Horna blir hengt i taket i et oppheng som muliggjør en variabel fiksering både horisontalt og vertikalt.
Riktignok kreves det en viss form for balansering og plassering av festepunkter for de fire vaierene, men det lar seg gjøre med enkle forberedelser. Opphenget var i utgangspunktet bygget for smultringene, men er fullt brukbart til glassfiberhorn og trekasser.
Jeg ønsker å bruke opphengene av minst en tredjedels dusin årsaker – jeg har nå en gang laget dette opphenget, jeg synes det er litt tøft siden det kiler i magen, det er fleksibelt mtp vinkling osv og man kan argumentere flere enn en kveld rundt de akustiske gevinstene rundt dette.
Angående den siste betraktningen, er jeg sikker i min sak. Om noen er i tvil, har minst to medgjørlige (eller godtroende) venner utenom seg selv, og at høyttalerene er løftbare - be godfjottene til å stille seg bak disse, løfte kassene opp to centimeter. Lytt så og sett høyttalerne ned igjen. Om forskjellen ikke er positiv, gjenta øvelsen etter omfattend ørevask. I say no more.
Den evige dritten med horn, er at lengden på tutene er så forskjellige. Det er visst en fysisk lov for dette, og den som oppfant den, burde hatt pryl. Ikke fordi at noen tuter er framskutte og skaper visuell dynamikk, mens andre er mer beskjedne - for det synes jeg er skikkelig barskt - et estetisk c-moment.
Feilen er at jenter svært sjelden synes at det å kaste traktorer langt, er særlig tøft - og dette er et problem vi tar med oss inn i huset når vi inviterer dem inn i livet vårt. Å bruke hornets helt udiskutabelt erotiske form i et eller annet euforisk framstøt, er jeg redd heller ikke virker positivt.
Siden en eller annen idiot fant opp lydbølgene slik vi kjenner de i dag, eller en annen idiot - han som ikke fant opp det universelle hornet - ikke gjorde det, sliter vi som sliter med forrige avsnitt, med å kamuflere våre aller høyeste ønsker.
Tutlengdene er altså et problem for oss som vil ha tuter - og tror at livet uten tuten er fattigslig. Men elektronikken hjelper alle, så hvorfor skal den ikke hjelpe oss? Jeg velger derfor å tro at en med litt kløkt og like mye hell kan få til å mingle to tuter med vidt forskjellige lengder. Det skal jeg jo gjøre med subbene og bassene.
Aberet er at det er greit å kjøre aktive løsninger der nede men mindre greit å kjøre de der oppe. Om det er helt dødfødt å tidsutlikne toppene elektronisk og samtidig ta en passiv deling, sliter jeg, tror jeg. Da må jeg trekke det minste hornet bakover og løfte det då pass mye at strålingen fra dette ikke kommer i skyggen fra det større.
Slik er altså den greia jeg drodler med nå i kveldinga
og her forfra
Valg av horn og drivere er en kombo som vil komme til å fungere godt og som ikke er jålete i det hele tatt og eksemplet vil helt sikkert bli argumentert etterhvert – både innenfor her og utenfor her.
Og til de som lurer på om dette også, i likhet med kjøkkenet, skal være en overraskelse, så må jeg medgi at det skal det være....
Men jeg har en plan....
BB