Tusen takk for denne "ufo"! Og med denne konklusjonen: "As such, iFi iDSD Black Edition gets my strongest recommendation in headphone DACs and Amplifiers.", så må jeg vel si jeg er en fornøyd innehaver av denne dacen!
Gjeldende Head-Fi, så må jeg innrømme at jeg etter hvert begynner å forstå et konsept jeg før aldri har hatt sansen for, eller interesse for å teste ut. Jeg er en gammel sau fra Jæren, og har vært HiFi-gal siden jeg forlot livmoren, så og si. Hadde en periode da barna var små, der nådeløse kompromisser i familien drev meg til yttergrensene av hva et forstyrret og egosentrisk hifimenneske kan tåle. Nå fader heldigvis gradvis traumene fra den tiden ut .
I et rom, er det hundrevis av forstyrrende elementer ift akustikk mm, dess mer hifigal, dess mer forstyrrende elementer oppdager man. Nevrotiske rykninger i kropp og sjel, grunnet noen har flyttet puta i sofaen er et faktum. Heldigvis er kalibreringsutstyret kun en armlengde unna. "HYSJ - vær stille for helsike, her skal det kalibreres! Hvem flyttet den vasen!" Sukk...
På ørene, er de millimeterne fra driverne inn til trommehinna helt upåvirket, om man har fjernet voksen vel og merke. Jeg oppdaget med et smell, at det rett og slett var ufattelig mye morsommere å lytte på musikk direkte inn i kanalen! Og av en eller annen merkelig grunn, føles det mye mer privat og "ekte" å kunne lytte alene. Musikk har den "egenskapen", at man nesten tvinges til å dele den med omgivelsene. For meg - sær egosentrisk og introvert - har alltid dette vært et yrlite irritasjonsmoment. Med cans derimot, sitter jeg med et litt rampete smil, kikker på verden som uforståelig surrer og babler i vei, rålytter med høy pelsføring og skammelig nesten-ereksjon på det beste av det beste! Kjører man åpne cans, blir det selvfølgelig litt mindre privat, og det er i settinger sammen med andre mennesker og dyr jeg anvender de lukkede. Selvfølgelig er det ennå en sporadisk nytelse å sitte i rommet, nesten smake og ta på lydbølgene, og kjenne at luften fra subwooferen tørker en svinnende hårmanke.
Nå har jeg et varierende antall (ulike typer ift impedans, kvalitet, åpne/lukkede mm) cans som blåser livets essens direkte i ørene, noe som faktisk også kan oppleves "romlig/luftig/større" enn et fysisk rom kan bli. Tenker da spesielt på at man oftest bor i hus der egne kalibrerte (låste med den gamle safedøra fra Noregs Bank mm) rom er mer som en sjeldenhet å regne, spesielt om man har en udisiplinert kone.
Så ja - Head-Fi? Mine fordommer og min motvilje er blåst behørig ut ører og sinn, jeg er nyfrelst!