Har hatt litt avogpå-forhold til diverse treverktøy. Handhøvler feks, har jeg aldri hatt særlig smøy på. Sikkert mest pga at jeg aldri har fått til å fått justert disse skikkelig.
Vendepunktet var en gang på en pub på et eller annet Dorf utenfor Hannover, da jeg gikk bort til en kar som satt alene og såg skikkelig misserabel ut og begynte å prate med ham. Mannen såg ut som en tegning fra førtitallet og kunne med god margin ha vært en karakter i Tin Tin. Denne fyren satte meg etterhvert helt ut med sin kunnskap og erfaring.
På baksiden av visittkortet mitt da, hadde jeg printet et bilde av en Ulmia støthøvel og fra han øynet den, gikk praten helt av seg selv. Det vil si - det var han som prata og jeg som så vidt fikk stikke innom med et eller annet spørsmål på innpusten hans. For det første, så ble han så glad over bildet og for det andre så ble han interessert i å snakke med meg fordi så få utlendinger hadde sans for treverktøy. Jeg hadde det som sagt ikke da - syntes bare at Ulmiaen såg så koselig ut, men jeg valgte å spille med på antagelsene hans. Jeg fikk en masse bagasje med meg hjem som jeg innimellom må tenke på og stadig ofytere dykke dypere ned i.
Som en slutt på denne lille historien min, må jeg fortelle litt om til om ham også. I dag, eller rettere sagt da (- og jeg aner ikke hva skapningen gjør i dag), fra å ha bygget trebåter ved og for bruk på Østersjøen, eide han på det tidspunktet et lite firma i Bayern som tilvirket racingkomponenter for Ferrari, BMW og Mercedes i alskens komposittmaterialer. Litt av en crossover, tenkte jeg da. I dag skjønner jeg mye mere, og ser godt hvordan et godt håndlag, kreativitet og engasjement kan føre oss over fra det ene til det andre. Mange av dere kjenner dere igjen i dette - de allerfleste, vil jeg tro. Og det er dette jeg er på jakt etter i arbeidet mitt. Det handler ikke om hvor mye du stråler den første tida - heller glansen i den når våren kvitrer. Jeg vurderer derfor sjelden elevene ut ifra hva de eksakt produserer men mye mer hvor de er på vei - hvilken interesse de har for å gjøre et eller annet og hvor mange relevante albuegriser de legger med i opptreden sin innafor veggene mine.
Aldri gi en prøve på ukjent stoff, dvs den første gangen de lager en ting. La de få øve seg (så mange ganger det er rom for) og SÅ sette karakter på det siste produktet. Der dette er høyst nødvendig. Den viktigste bevisstgjøringen skjer helt sikkert muntlig mellom elev og lærer - egenvurdering og dybdevurdering som vi alltid har drevet med i yrkesskolen. Eleven har alltid den mest egenkritiske røsten om dette blir gjort riktig - lærerens fremste oppgave er som oftest å dra vurderingen oppover. Det er min erfaring. Karakterer på et ark blir aldri noe annet i mine øyne enn et verktøy for skolen på å få til den formatteringen den så gudsjammerlig streber etter. En tallkaraktér, hva sier den? I forhold til en forklaring?
Nok bullshit - for de fleste....
I alle fall, så hadde jeg med meg go'kompisen min ned på verkstedet i går kveld. Go'kompis er han ikke bare fordi han er renslig, men også fordi han er en kar med svære ambisjoner for handverksfagene i ungdomsskolen. Helt uavhengig av Skoleverket for øvrig har han fått ledelsen med på å bruke en masse penger på det som etterhvert er blitt kalt Arbeidslivsfag. Nye lokaler - med hundrevis av gratistimer for kommunen for egen regning - er nå nesten klare, så nå håper jeg at RB og alt av media vet sin besøkelsestid og dekker begivenheten.... Tror det er det første av sitt slag i landet. Og det skjer i Tæruddalen på Skedsmo!
I alle fall, så hadde jeg noen klosser eik liggende å slenge etter Høvvelbenken. Tida var for kort til å ta tak i denne, så klossene fikk unngjelde. Litt kløyving, lapping og findimensjonering, så endte jeg opp med denne haugen:
Disse skal formes til Cam clamps - på godt norsk, Kamklemmer. Jeg bruker en luring fra Durøret som rettesnor. Gjør noen små, lokale tilpasninger som passer hodet mitt best. Men stort sett blir mine like hans. Eik i stedet for ask, i stedet for messingsplinter bruker jeg noen dingser jeg vet hvor jeg får kjøpt men ikke vet hva heter, gjør en litt annen fjær. ellers stort sett likt. Durøret til gubben:
https://youtu.be/mRI4dszi4wo
og en liten funksjonell tegning til slutt:
I denne omgangen lager jeg noen få - i tre-fire størrelser for å teste ut. Senere kompletterer jeg til ønsket antall og kjeftåpning. Poenget er at disse er meget smarte, vrir materialet lite under oppspenning, er enhands og ikke minst, er grisebillige. Og så er de litt koselige også, ikke sant?
BB