lassemann skrev:
Undertegnede og Rubyred har i formiddag testet ut litt mat for skotten og vi tar begge av oss hatten for dens prestasjoner! Med ClearAudio MM pu og SME3009 arm spiller den med en dynamikk og åpenhet en sjelden hører på dynamiske høyttalere. Flere ganger nevner Rubyred Quad 57 og 63, samt hornhøyttalerens dynamiske egenskaper

Rett og slett vannvittig bra! Den gamle kjente "Kind of Blue" med Miles har aldri klinget bedre i lassemanns hus, blant en rekke andre innspillinger.. For ikke å snakke om "Unplugged" med Clapton.. Morsomt at en slik gammel og unserlig spiller klarer dette.. Jeg er imponert
mvh
lassemann
Tok en liten formiddagstur til Lassemann, for å få den første lytt til Strathclyde STD 305M.
Etter litt kaffe, og sjokoladeboller, la Lassemann på den første vinylplaten.
Umidelbart slo det meg at klangen var veldig annerledes enn sist vi spilte vinyl.
Forskjellen til Lassemanns CD kombo var nå klart mindre.
Mine asosiasjoner til Quad elektrostater, var måten mellomtonen stod frem i lydbildet.
Det som egentlig var den største, og mest merkbare forandringen var likevel dynamikken. Det gnistret og sprutet.
Her var det masse kjøtt og blod, med masse spilleglede, og nerve.
Mye mulig at Audio Inovation er en medvirkende årsak til den gode dynamikken, men for meg var det viktigste at den var der.
Bassen var enkelte ganger nesten natursridig fra disse hjemmesnekkrede relativt små kassene
.
Lassemann har en forkjærlighet for bass, og det kan bli litt mye noen ganger, men denne gangen var det ikke så mye klager fra min side.
Unntaket var "Singles Collection" med Terje Rypdal. Her ble det alt for mye bass i forhold til mine preferanser.
Vi spilte for det meste live innspillinger, og for meg har aldri "følelsen av å være til stede" vært bedre på vinyl hos Lassemann.
Hadde vel i utgangspunktet ikke alt for store forhåpninger til den gamle Skotten, og det er da desto mer morro at den spiller så godt.
Platevalget denne gangen stod til 10 i stil, og her må jeg svinge meg rundt, og legge inn noen bestillinger. Spesielt "Live at The Sands" med Frank Sinatra, og Count Basies Orchestra var et høydepunkt.
Legger ved noen bilder.
Kan bli litt lurt visuelt av at denne platespilleren ser veldig slank, og lett ut, men den har en sortlakkert tykk bunnplate som er metodisk dempet, og den veier faktisk 5 kg mer enn en Thorens. Byggekvaliteten virker også veldig bra.
Morsomt, og ganske så overraskende dette Lassemann.
Du får fri til Lagga, og ta den siste finjustering av riggen.
/Rubyred