På tide med sin egen høvelbenk. Har aldri eid en selv før. Eller rettere sagt, så har jeg vel egentlig to som jeg nå kan kalle mine. En etter min bestefar og en etter faderen. Men de er slitne og ikke akkurat slik jeg vil at en benk skal være. Tror disse kommer til å gå i arv til noen etterkommere som ennå har sentimentaliteten i behold. Stemjernene får imidlertid ingen av hertingene før jeg er under torva.
Selvsagt har jeg brukt noen benker opp gjennom tida, men ingen av dem fullfiller helt det jeg ønsker, så nå må jeg rett og slett «tenke meg til» hvordan den komplette benken for meg, er.
Hamran
HAMRAN - H�VELBENKER er en fin representant - fra Sørlandet - for den tradisjonelle, skandinaviske skolen. Dessverre er disse benkene pinte på alle måter. Spinkle dimensjoner for å spare kroner og det samme når det gjelder materialvalg, føler jeg. Benkene virker godt selv om jeg synes det er en del begrensninger både i framtang (den som er lengst unna når man står ved starten av benken) og baktang. Baktanga ønsker jeg kun skal låse emner fast oppå benken mens framtanga ønsker jeg som oftest skal holde høye emner på kant, og da gjerne lange i samme slengen. Da må man tilrigge et eller annet for å holde greiene i vater. Benkehora het denne greia en gang i fortida. I dag vet jeg ikke.
Sjøberg
Grundtanken med Sj�bergs hyvelb�nkar �r att du som sl�jdar ska kunna p�verka hyvelb�nkens funktioner.�| Sj�bergs of Sweden er en svensk tilvirker – samme produsent som vi har benker fra på skolen. Relativt kostbare saker som ser tilforlatelig ut, men som under bruk skuffer litt. Ikke fordi den er dårligere, men fordi den byr på mer enn det den leverer. Noen støttemuligheter vertikalt som Hamran mangler fullstendig, men likevel ikke nok til at disse egentlig betyr allverdens. Runde benkehaker er helt fett. De virr seg i riktig retning og lager få eller ingen merker i emnene. Både fram- og baktenger skuffer imidlertid, på tross av sine to metallføringer. Om man plasserer emnet eksentrisk (som man oftest må med disse systemene) biter ikke tengene og man må dra til noe alldeles for jævlig. Dette går ut over både emner og mekanisme og er ikke bra i det hele tatt. Om dette hadde vært tilfelle med en benk til halve prisen, hadde dette ikke vært godt nok, det heller.
Derfor har jeg studert og fundert en del både på utforming og mekanikkvalg. Jeg vil gjerne ha en benkeplate av kantved i heltre eik. At det blir dyrt, en greie – den kommer jeg meg rundt. Men det viktigste er at det to- eller tretomseika man får tak i, ofte har en masse sprekk eller har så pass med spenninger i seg at den står i fare for å sprekke når spenninger frigjøres under bearbeiding. Derfor blir det sannsynligvis å lime plater av entoms som blir limt kant mot kant og så flask mot flask i flere lag. Tre eller fire lag – gjerne det siste, men dette avhenger av mekanikken i baktanga og den makstykkelsen disse byr på. Eller så kan det tenke seg at jeg snyr alle emnene og limer sammen platene slik at jeg likevel får kantved opp likevel. Materialkvaliteten får bestemme dette.
Vis vedlegget 490572
De amerikanske benkene har mye å by på. Handverket der over har høy status. Det samme gjelder vel egentlig resten av verden også. Dessverre så har det ikke hatt samme vilkår i Moderlandet. Denne utgytingen skal få hvile denne gangen, men derfor velger jeg langreist når jeg stjeler idéer denne gangen.
Rockler, Jorgensen, Moxon, Veritas og en haug andre tilbyr spennanordninger i den kvaliteten jeg er på jakt etter.
Andre designmål:
Runder benkehaker. Plass for oppbevaring av verktøy i arbeide i en nedsenket skuff som er lett å sope rein. En god løsning for å støtte opp lange emner oppspent i framtanga. Avrundede hjørner på benken er bare deiiilig – tror dette er en av grunnene til at få benkesnekkere blir fedre i en alder over seksti. Lagringsplass (skuffer med fullt uttrekk!) under benken. Stabilt som faen – gjerne demonterbart – understell. Og sikkert noe jeg har glømt.
Til slutt i denne omgangen, noen bilder som viser en løsning som nærmest definerer det jeg er på jakt etter:
Vis vedlegget 490573
Vis vedlegget 490574
Vis vedlegget 490575
Vis vedlegget 490576
Vis vedlegget 490578
BB
