I forbindelse med julen 2018 så la jeg ut noen bilder i min egen tråd "Kjelleren til Rudi" her på HFS om hva vi som regel driver med i julen ("vi" = min familie og jeg)....... det ble til min store overraskelse veldig stor respons av det her på HFS og det var mange som syntes at det vi driver med er noe positivt.
Nå var jo egentlig min mening bare at jeg skulle vise frem noen bilder fra der jeg var og av noen glade unger.... og det skulle liksom være "thats it"....... men hvor feil jeg kan ta
Det var som sagt mange som syntes dette var et fint intiativ og som ville være med på og støtte oss litt økonomisk...... og det er selvfølgelig noe vi er veldig glade for...... det er nå engang slik at "money talks".....så jo mer penger = jo flere kan vi hjelpe...... og dermed så begynte ballen og rulle........ MEN så var det bare det at jeg startet og fortelle om dette i min egen "Kjelleren til Rudi" tråden min uten og informere Høvdingen om det hele (hvorfor skulle jeg liksom det ?....jeg la jo bare ut noen bilder på lik linje med mange andre her på forumet)..... MEN så ville folk her på HFS ha konto nr så de kunne sette inn penger og det kom masser med hyggelige innlegg og kommentarer, men så alikevel så passet det hele ikke inn i tråden min som jo skal omhandle stereo i kjelleren min og hva som skjer der, så jeg måtte sette en stopper for det hele i min tråd.
Mange ville at jeg skulle lage en ny tråd....... og det er det jeg prøver på nå....... og denne gangen er den godkjent av Høvdingen og alt i orden
Jeg kan fortelle litt lett om hva vi driver med:
Jeg kan ikke redde verden, jeg kan ikke forandre hva som skjer, jeg kan ikke redde alle barn i nød........ det er frusterende nok veldig mye "jeg ikke kan"........ MEN, jeg kan forandre dagen EN dag i året for noen få...... så det er min magre trøst opp i det hele.
Det er slik at når man som nordmann eller "hviting" besøker filipinene, så vil de Filipinske damene gjerne beskytte deg fra og se all fattigdommen og alle tiggerne og de første gangene jeg var i Filipinene ble jeg alltid kjørt rundt med bil med privatsjåfør....dør til dør fra hotel til store lukssuriøse shoppingsentre....... jeg fikk inntrykk av at alle hadde det bra og så godt som nesten like bra som hos oss i vesten........ akk hvor feil man kan ta.
Jeg tror det var tredje gangen jeg var på Filipinene at jeg ville ut og gå på gaten (noe min kone var sterkt i mot i begynnelsen)...... men jeg ville ut og gå og oppleve myldret og livet i gatene..... liksom kjenne det hele på pulsen. Med mine 188cm og den gangen 125 kilo var/er jeg type røsselig kar på Filipinene....et land hvor veldig mange ikke engang bikker 150cms høyde og alle over 160cm anses som høye.... jeg syntes i gatene for og si det sånn...... men når du er såpass mye større enn alle andre så ser du bare over hodet på alle andre og ikke ned på gaten du går på..... (må kanskje legge til at det er trangt om saligheten på fortauene) ...... rett som det var snubblet jeg i noe og holdt på og flate ut.....hvem i svarte er det som legger fra seg liten møkkete sekk midt på fortauet........ så rørte sekken på seg og det viste seg og være en liten gutt som lå og sov. Plutselig ble jeg livredd for at jeg hadde skadet ham og kona spurte ham om det gikk bra..... det gjorde det..... jeg sa at du må ikke ligge midt på fortauet, du må ligge hjemme i din egen seng....... men så var det bare at han svarte at det var her han brukte og sove og at han ikke hadde noe hjem. Jeg spurte hvor gammel han var, han svarte at han trodde han var 3 eller 5 år gammel, hvor er mamma og pappa henne spurte jeg ?...... han hadde ikke noen var svaret....... jeg ble fullstendig sjokkert....... og senere fant jeg ut av at han er langt fra alene........ så ut fra dette begynte ballen og rulle for min del..... det var det største wake upp call'en for min del.
..... så altså for og lage en egentlig lang historie mye kortere.......Festen vi lager til hvert år er for en del av de barna som alltid henger utenfor McDoanlds el lign som sjekker søppelkassene etter noe og spise og som står utenfor og tigger og som aldri slipper inn på steder som McDoanlds fordi de ikke har og har aldri hatt nok penger til og kjøpe noe der.
Kona mi er filipinsk og katolsk, noe som jo vanlighvis henger sammen med filipinske jenter........ og selv om jeg ikke akkurat er veldig religiøs av meg, så har jeg ut av respekt for min kone og hennes tro, fulgt henne i kirken i mange år og en av de beste tingene med henne er at hun alltid sier: "We should all share our blessings, then the world would be a better place for us all"........"Vi burde alle dele våre goder, da vil verden bli en bedre plass for oss alle"....så engang for mange år siden surret denne settningen hun alltid sa oppe i hodet mitt og jeg tenkte at det må da være noe vi kan gjøre med et eller annet, men det er vanskelig for det er så stor fattigdom der borte at man liksom ikke helt vet hvor man skal begynne.
Men altså, jeg kom på at det måtte være moro for disse gatebarna og komme inn på McDonalds og faktisk få noe og spise..... bare det og komme innenfor er stort for de..... så i begynnelsen innviterte vi med små gjenger med barn inn på McDonalds og kjøpte mat til de, men barna var redde fordi de var vant til og bli jaget av vaktene....... så jeg tok det hele opp med svigermor.....Vi kom til slutt frem til at hvis vi stenger av bakgaten og bestiller mat og entertainment dit, så kunne vi lage en liten fest hvor barna kunne leke fritt og få mat. Som sagt så gjort og nå har ballen rullet i noen år og festen blitt større og større for hvert år, noen år leier vi hele 2dre etage på McDonalds eller Jollybee og innviterer opptil 150 barn dit eller vi har gatefest og bestiller mat dit........ så jeg har nok kjøpt mer McDonalds mat enn de fleste gjør i løpet av et helt liv.
Så i allfall en dag i året i løpet av julen så får barna ris & kylling + hamburger og drikke, vi leier inn Dj og maskot fra McDonalds eller Jollybee og har konkuranser og leker hvor alle vinner, jeg kjører en ganske så strict policy i konkuransene våres med at vi opererer ikke med tapere, ALLE barna vinner denne dagen og som nevnt tidligere hadde vi hele 440 gaver og gi bort i fjor. Hver gavepose har f.eks en liten bamse, litt godteri, en ballong og kanskje en T-skjorte eller slippers. I fjor hadde vi også 50 ordentlige bamser som vi fikk en veldig god pris på i en butikk. Svigermor er verdens flinkeste til og kjøpe inn ting og forhandle frem gode priser på alt.
Er jo også litt morsomt og se når det kommer 3 tri-cycler fullastet med McDonalds mat og de som jobber på McDoanalds vet alle hvem jeg er..... de tenker vel bare: nå kommer han digre hvite gærningen som gjør at vi må jobbe som gale igjen....... men det er bare store smil og se overalt, fordi de vet hvem som er mottakerne av alt ekstra arbeidet deres.
Jeg tenkte mange ganger på og gi penger til etablerte organisasjoner, men etter at jeg fant ut av at store deler av pengene aldri kommer frem til de som trenger det, så valgte vi våres egen vei hvor 100% av midlene kommer frem til de som trenger det.
Vi har 2 ex naboer fra der vi bodde tidligere i Vestby som hjelper oss med 2000 kroner hver i året og så sparer kona og jeg en tusing pr måned og vips så har vi nok penger til det hele, men det er mange som hjelper til frivillig og hjelper til med pakking og henting og bringing, samt servering og opprydding, trykking av innvitasjonskort og lignende, vi låner stoler på den lokale skolen i nærheten......... ja også glemte jeg da....... vi har som regel nok penger til at vi kjøper inn ca 100-150 bæreposer med Noche-buena som er Filipinsk julemat med ost, litt skinke, en boks med pølser, brød, kjeks og ris til familier i slummen eller shanty-towns som vi kaller det..... så alt i alt får vi kjempevaluta for pengene..... dog skal det sies at vi jobber litt i motbakke fordi inflationen er høy så vi får mindre og mindre for pengene våres og når den norske kronen er lav i tilegg, så gjør jo ikke det det hele noe bedre .... så det var litt om jule-hobbyen min/våres.
Jeg skal etterhvert legge ut masser med bilder og fortelle litt om forholdene der borte og kanskje om noen enkelt skjebner også (både gode og ikke fullt så gode)....... etter 15 år der borte så har det blitt noen historier og fortelle om for og si det sånn.
Nå var jo egentlig min mening bare at jeg skulle vise frem noen bilder fra der jeg var og av noen glade unger.... og det skulle liksom være "thats it"....... men hvor feil jeg kan ta
Det var som sagt mange som syntes dette var et fint intiativ og som ville være med på og støtte oss litt økonomisk...... og det er selvfølgelig noe vi er veldig glade for...... det er nå engang slik at "money talks".....så jo mer penger = jo flere kan vi hjelpe...... og dermed så begynte ballen og rulle........ MEN så var det bare det at jeg startet og fortelle om dette i min egen "Kjelleren til Rudi" tråden min uten og informere Høvdingen om det hele (hvorfor skulle jeg liksom det ?....jeg la jo bare ut noen bilder på lik linje med mange andre her på forumet)..... MEN så ville folk her på HFS ha konto nr så de kunne sette inn penger og det kom masser med hyggelige innlegg og kommentarer, men så alikevel så passet det hele ikke inn i tråden min som jo skal omhandle stereo i kjelleren min og hva som skjer der, så jeg måtte sette en stopper for det hele i min tråd.
Mange ville at jeg skulle lage en ny tråd....... og det er det jeg prøver på nå....... og denne gangen er den godkjent av Høvdingen og alt i orden
Jeg kan fortelle litt lett om hva vi driver med:
Jeg kan ikke redde verden, jeg kan ikke forandre hva som skjer, jeg kan ikke redde alle barn i nød........ det er frusterende nok veldig mye "jeg ikke kan"........ MEN, jeg kan forandre dagen EN dag i året for noen få...... så det er min magre trøst opp i det hele.
Det er slik at når man som nordmann eller "hviting" besøker filipinene, så vil de Filipinske damene gjerne beskytte deg fra og se all fattigdommen og alle tiggerne og de første gangene jeg var i Filipinene ble jeg alltid kjørt rundt med bil med privatsjåfør....dør til dør fra hotel til store lukssuriøse shoppingsentre....... jeg fikk inntrykk av at alle hadde det bra og så godt som nesten like bra som hos oss i vesten........ akk hvor feil man kan ta.
Jeg tror det var tredje gangen jeg var på Filipinene at jeg ville ut og gå på gaten (noe min kone var sterkt i mot i begynnelsen)...... men jeg ville ut og gå og oppleve myldret og livet i gatene..... liksom kjenne det hele på pulsen. Med mine 188cm og den gangen 125 kilo var/er jeg type røsselig kar på Filipinene....et land hvor veldig mange ikke engang bikker 150cms høyde og alle over 160cm anses som høye.... jeg syntes i gatene for og si det sånn...... men når du er såpass mye større enn alle andre så ser du bare over hodet på alle andre og ikke ned på gaten du går på..... (må kanskje legge til at det er trangt om saligheten på fortauene) ...... rett som det var snubblet jeg i noe og holdt på og flate ut.....hvem i svarte er det som legger fra seg liten møkkete sekk midt på fortauet........ så rørte sekken på seg og det viste seg og være en liten gutt som lå og sov. Plutselig ble jeg livredd for at jeg hadde skadet ham og kona spurte ham om det gikk bra..... det gjorde det..... jeg sa at du må ikke ligge midt på fortauet, du må ligge hjemme i din egen seng....... men så var det bare at han svarte at det var her han brukte og sove og at han ikke hadde noe hjem. Jeg spurte hvor gammel han var, han svarte at han trodde han var 3 eller 5 år gammel, hvor er mamma og pappa henne spurte jeg ?...... han hadde ikke noen var svaret....... jeg ble fullstendig sjokkert....... og senere fant jeg ut av at han er langt fra alene........ så ut fra dette begynte ballen og rulle for min del..... det var det største wake upp call'en for min del.
..... så altså for og lage en egentlig lang historie mye kortere.......Festen vi lager til hvert år er for en del av de barna som alltid henger utenfor McDoanlds el lign som sjekker søppelkassene etter noe og spise og som står utenfor og tigger og som aldri slipper inn på steder som McDoanlds fordi de ikke har og har aldri hatt nok penger til og kjøpe noe der.
Kona mi er filipinsk og katolsk, noe som jo vanlighvis henger sammen med filipinske jenter........ og selv om jeg ikke akkurat er veldig religiøs av meg, så har jeg ut av respekt for min kone og hennes tro, fulgt henne i kirken i mange år og en av de beste tingene med henne er at hun alltid sier: "We should all share our blessings, then the world would be a better place for us all"........"Vi burde alle dele våre goder, da vil verden bli en bedre plass for oss alle"....så engang for mange år siden surret denne settningen hun alltid sa oppe i hodet mitt og jeg tenkte at det må da være noe vi kan gjøre med et eller annet, men det er vanskelig for det er så stor fattigdom der borte at man liksom ikke helt vet hvor man skal begynne.
Men altså, jeg kom på at det måtte være moro for disse gatebarna og komme inn på McDonalds og faktisk få noe og spise..... bare det og komme innenfor er stort for de..... så i begynnelsen innviterte vi med små gjenger med barn inn på McDonalds og kjøpte mat til de, men barna var redde fordi de var vant til og bli jaget av vaktene....... så jeg tok det hele opp med svigermor.....Vi kom til slutt frem til at hvis vi stenger av bakgaten og bestiller mat og entertainment dit, så kunne vi lage en liten fest hvor barna kunne leke fritt og få mat. Som sagt så gjort og nå har ballen rullet i noen år og festen blitt større og større for hvert år, noen år leier vi hele 2dre etage på McDonalds eller Jollybee og innviterer opptil 150 barn dit eller vi har gatefest og bestiller mat dit........ så jeg har nok kjøpt mer McDonalds mat enn de fleste gjør i løpet av et helt liv.
Så i allfall en dag i året i løpet av julen så får barna ris & kylling + hamburger og drikke, vi leier inn Dj og maskot fra McDonalds eller Jollybee og har konkuranser og leker hvor alle vinner, jeg kjører en ganske så strict policy i konkuransene våres med at vi opererer ikke med tapere, ALLE barna vinner denne dagen og som nevnt tidligere hadde vi hele 440 gaver og gi bort i fjor. Hver gavepose har f.eks en liten bamse, litt godteri, en ballong og kanskje en T-skjorte eller slippers. I fjor hadde vi også 50 ordentlige bamser som vi fikk en veldig god pris på i en butikk. Svigermor er verdens flinkeste til og kjøpe inn ting og forhandle frem gode priser på alt.
Er jo også litt morsomt og se når det kommer 3 tri-cycler fullastet med McDonalds mat og de som jobber på McDoanalds vet alle hvem jeg er..... de tenker vel bare: nå kommer han digre hvite gærningen som gjør at vi må jobbe som gale igjen....... men det er bare store smil og se overalt, fordi de vet hvem som er mottakerne av alt ekstra arbeidet deres.
Jeg tenkte mange ganger på og gi penger til etablerte organisasjoner, men etter at jeg fant ut av at store deler av pengene aldri kommer frem til de som trenger det, så valgte vi våres egen vei hvor 100% av midlene kommer frem til de som trenger det.
Vi har 2 ex naboer fra der vi bodde tidligere i Vestby som hjelper oss med 2000 kroner hver i året og så sparer kona og jeg en tusing pr måned og vips så har vi nok penger til det hele, men det er mange som hjelper til frivillig og hjelper til med pakking og henting og bringing, samt servering og opprydding, trykking av innvitasjonskort og lignende, vi låner stoler på den lokale skolen i nærheten......... ja også glemte jeg da....... vi har som regel nok penger til at vi kjøper inn ca 100-150 bæreposer med Noche-buena som er Filipinsk julemat med ost, litt skinke, en boks med pølser, brød, kjeks og ris til familier i slummen eller shanty-towns som vi kaller det..... så alt i alt får vi kjempevaluta for pengene..... dog skal det sies at vi jobber litt i motbakke fordi inflationen er høy så vi får mindre og mindre for pengene våres og når den norske kronen er lav i tilegg, så gjør jo ikke det det hele noe bedre .... så det var litt om jule-hobbyen min/våres.
Jeg skal etterhvert legge ut masser med bilder og fortelle litt om forholdene der borte og kanskje om noen enkelt skjebner også (både gode og ikke fullt så gode)....... etter 15 år der borte så har det blitt noen historier og fortelle om for og si det sånn.
Sist redigert:
