Kort rapport
Her kommer en liten tilbakemelding etter de første 150 timene med mine nye ProAc Respons DT8.
Jeg skal ikke bruke uttrykk som 3d, perspektiv, pinpointing, plassering av instrumentene på ei scene osv...
Ikke forstår jeg noe av det og ikke bryr det meg heller.
Sikkert noen som tenker at han må da være komplett idiot og det er også ok.
Jeg hører på musikken og nyter det. Det holder lenge for meg.
Uansett, jeg har hatt den lille ProAc 1sc hele tre ganger. Etter det hadde jeg d18 og en nydelig bygget klone av 2.5.
Så til slutt hadde jeg Tablette anniversary. Ulf og jeg har kjøpt og solgt ProAc oss imellom, artig og lærerikt.
Og Ulf du er en svært sympatisk og hyggelig kar.
Jeg har hatt så mye utstyr at jeg kanskje husker 25% av det på en god dag. Startet i 1975.
Ja nok tullprat.
Dette er en av få eskenye høyttalere jeg har kjøpt. Innspillingtiden føles som en plage.
Men med dt8 gikk det faktisk fint. Ikke gjorde det vondt heller.
Med Madagaskar Ibenholt finish så er de så fine at de ikke trenger å spille ei note (en kort periode)
Disse høyttalerne er faktisk ganske små og ser ikke ruvende ut i et 15 kvm rom.
Jeg spilte jo med en høyttaler i et par dager og det ble litt feil. Men potensialet var der.
Etter å ha pakket opp no2 så bar jeg de opp i 2 etg og satte de sånn ca på plass.
Jeg blir direkte uvel om jeg setter en høyttaler nærmere frontveggen en 90 cm. Sikkert en sær greie med meg.
Men jeg tenker at om Arve Tellefsen hadde vært på besøk så skulle ha få eie hele rommet. Ikke klint oppetter en vegg eller
i et hjørne. Meg om det.
Ja dette blir sikker mye vas.
Ok siden jeg er omtrent allergisk mot spikes så ble det de minste gummi dørstopperne jeg fant på Jernia.
Heldekkende korthårig teppe på flytende tregulv i 2 etg som sagt. Knevegger og 100% udempet i den halvdelen som ht står på.
Bakveggen ekstremt dempet og ei bassfelle som er 150 cm bred 60 cm dyp og den går fra gulv til tak.
Rommet mitt er et evig prøverom og eksperimentering tar jeg på sparket.
Dette skulle handle om ProAc dt8, hmmm..
Jeg spiller all slags musikk og har stor respekt for de som lager og får gitt det ut.
Før gikk det mest i rock, så ble det veldig mye Dylan, Yes og Tangerin Dream.
Så var det tilbake til Rocken og Frank Zappa. Han var min helt og jeg hadde nesten komplett Zappa på vinyl.
Så tok jazzen meg og nå er klassisk musikk i ferd med å stramme sitt klamme grep rundt meg.
Jeg har spilt i korps en del år og marinemusikken så jeg tåler det også.
Det utrolig kule med dt8 er at de er så til de grader med på leken. De ser jo ut som en polert barokk høyttaler.
Det er de. Men de er også veldig god venn med Ozzy Osborn, Crayzy train fra 1982 spilte jeg i går og det dundrer på
som et vilt lokomotiv, artig..
Så ble det Nazareth Live, utgitt fra Krakow med en lydkvalitet man kunne grine blod av.
Men musikken var konge, jøsses..
Led Zeppelin med House of the holy fra 1973, meget bra den også. Overraskende til tynge i disse til tider dårlige utgivelser.
Mye mye bedre en jeg har hørt før.
Til slutt spilte jeg Bowie med Young Americans og der gjorde lydkvaliteten et kvantesprang. Detaljert, og med veldig til driv.
Derfor måtte jeg høre på Ziggy Stardust og samme der.
Dette er såpass moro at det å forlate anlegget ikke er et alternativ. Måtte være om jeg døvva da.
Jaja fjas fjas.
I dag har jeg spilt mange timer radio. Tross julesvisker på Nrk jazz og nrk klassisk så er det noe jeg hører 3-5 timer på hver morgen fra 07:00. Hver skapte dag. Ikke i helgene for da er det masse prat prat prat.
Men etter denne sviskegreia på radio så fortsatte jeg jaggu å spille julemusikk.
Den første var Iver Kleives Hyrdenes tilbedelse og der fikk jeg skikkelig bakoversveis. Piano på de høyttalerne låter helt magisk.
Det er jo en mellomtone på de som kan måle seg med veldig mye. Det som er så kult er at både bassen og diskanten fletter seg så sømløst inn.
Så ble det Bugge Wesseltoft med It,s snowing on my piano. Noe mer laidback men like fullt et nydelig album.
Nå skal jeg ikke skrive mer for jeg vil gjerne høre Antonio Vivaldi i kveld. En særdeles begavet fyr som dessverre kun blir koblet til de 4 årstider og det er jo trist.
Mannen har jo nesten 100 verk på samvittigheten. Mye fin opera og fiolin konserter.
Konklusjon: ProAc Response dt8 spiller som en gud på alt jeg har foret de med.
De spiller selvsagt ikke 20 hz men det hadde jeg ikke forventet heller.
Alt henger fint sammen og ingen ting stikker seg ut. Samtidig har de skikkelig hår & skjegg og røyker pot med begge henda om man ber de om det.
Gleder meg til de neste 150 timene.
Ja det holdt jeg på å glemme. Satte på spikes (pjuk) og satte de på hockeypucker bilde kommer. Da fikk jeg mer riktig høyde og jeg syntes det låt en god del bedre. Mulig jeg er lettlurt. (beklager skrivefeil i denne epistelen)
Ha en fin kveld
Lasse