer senere]
Nei, bare en McIntosh med oldschool 'rørlyd' bare. MA6900. Men jeg har en Trafomatic Audio Experience Two som bruker 300b. Fikk den med i en byttehandel.
Vurderer å selge Trafomatic'en men tenkte å gi den en uke eller to for å teste ut først.
Nei, bare en McIntosh med oldschool 'rørlyd' bare. MA6900. Men jeg har en Trafomatic Audio Experience Two som bruker 300b. Fikk den med i en byttehandel.
Vurderer å selge Trafomatic'en men tenkte å gi den en uke eller to for å teste ut først.
Det gleder meg å høre. Skulle du finne på å forville deg opp til Gausdal en gang, så stikk innom. Da gjerne med Harbeth 40.1 under armen! Hadde vært stas å få hørt Harbeth på LM 218 en gang.
Da er stativer pakket ut og satt opp. Target HR40 fra Moet Audio, etter tips fra @Whiplash.
Blir det tid etter kveldens fotballtrening skal det spilles musikk og evalueres.
Ellers må jeg si at å spille på Heresy er en «rollercoaster ride». Det er kort vei mellom himmelske øyeblikk og katastrofale øyeblikk som borrer seg inn i hørselen og gir meg øresus. Nei, jeg spiller ikke høyt. Jo, det er høyt, sier samboeren. Nei, sier jeg. 70-90dB er fint, bare det føles behagelig.
Skal legge ut en Tidal-liste etter hvert, med musikk som virkelig passer til Heresy, og kanskje en som bare gjør vondt. Vi får se.
Høyttalerstativene(Target HR40) var nok et bomkjøp, men nå er de i hvertfall testet ut. Mener å huske at bl.a. @rolfozzy hadde veldig gode erfaringer, men her ble det bom. Vel, jeg kan faktisk få bruk for stativene om noen uker, men det kommer jeg tilbake til senere...
Heresy på stativer var for meg et tveegget sverd. Stereoperspektivet ble noe bedre. Lydbildet virket også litt ryddigere, noe jeg tenker skyldes bortfall av bassnivå. Vet ikke helt. Uansett, med Heresyene 40 cm over eikeparketten ble bassytelsen merkbart redusert, noe som igjen førte til enda mer fokus på en allerede slank gjengivelse. Heresy er som kjent ærlig og helt uten «festkul». Flere bedyrer at den har mer enn nok bass(vi snakker ikke om dypbass) mens jeg ikke har mer enn jeg trenger. Selvsagt avhengig av rom, musikksmak og personlige preferanser. Hifi-loftet mitt med lav takhøyde og skråtak er nok bassfattig og lyst. Store vinduer og teglsteinspipe bidrar sikkert til refleksjoner. Har liten peiling på akustikk, annet enn det lille jeg har lest om temaet.
Nå er høyttalerne henvist til skammekrokene sine igjen. Det er der de spiller best, totalt sett. I hvertfall i mitt rom. I går kveld spilte det fantastisk og realistisk der oppe! Anlegget var i form og ble matet med musikk som er godt produsert og som jeg vet fungerer. Fire And Rain med James Taylor fra klassiske Sweet Baby James(-70) var et øyeblikk der alt stemte og tiden stoppet opp. Samme med Kurt Vile, Lee Hazlewood, Songs: Ohia, Tom Waits, J.J. Cale, Thelonius og Ella.
Som jeg skrev 7. januar, mine lyttestunder oppe på hifiloftet i lag med Heresyene er en «rollercoaster ride». På sitt beste tar Heresyene meg til et musikalsk nirvana og alt er pur glede. Dette skjer som regel når jeg lytter til varme innspillinger med enkel instrumentering, mye rytme, gjerne akustisk og med fokus på vokal.
I mindre heldige situasjoner vakler jeg til sengs med øresus(tror jaggu jeg har fått tinnitus...) og slitent hode. Jeg spiller oftest med volumkontrollen mellom kl 8 og 9, så vi snakker ikke konsertnivå her. Prøvde litt gammel Rush, A Farewell to Kings. Geddy Lee har riktignok en spinkel røst, men her føler jeg at han blåser spiker inn i ørene mine... http://tidal.com/track/632497
Gitarriffene på Marianne Faithfulls klassiske Working Class Hero blir noe av det samme, dessuten er stemmegjengivelsen slankere og kaldere enn jeg husker den gjengitt på tidligere anlegg. http://tidal.com/track/18610791
Dårlig synergi også på Sugar Mountain fra Live Rust. Gitarlyd og Neils stemme stikker i ørene. For ikke å snakke om munnspillet. Må skru ned. http://tidal.com/track/49651181
Et konfirmantanlegg for den designbevisste tenåring med LP-samling. Klipsch platespiller med matchende aktive monitorer i Heritage look. Synes det ser fett ut!
Som du skriver i innlegg #22 så er Heresy III en elsk og hat høyttaler her også. Jeg hadde ett strøkent par jeg solgte pga det. Plassering, akustikk tiltak og bedre forsterker gjorde at mitt andre par Heresy III låter bedre. Samt at disse var ett par år eldre og bedre innspilt om man tror på sånt.
Men det er noe med den åpne fine lyden og smekket pga hurtigheten som gjør at jeg liker dem godt. Hos meg så låter dem best på stativ som du vet, men hos de fleste andre best på gulvet.
Om ikke Klipsch lager en portet Heresy IV ( jeah right ) så blir vel Spendor SP100R2/ Harbeth 40.2 nærmeste man bør prøve ut som muligens er ganske likt men bedre bass.
Kjenner meg veldig godt igjen her, Whiplash. Tror jeg nærmer meg et optimalisert par på loftet her. Siste trekk var å sette de klin inn i hjørnene, og det hjalp. Synes de spiller ok på det meste nå. Avsindig bra på enkle, varme innspillinger og vokalmusikk. Hurtighet og vokalgjengivelse er paradegrener.
Snart får de konkurranse om plassene her. Kommer tilbake til det etter hvert, men vi snakker Great Britain.
Skal bli veldig spennende å følge med på hammershaug. Spesielt om det er Harbeth eller Spendor for min del. Finnes jo fler Engelske med godt rykte, Canton, B&W ++
Håper du evt beholder HIII så lenge at du kan teste de mot hverandre.
Skal bli veldig spennende å følge med på hammershaug. Spesielt om det er Harbeth eller Spendor for min del. Finnes jo fler Engelske med godt rykte, Canton, B&W ++
Håper du evt beholder HIII så lenge at du kan teste de mot hverandre.
Hei. Finfin tråd du har her - med ærlige og konkrete beskrivelser av tiltak og resultater.
Spes. interessant at du har et litt av/på-forhold til Heresy III - jeg har disse øverst på listen, men setter pris på at noen "realitetsorienterer" om hva man kan forvente. En ting er hva man hører i et (mer eller mindre) avdempet lytterom (i dette tilfellet hos stereofil i Oslo) - en annen ting er hva man opplever ute i de virkelige lytterom.
Lyttes til mye her, i et bredt spekter. En del tyngre saker nå i mørketiden. Enslaved, Spidergawd, Fire!(Mats Gustafsson), The Doomed Bird Of Providence.. og en nyoppdaget skatt i polske Stara Rzeka.
Ellers så har det blitt mye War On Drugs, Half Moon Run, City and Colour, Kamasi Washington og Sufjan Stevens. Norske Needlepoint har jeg spilt en del i det siste, samt de faste innslagene av Coltrane, Monk, Beefheart, Songs: Ohia, Zappa, Nick Drake, Motorpsycho, Can, Opeth m.m. Prog, jazz, folk, country og metal. Hele kostebinderiet
