Verktøyhelvetet
Ashley Iles in GB er som vanlig sent ute med svar. Eller så er det tåkete det man får derfra i første forsøk. Har ventet noen dager på svar nå og venter fremdeles. Det er to-fire tappjern som mangler og siden jeg synes dette merket er så überfint, vil jeg gjerne komplettere de siste som de første. Det eneste jeg har hatt å utsette på kvaliteten så langt, er at messingholkene ikke har holdt seg helt på plass og som har blitt limt til treverket. Å skjerpe disse er som en drøm – fin herding på stålet og god standtid. En smal korting og fire skråinger er det som mangler.
Stanley-skuffa er nesten full. Egentlig er den så full at jeg kommer til å selge de jeg ikke vil beholde. De jeg vil beholde, er de med slett såle. De korrugerte får gå, men jeg sender dem avgårde med slette såler og oppsatte tenner. Rett og slett fordi jeg kom først i mål med de slette. Ikke helt i mål dog. Jeg mangler ennå No 1 og No2.
No 1 er så liten at den ikke passer inn i ei skikkelig mannnfolkhand og den er gruselig dyr. Omtrent ti-tjue tusen avhengig av tilstand koster den. For mye er slutningen for nå, men jeg vet at dette kommer til å gjøre så vondt at den nok sklir inn etter hvert.
No 2 har en helt annen realitet innebygget. Den kanskje peneste høvelen Stanley har laget og akkurat så stor at ei hand får plass i den. Det er den peneste. Prisen er litt i overkant av hva som er fornuftig men likevel innen rekkevidde. Må man, så må man – rett og slett.
Høvlene var tiltenkt en plass i skuffeløsningen under høvelbenken. Det samme med tappjernene. Men det blir rett og slett for balete å ha de i skuffer, så jeg har funnet en logisk måte å ha de hengende på veggen på. Lett å få tak i og fint å hvile øynene på.
For ei god stund siden handlet jeg en No 5 ¼ som var et dårlig kjøp. Sprukket såle, viste det seg. Trodde ikke jeg skulle nå fram da jeg klaget, men det gikk som fot i hose. Pengene kom tilbake på konto men selger ville ikke betale returporto - sa jeg bare skulle beholde den. Hadde tenkt å få sveist/loddet greia men så tenkte jeg det ikke lenger. Ikke artig å ha en tvitutling i hylla sammen med ellers meget bra saker. Derfor kjøpte jeg en såle som låg til salgs, så da er det bare å flytte over delene. Det eneste som mangler nå, er tre Hock-kniver, men det får vente på samlebestilling til No 2 er innafor døra.
Tørrslipesteinene har ikke fått det vedlikeholdet som de fortjente. Måtte derfor ha en diamantskive til å rette av skjønnhetene med. Fin å grovslipe helt utkjørte verktøy med også slik at man slipper å ødelegge tørrsteinene på dette.
Et strekmål er fint å ha. Eller noen, som jeg faktisk har. Men jeg hadde ikke et digitalt et, så det måtte jo være kjekt? Faktisk var det veldig kjekt. Slipper nå å fetle med tommestokken – leser bare rett av og skrur til. Det eneste jeg ikke er overbevist om, er om kniven som fulgte med, er skarp nok. Tung og enormt fin. Dritfornøyd etter å ha slipt lett over de uvennlige maskinerte kantene. En greie jeg tom har gjort på Riks-TV-fjernkontrollene.
Fikk også bestilt meg en digital svaivinkel. Feilkjøp som er nedgradert til å ligge innerst i skuffa og til å bli tatt fram kun når ingen er i nærheten. Plæstik så langt øyet rekker. Burde egentlig ha forventet det, men den såg så fin ut på bildet. Likevel er dette en greie som kan være fin å ha, men plassen dens blir innerst i skuffa.
Å sånn går no dagan......
BB