Asbjørn
Rubinmedlem
De fleste høyttalere blir rundstrålende i bassen. Baffelen blir akustisk for liten til å styre lydbølgene ved lange bølgelengder, så de brer seg rundt kabinettet i stedet. På aksen er det «baffle step», dvs at nivået faller under en viss frekvens bestemt av baffelens bredde. Det kan man kompensere for i eq på aksen, men romresponsen blir desto mer farget.hvordan er spredningen av betydning under schroder?
Lydbølgene som brer seg rundt kabinettet vil også ganske fort treffe frontvegg og reflekteres derfra. Noen millisekunder senere passerer den reflekterte lyden baffelen igjen og blander seg med direktelyden i retning av lytteren. Ved en eller annen frekvens (bestemt av avstanden til frontvegg) har den reflekterte lyden akkurat så mye tidsforsinkelse at den er i motfase med lyden fra elementene. Da oppstår det en dyp kansellering, gjerne et sted ved 80-90 Hz, og det er ingen ting du kan gjøre med det, annet enn å dra høyttaleren litt frem og tilbake for å plassere søkket der det er minst sjenerende.
Begge deler er bare en konsekvens av at høyttaleren mister spredningskontroll i bassen, og har ingen ting med vår venn Schröder å gjøre. Kanselleringen fra frontvegg er et eksempel på at refleksjoner og kanselleringer også har betydning under Schröder, selv om akustikken i rommet stort sett domineres av stående bølger. I små lytterom som vi holder på med er også Schröder-frekvensen nokså løst definert. Det er mer en bred overgangssone enn en klart definert grensefrekvens.