Nå skal jeg jaggu slutte å pipe. Forsterkerhavariproblemet er løst, og viste seg å være så enkelt og rimelig å gjøre noe med at jeg føler meg som en veldig heldig mann akkurat nå.
Litt innesnødd å ikke finne ut av det før nå, riktignok, men det har vært travle dager med deadline. familiejubileum og mye greier, så fokuset har ligget andre steder, og jeg så meg nok litt blind på denne forbanna likeretter´n. Men den var det ikke.
Neste gang noe tryner her, skal jeg huske på regel nummer en for alle rørforsterkereiere. Bytt om på rørene for å høre om ting flytter seg! Det er jo så forbanna elementært at det ikke er til å tro.
Som glemt, så gjort, for å si det sånn. Eleminasjonsmetoden er undervurdert! Det viste seg å være driverrøret som slett ikke var i form, så ut gikk to Sylvania VT229, inn kom to NOS RCA fra 1960. Nå virker alt igjen, selv om bassen ble litt mer svulstig og mistet endel spenst.Mellomtonen derimot, er enda mer mangefasettert. I god, gammel RCA-tradisjon. Det vil jo vise seg om det er en tendens som holder etterhvert som røret går seg til....
Happy days her i huset igjen, altså. Verden er et langt bedre sted i være når anlegget funker!
Takk for oppmuntringerne, folkens. Her kan det se ut som om jeg ropte ulv. Jeg hadde nær sagt heldigvis!