Med DSP-styrte kardioidebasser kan man velge mellom alle de spredningsmønstrene, pluss rundstrålende bipol og alle avskygninger mellom. Ett element på forsiden, ett på baksiden, separate forsterkerkanaler og DSP som kan kontrollere fase, tidsforsinkelse og nivå uavhengig for de to elementene:
Bakre element i fase uten tidsforsinkelse => bipol
Bakre element i motfase uten tidsforsinkelse => dipol
Bakre element i motfase med tidsforsinkelse tilsvarende avstanden mellom elementene => kardioide
Litt mer eller mindre tidsforsinkelse enn det gir hyper-, super- og subkardioider.
Hos meg låt og målte det best med en tidsforsinkelse som skulle tilsi subkardioide i regnestykket, men det er også litt usikkerhet i eksakt hvor lang tid lydbølgen bruker fra det akustiske sentrumet for elementet på forsiden til ditto for elementet på baksiden. Den skal rundt et par hjørner, så jeg vil ikke utelukke at den tidsforsinkelsen jeg endte opp med kanskje stemmer bedre med fysisk løpetid enn beregningen.
Når man regner litt på det ser man også at kardioiden vil summere i fase forover ved en viss frekvens, dvs +6 dB, men ruller av med -6 dB/oktav under den frekvensen når lange bølgelengder brer seg rundt kabinettet (som for en dipol). Det påvirker ikke spredningsmønsteret, bare nivået, og kan lett kompenseres i eq. Ved frekvenser over dette igjen blir spredningsmønsteret bare rot. Jeg forsøkte å beregne det slik at øvre grensefrekvens for kardioiden treffer omtrent ved baffle step hvor elementene på fronten blir naturlig retningsbestemte og legge delefrekvensen der. Da bør direktiviteten bli omtrent jevn forbi det punktet og nedover. Så prøvde jeg å sikte inn frekvensen med +6 dB omtrent der det ville bli en «floor bounce» fra kansellering mellom direktelyd og refleksjonen fra gulvet. Det ble noen sinuser og cosinuser.
Jeg regnet også mye på spredningen fra membraner med ulike diametre for å unngå at ett element begynner å snevre inn før det leverer over til neste. Spesielt overgangen mellomtone-diskant er vrien. Den vanligste løsningen med en 6,5‘’ mellomtone til en 1’’ diskant og delefrekvens ved 3 kHz eller deromkring vil lett gjøre at mellomtonen snevrer inn før delefrekvensen, mens diskanten sprer bredt like over. Det blir ikke bra. Enten kan man sette diskanten i waveguide for å snevre inn den også (og få relativt smal spredning fra øvre mellomtone og opp), eller man kan bruke en mindre mellomtone for å få bred spredning høyere i frekvens (f eks 5’’ som JBL/Revel ofte gjør), eller en diskant som tåler å deles lavere og kan overta før mellomtonen begynner å smalne inn. Hvis man vil bruke større bassmellomtone, 8 eller 12’’, i en to-veis sak er det nok ingen vei utenom waveguide for diskanten, men da vil man også få et spredningsmønster som smalner inn med økende frekvens. Det var ikke det jeg ville.
Veldig lite av alt dette kan gjøres i en konvensjonell to- eller treveis kassehøyttaler med alle elementene plassert på forsiden på en flat baffel. Det går bare ikke. Fysikken tillater det ikke.
