Impulsive (?) oppgraderinger
- Trådstarter impulse
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Med det samme vi er inne på tangentinstrumentalister, her er en lite påaktet LP fra "The Ultimate B3-Basher" himself, Jimmy Smith.
It's necessary! Live At The Supper Club!
Han hadde på syttitallet sin egen lille "Supper Club" hvor han spilte titt og ofte, og dette er en live-innspilling derfra. Jeg var dum nok til å ta med denne til en nå ikke-eksisterende kamerat, og den ble borte for meg. MEN pga. dette internettet som det heter nu så fikk jeg tak i en uåpnet LP fra unaiten, så nå er det bare velstand igjen!!
Stemningen og performance på denne skiva er aldeles herlig og til å ta/føle på. Kommer du over plata så kjøp.
Forøvrig, dersom du liker Hammond B3 jazz (og hvilken sløfokk gjør IKKE det?) så anbefales det å titte inn på denne saiten:
Vedlegg
Jøsses som jeg liker retningen denne tråden tar nå! ;D Klassisk mester-jazz by the bucketload! ;D
Det med pianolyd er rare greier. Innspillingsteknisk burde det jo egentlig ikke være noe mysterium, det er jo som du er inne på gjort piano-opptak på den tida som er alldeles glimrende. Ikke minst innenfor den klassiske musikken, men de herrene satte vel ikke sine bein i et jazz-studio. De kunne jo ringt til Wilma Cozart Fine, hun hadde fiksa det!
Det rare er at flygelet til gamle Oscar ofte hørtes så overstyrt ut. Hvem slipper igjennom sånt? Kan det være skjærehodene, evt. cutter-forsterkerne som får nok og mister grepet?
Kan det være at de, som i dette tilfellet Peterson, hadde enslags preferanse mht å ikke være for dominerende eller noe, evt noen underlige "misgivings" mht hvordan flygelet deres skulle låte?
Om vi for eksempel tar en liten detour innom eksentrikeren Glenn Gould, låt flygelet hans ofte som en blanding av en halvsur cembalo og et bedehuspiano, rett og slett fordi han ville ha det sånn. Men så var han ikke helt i vater heller, da.
Ray Brown er den som helt klart kommer aller best ut, ja. Twang og tilstedeværelse er en ting, men det er ikke mye å si på kroppslighet og instrumentlyd heller, bassen hans synger virkelig på etpar spor.
Takk for Smith-tipset, Broder Sluket. Den skal anskaffes! ;DApropos orgel som swinger, selv om det ikke er jazz, sjekk ut hva eminente David Wallumrød gjør på debuten til Bernhoft, livekonsertene til Nordstoga og "Science"-skiva til Thomas Dybdahl! Den mannen kan sin Hammond, og sitt klaviatur i det hele tatt!
Synes den pengesluk viser til er vel dyr? Med frakt og avgifter så nærmer det seg 20', tror å huske jeg har sett de gå for 10-12 u/pu her, og en brukt pu som følger med kan jo og være så mangt. Er egentlig ikke noe å lure på da "kassen" er tom etter innkjøp av pre/power og en riia på vei med posten som også skal betales. Må og få satt på armen på Garrarden og sjekke om dette er så bra som de sier eller om det er en "hype".impulse skrev:Det er jo litt avhengig av alder, hvilken pickup det er snakk om osv. En nesten ny PLY, for eksempel, er et kanonkjøp, selv om spilleren og armen tåler langt bedre elementer enn som så. Dessuten er jo fraktkostnader noe det kan jobbes litt med, meg bekjent. Når det er sagt, å kjøpe platespiller relativt lokalt er vel å foretrekke.
Det kommer forøvrig en omtale av Circle i neste nummer av Fidelity.
tipper at det ikke blir første slakt ever i Fidelity? :impulse skrev:Det er jo litt avhengig av alder, hvilken pickup det er snakk om osv. En nesten ny PLY, for eksempel, er et kanonkjøp, selv om spilleren og armen tåler langt bedre elementer enn som så. Dessuten er jo fraktkostnader noe det kan jobbes litt med, meg bekjent. Når det er sagt, å kjøpe platespiller relativt lokalt er vel å foretrekke.
Det kommer forøvrig en omtale av Circle i neste nummer av Fidelity.
hallelujah !
mvh
LeifDer var´n, ja! Og jeg som trodde den ikke var å finne før om en stund! ;D Takker, Minutten!
Leif, jeg har slakta ting før. Eller rettere, jeg har vært kritisk. Det er skjelden det er grunnlag for slakt, rett og slett fordi vi ikke bruker tid på de kjipe tingene. Ikke er det så mange av dem heller, forresten...
jeg tar på meg rollen som UTKASTER fra testlabben ? ;D
da blir jeg garantert ikke arbeidsledig
hva med Fidelity på nynorsk?
da blir det ingen kverulering om ordbruken...
ingen skjønner et skvatt likevel :
mvh
Leif
PS uheldig navnevalg på nye bladet WHAT? the fuck? ???
hvorfor er du med på WHAT bildet..freelanser du?Interessant med Koetsu Urushien du har fått i hus. Følger med på rapporter etterhvert som den får spilt seg inn. Driver og myser på kandidater til en sannsynlig utvidelse av pickup samlingen og der er det plass til en Koetsu skulle jeg mene Grattis med ny pickup!Hehehehe. Her har kara det riktig så festlig, ser jeg. ;D ;D ;D
Takk skal du ha, Gutty! Den er jo litt blodfersk enda, men hittil er det bare fryd! Jeg kan nesten ikke vente til de neste hundre timene er unnagjort.
Fyldig rapport kommer, vær sikker!
Var akkurat på Narvesen og bladde i den nyankomne konkurenten Watt. Gjett hvem de hadde vært en tur hjemme hos, a gitt...Var mer en litt skeptisk da jeg plukket med med denne fra platebutikken sist uke, mange som prøver å melke "vinylbølgen" nå med nyutgivelser.
Det verste jeg har kjøpt er 4 Men With Beards utgivelsen av Dylans Oh Mercy som må kalles hærverk, cdutgaven knuser denne lpen på lydkvalitet. Men denne her var helt klart bedre en cdutgaven. Veldig tynn vinyl som støyet litt på spor 1, men etter vask i Audiodesken så var den fin. Var dyr den der Audiodesken, men det kan vise seg å være noe av det beste/lureste audiokjøpet jeg har gjort.Vedlegg
We get requests har blitt gitt ut av Analogue production nå i det siste på 2x45rpm, tilbake meld sier i det minste att den skall va av
god lyd kvalitet. Har speakers corner utgaven som er av god kvalitet også, så ønskes mer aktivitet mellom spiller og sitte position
så er nog denne tingen!
http://store.acousticsounds.com/d/67266/Oscar_Peterson_Trio-We_Get_Requests-45_RPM_Vinyl_Record
Tenker de to er litt utenfor budsjett om jeg ikke får et særdeles hyggelig tilbud. A90 er nok heller aktuell mht pris hvis den er å få tak på. Skulle vel bare produseres i 400 eks? Skal ikke kuppe Impulse sin tråd med dette, hvis han ikke er fryktelig interessert selv da. Men mens vi er inne på tema, har noen av dere hørt A90?LMC skrev:
For å prøve å berge meg inn på topic; Jimmy Smith - Hoochie cooche man fra 1966 i orginalutgivelse fra Verve på vinyl er en skive jeg pleier dra fram for å demonstrere hvor bra lyd man med godt håndtverk klarte å trylle frem i gamle dager. Dynamikken på denne skiva er imponerende!La BMI-freakerne handle 45-rpm-skiver, Broder Sluket. Vi som er tilfreds med både tingenes og livviddens tilstand kan holde oss til 33 1/3 og bokstavelig lene oss tilbake og nyte musikken for litt lenger av gangen. ;D
Gutty, det der er ikke kupping, det er høyst relevant, i alle fall om man har lyst til å holde seg orientert. So you just go ahead.
En ting er sikkert. Urushien er følsom. 0.2g justering av stifttryk gjorde myyye!Takker, Fredd! Den øverste skranglespilleren minner meg veldig om tidlig åttitall........
Det var da butikkpersonalet rundtomkring prøvde å innbille en stakkar at et tynt armrør mattsvart plast var det samme som karbonfiber. Og at det var det man skulle ha. Det var det jævlig mange som gikk på.
Jo takk...
Jeg holdt meg lenge vekk fra disse jeg og men har kjøpt litt i de siste. Music Matters Blue Note og Analogue Acoustics Impulse! utgivelser er noe av det flotteste re-utgivelser som er gitt ut på vinyl. Nydelige cover og topp lyd, på MM får du og med Francis Wolff's bilder som en bonus.impulse skrev:La BMI-freakerne handle 45-rpm-skiver, Broder Sluket. Vi som er tilfreds med både tingenes og livviddens tilstand kan holde oss til 33 1/3 og bokstavelig lene oss tilbake og nyte musikken for litt lenger av gangen. ;D
Gutty, det der er ikke kupping, det er høyst relevant, i alle fall om man har lyst til å holde seg orientert. So you just go ahead.
En ting er sikkert. Urushien er følsom. 0.2g justering av stifttryk gjorde myyye!
Eks:Vedlegg
De bildene der er jo verdt hele skiva alene, Minutten. Regner jo med at musikken holder minst like høy kvalitet også.
Apropos kvalitet, jeg har brukt de siste timene til å justere arm og pickup, eksperimentert med vta, stifttrykk, antiskating og alt til faget henhørende. Nå sitter det, med armrøret paralellt, 2.1 grams stifttrykk og antiskating etter Wbs anbefaling. Det er en hel del innspillig som gjenstår, men jeg kan si såpass at det er som regel grunner til at ting får legendestatus, og i dette tilfellet har jeg ingen problemer med å begripe hvorfor. Enhver som påstår at en Koetsu er mørk og har udefinert bass, kan umulig ha hørt en, eventuelt har vedkommende ingen kunnskap når det gjelder å installere et element og sette opp en platespiller, ei heller å matche pickup og riaa.
Jeg har aldri vært borti et element som til de grader responderer på innstilling. Det gjør det tidkrevende som pokker å sette opp så alt sitter, men når det gjør det, da....!! ;D ;D ;D
Noen av de beste Blue Note utgivelse er med her, også noen ikke så kjente:http://www.musicmattersjazz.com/html/archive.htmlimpulse skrev:De bildene der er jo verdt hele skiva alene, Minutten. Regner jo med at musikken holder minst like høy kvalitet også.
Om du vil se noen flotte biler av mange av disse så bla litt i denne tråden (side 4 og fremover), du finner kanskje noen tips på lper som frister?
Når det gjelder Analogue Acoustics så har dessverre Blue Note og Verve utgivelsene ikke like bra kvalitet på coverne som Impulse! utgivelsene som er helt tipp topp.
http://www.htguide.com/forum/showthread.php4?t=29268&page=4&pp=35Deler frustrasjonen din ifht alle de rare "sannhetene" om forskjellige pickuper som popper opp når man leter etter informasjon og lytteinntrykk. Kan f.eks ikke begripe hvordan man ikke klarer å få tilfredsstillende bassgjengivelse fra de VdH'ene jeg har testet (Frog, Canary og Grasshopper IV), likefullt leser/hører jeg om analytisk, bassfattig gjengivelse. Samtidig har jeg vondt for å tro at "ukyndige" personer bruker så mye penger på en pickup. Det er kanskje som med all annen haifai, at preferanser og match ikke tas med i likningen når man feller dom over et produkt. Når det gjelder Koetsu har en av mine bekymringer vært en overdrevent varm lyd og saggete bassgjengivelse. Denne bekymringen er kun basert på det jeg har hørt fra andre/lest på nett om Koetsu. Morsomt hvis du får samme opplevelse ifht uttalte "sannheter" som jeg har gjort med mine Van den Hul'sVel, da er jeg ikke den eneste som lurer på om endel folk drikker stiftrens før de monterer pickupelementer. ;D
Koetsu Urushi låter enormt stort, veloppløst, med en helt fantastisk, legendarisk mellomtone,ren, luftig og veldig riktig topp, ekstremt lettflytende karakter, helt usedvanlig naturlig klangstruktur og en potent, dyp og meeeget velbalansert, drivende bass. Nyanseringsevnen er brutalt bra over hele linja. Jeg vet det er en diger floskel, men det er et vell av informasjon på skiver jeg har hatt i tredve år som jeg aldri har hørt.
Mørk? Ikke faen. Svulstig nedover? Neida. Dyp, potent og naturlig. Jeg har ikke opplevd bedre bass på noe element her hjemme. Men i følge folk jeg har snakket med åog stoler på, trengs en arm med meget gode lagre for å få den til å synge. Det skulle ikke akkurat være noe problem hos deg, Gutty.
Du får ta deg en tur innom snart! ;D -
-
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…