Du er alltid velkommen, SAL. Sånn er det med den saken.

Jeg tror jaggu Griffen mistenker at du har noe nytt i garasjen!

Skulle hilse deg fra Per Z, forresten. Sånn litt apropos.
Jøsses, KW. Jeg blir nesten nostalgisk her jeg sitter. Tøfft at du har tatt på deg et "samleransvar" og har litt elektronikkhistorie stående! De Beta-maskinene var ganske imponerende greier. Ikke rart de var dyre. Det var da Sony var helt i fronten av bransjen, et av lokomotivene. Sånn er det ikke lenger. Nå får de det aller meste av inntektene sine fra musikkrettigheter og har virkelig ryggen mot veggen......
I dag er været strålende, jeg skriver for harde livet for å rekke deadline, og spiller en av de fineste platene jeg har. Ok, det er mange av dem. De fine platene, altså. Derfor er det så fantastisk å dykke ned i samlingen og sette på noe jeg ikke har spilt på virkelig lenge. Den som får spilletid akkurat nå, er gammal. Virkelig gammal. Så tilårskommen at den ble utgitt etpar måneder før jeg fylte ellve år. I Oktober 1973. Du skal ikke være særlig kvass i hoderegning for å finne ut at det da bare er uker før jeg runder femti. Kanskje derfor jeg finner glede i sånn musikk?
Jeg fant fram vinylen til morgenkaffen, og den har gått tre runder her siden. Jeg er og blir et proghue innerst inne, og skiva jeg snakker om er Genesis´mesterverk "Selling England by the pound". Komplekse arrangementer, vakker musikk, masse trøkk, fet 70-tallslyd, en lineup bestående av en avsindig god vokalist, en gudbenådet tangentmann, en særs elegant gitarist og et unikum av en trommis.Og bassisten er ikke ille han heller.. Musikken er full av referanser til britisk middelalder, tekstene er pompøse, som all prog fra den tida, og dette er et eventyr av en plate. Jeg har virkelig vokst opp med dette her, hørt dem live da jeg var femten, og var en svoren fan til de tryna i kommersialismen på åttitallet en gang.Så jeg nyter kanskje dette litt ekstra. Men nå spiller jeg den på et anlegg som er lysår mye bedre enn jeg har hatt før, og det slår meg at å kunne dykke så til de grader inn i musikk man kjenner godt, og som er en del av ens personlige "soundtrack of life", er som å eie en tidsmaskin. Intet mindre! Vet ikke hvordan det er med alle andre her inne, men det er sånne øyeblikk av gjenhørsglede, gåsehud og pur fryd som gjør at jeg holder på med dette her, og ikke greier å nedgradere eller bremse helt.
Dette er minst like bra som deres epos "Lamb lies down on Broadway", spør du meg. Litt lettere tilgjengelig er det også. Jeg regner det som selvfølgelig at alle som har den minste interesse av kvalitetsprog har denne i hylla.
Min pressing er britisk og fra 74, og låter virkelig bra. Ikke helt tyst riktignok, men jeg har hatt den siden 75, og den har vært med på litt.Innkjøpt av det freaka paret som drev Opus 8 i Bygdøy Allé i begynnelsen. Det ligger en ultrafashionbutikk i de lokalene nå. Kilometervis med Armani.Betegnende nok.
Denne hadde godt av en tur i vasker´n, for å si det sånn. Denne plata trenger oppløsning for å framstå som den lydmessige perlen den er, men da kommer´n også. Den kan fremdeles finnes på gode bruktplatesteder som Ringstrøm for i underkant av en hundrings. Det anbefales!