Politikk, religion og samfunn Dårlig kvalitet på norsk grunnskole?

Aurora · 01.04.2021

- og der havnet vi rett opp i den rådende mastersjuka..... Alle skal ha en master - uansett om de faktisk har de kvalitetene som skal til..... Da tilpasser vi heller kravet eller terskelnivået, enn å skuffe de som faktisk ingenting har å gjøre på det nivået.....

WayAhead · 01.04.2021

My 5 Øre:

Læring gjennom R&D for gutter og jenter som vil. Kunnskapsnivåene - om enn ikke malformet, overgår gjerne lærere/læreverket sit på et tidlig nivåt. Slipp fangene løs, det er vår....

På denne måten får man kunnskap gjennom eksperimentering og fundamental læring som en naturlig følge av dette.

Gutter eksperimenterer med tissalassen fra dag 1 og det er avgjørende at denne nysgjerrigheten til å eksperimentere får fortsette - på alle plan.

Jenter er oftest mer tilpasningsdyktige og gjør det skarpere enn gutta i alle tradisjonelle skolefag...

My 10 Øre.....

Cyber · 01.04.2021

Bx skrev:
Vi trenger kritisk tenkende ungdom med dybdeforståelse, men motstanden er stor: Lærebokforfatterne er best tjent med business as usual. Salg av lærebøker er lønnsomt..... de som lager fag har det enklere med stø kurs, de som underviser har et enklest liv når studentene er fornøyde ( og det er de når de får stoffet ferdigtygd, med klare svar) .... de som lager og gjennomfører eksamen får en utfordring hvis de skal lage genuint nye eksamensoppgaver hvert år .... studenter og studentorganisasjonene forventer forutsigbare eksamener (slik at man kan forberede seg på eksamen i stedet for å lære faget ) de som drister seg til å lage en eksamen som er utenfor boksen får en haug med problemer i fanget .... tonnevis med omsensur, advokater på nakken, misnøye fra overordnede og dårlig track record som pedagoger, fordi eksamensresultatene blir tatt bokstavelig i visse sammenhenger.

Dybdelæring er høyt verdsatt i teorien, og kritisk, selvstendig tenkning fungerer dårlig uten.

Dybdeforståelse er ikke ensbetydende med dybdelæring hvis du leser i overordnet del.

Dybdelæring | udir.no

Dybdelæring er å lære noe så godt at du forstår sammenhenger og kan bruke det du har lært i nye situasjoner. Dybdelæring er altså mer enn faglig fordypning.

www.udir.no

Slik jeg har forstått det handler det mye om å lære å gå inn i et fagområde på tvers av skolefagene, prioritere det over tid og gå "dypere" enn man kanskje gjør ellers i skolen. Arbeidsmåtene og erfaringer man har fått i prosessen skal man kunne benytte for å tilegne seg kunnskap på egenhånd om andre fagområder og i andre steder man er. En slags opplæring i metakognisjon, det å kunne selv navigere i en læringsprosess, være bevisst om hvor man selv står og kunne finne veien videre.

Fra siden:

Vi definerer dybdelæring som det å gradvis utvikle kunnskap og varig forståelse av begreper, metoder og sammenhenger i fag og mellom fagområder. Det innebærer at vi reflekterer over egen læring og bruker det vi har lært på ulike måter i kjente og ukjente situasjoner, alene eller sammen med andre.

Bx · 01.04.2021

Cyber skrev:
Dybdeforståelse er ikke ensbetydende med dybdelæring hvis du leser i overordnet del.

Dybdelæring | udir.no

Dybdelæring er å lære noe så godt at du forstår sammenhenger og kan bruke det du har lært i nye situasjoner. Dybdelæring er altså mer enn faglig fordypning.

www.udir.no

Slik jeg har forstått det handler det mye om å lære å gå inn i et fagområde på tvers av skolefagene, prioritere det over tid og gå "dypere" enn man kanskje gjør ellers i skolen. Arbeidsmåtene og erfaringer man har fått i prosessen skal man kunne benytte for å tilegne seg kunnskap på egenhånd om andre fagområder og i andre steder man er. En slags opplæring i metakognisjon, det å kunne selv navigere i en læringsprosess, være bevisst om hvor man selv står og kunne finne veien videre.

Fra siden:

Fra mitt ståsted er det i stor grad det samme som jeg la i dybdeforståelse. Det settes riktignok inn i en spesifikk pedagogisk forståelsesramme i linken din. (med fokus på meta-læring) De skal lære å ta rede på ting på egenhånd (i et samfunn som endrer seg raskt). Det ligger i kortene at eksternalisert kunnskap er lett tilgjengeligi vårt post-industrielle kunnskaps-samfunn, ikke minst på www, at man ikke lengre er avhengig av undervisningsinstitusjoner og lærebøker for å få tak i relevant kunnskap. Det blir stadig enklere å finne frem til relevant kunnskap når man behøver den og evner/ferdigheter i å lære / løse problemer / tilegne seg kunnskap / utvikle ny kunnskap osv får økende betydning.

Når det gjelder den pedagogiske forståelsesrammen ser det ut til at meta-læring gis en spesiell plass. Jeg applauderer forsøk på å komme forbi den overflatiske referatkunnskapslæringen, men jeg er slett ikke overbevist om at fokus på meta-læring er noen snarvei her. For å bli en dybdelærende må man lære seg å generalisere fra en kontekst til en annen, og å trekke kontekstuelt tilpassede slutninger (i forhold til problemstillingen her og nå). Da trenger man gode språklige og matematiske ferdigheter.

Et eksempel på dybdeforståelse / dybdelæring kan være å forstå annengradslikningen så godt at man kan anvende den i f.eks. kjemi for å regne på konsentrasjoner ifm kjemiske reaksjoner.... og deretter på andre kunnskapsområder.

Cyber · 01.04.2021

F.eks. det du skriver om likninger, men også å arbeide med likninger og så bruke arbeidsmetodene, tilnærmingen og erfaringen med å jobbe med temaet over tid brukt på andre deler av matematikken.

Men det hele er jo diffust; "Hver skole må finne ut i fellesskap hva dette betyr for dem".

Dr Dong · 01.04.2021

ikke lette tema dette, men det er en ting jeg tross alt mener er grunnleggende, til tross for at nettet er tilgjengelig med det som muligens kan kalles referatkunnskapslæring; det er paratkunnskap. det har lite med dybde og slikt å gjøre, men det er en type kunnskap som gir et mentalt kart, og som samtidig gjør oss i stand til – ikke nødvendigvis å bli kritisk og selvtenkende – å vite hva en skal lete etter. det hjelper ikke at all verdens kunnskap ligger der ute i det store intet, når vi ikke vet hva vi skal søke.

Proffen · 01.04.2021

Vært en del interessante innspill her i det siste.
Har dog et spørsmål til bl a Bx og Dr Dong: Ut fra det dere skriver; har dere noen tanker om hvilken aldersgruppe deres tanker vil være naturlige for? Eller skal man forstå det slik at det vil gjelde alle, uansett alder (og utviklingsnivå)?

mvh
Proffen

Bx · 01.04.2021

Dr Dong skrev:
ikke lette tema dette, men det er en ting jeg tross alt mener er grunnleggende, til tross for at nettet er tilgjengelig med det som muligens kan kalles referatkunnskapslæring; det er paratkunnskap. det har lite med dybde og slikt å gjøre, men det er en type kunnskap som gir et mentalt kart, og som samtidig gjør oss i stand til – ikke nødvendigvis å bli kritisk og selvtenkende – å vite hva en skal lete etter. de hjelper ikke at all verdens kunnskap ligger der ute i det store intet, når vi ikke vet hva vi søker.

Jeg vil mene du er inne på noe vesentlig her. Man trenger et kunnskapsgrunnlag i bunnen. Da kan man begynne å reflektere på et mer aggregert nivå. Hvis all informasjon (eller referatkunnskap) er ny info, så er det grenser for hva man klarer å bygge oppå. F.eks en legestudent som kan anatomien utenat vs en som vet i hvilken bok det er beskrevet. Det man har innabords allerede er byggeklossene for kritisk, selvstendig, kunnskapsbasert refleksjon.

Jeg tror ikke det finnes en lett vei til læring, kunnskap og klokskap. Det koster en del innsats før man får noe vesentlig tilbake. En kollega av meg kjørte et eksperiment i et fag ett år. Skyhøye krav til læring og arbeidsinnsats. Studentene lærte mer og fikk vesentlig bedre karakterer, men de var misfornøyde med opplegget. Edutainment....

Bx · 01.04.2021

@Proffen,

Jeg mener det gjelder alle nivåer og alderstrinn .... bortsett fra når ma n er genuint nyskjerrig.

Jeg synes faktisk det er fint ... og en verdifull ferdighet ... å finne korteste veien til svaret på det man selv lurer på eller jobb/eksamen krever. Så jeg synes det er helt ok - mer enn ok egentlig - når studentene søker etter den letteste veien. Sånn bør det være i studietilværelsen og i arbeidslivet. Det er god økonomi. Og «fake it ‘till you make it er kanskje undervurdert.

Men det er undervisningsinstitusjonenes jobb å gjøre den enkle veien så vanskelig at de fleste får brynt seg skikkelig i løpet av studietiden. Og der synes jeg vi har en del å gå på.

Proffen · 01.04.2021

Ok, måtte bare spørre, siden begrepet studenter dukker opp innimellom.
Jeg kaller jo ikke mine elever for studenter.....

mvh
Proffen

Bx · 01.04.2021

Ungene ... når de er små ... er jo ikke like inrumentelle. Ære være de for det

Audiophile-Arve · 02.04.2021

Eg såg ein del prosessar då eg jobba med entreprenørskap i skulen som må kallast djupnelæring. Det gjekk ut på at umotiverte elevar vart gripne av ei problemstilling dei vart nøydde å finne ut av. (Som regel i samband med å starte eit prosjekt som elevbedrift eller liknande). Det førte til at elevane vart motiverte. For tida driv eg etter same metode når vi har Sal og Scene i 10.klasse. Men eg har brukt arbeidsforma ned til 5 - 6.klasse med stort hell.
Problemet er at du ikkje nødvendigvis greier å styre kva dei lærer, fordi det i utgangspunktet ikkje er klart kva målsettingar som dukkar opp etter kvart.

Dr Dong · 08.05.2021

tall og tall og tall. vi vil ha kvalitet må vite. noen plasser er tall uttrykk for kvalitet. men det betyr ikke at en også vil tall når en vil kvalitet. høye tall indikerer kvalitet - sier de; kvalitet trenger ikke høye tall - sier de samme.

Tre grunner til at lærere har all grunn til å være misfornøyde med lønnen

Hvordan går det an å se på lønnsstatistikken til lærere og samtidig klø seg i hodet over hvorfor læreryrket har lav status i Norge?

www.aftenposten.no

Proffen · 08.05.2021

Den store utfordringen for Unio er vel strengt tatt hvordan de skal forholde seg til følgende:
Når lærerne i en rekke år nå gjentatte ganger har fått 0,X % mindre i lønnsøkning sammenliknet med mange det er naturlig å sammelikne seg meg - da blir det etterhvert et stort etterslep- og da da ser jeg ingen annen utgang enn en storstreik. Dvs hvis ikke lederne i Unio selv er fornøyd med egen situasjon og lønn...... Men vi vil nok da rimelig kjapt se at det blir tvungen lønnsnemnd, fordi det er fare for liv og helse...........hmmmmmm...............

Har kunne Unio-ledelsen hatt litt av hvert å lære av Yngve Hågensen, fra den gang han var LO-leder. Da slo han bare skoen i bordet og ga beskjed om at motparten kunne ringe ham når de hadde noe å komme med, før han forlot forhandlingsrommet......
Det er nesten så det frister å stille til valg som leder for Unio, men så har jeg dessverre ikke så lyst til å bo i Oslo......
Dessuten tror jeg ikke at jeg ville ha trivdes så godt i en arbeidshverdag uten den daglige kontakten med elevene.

mvh
Proffen

Dr Dong · 10.05.2021

det er på tide å bli kvitt svineriet!

«– Det kan distrahere undervisningen.

Det sier Henrik Asheim om mobilbruk i skolen. Asheim, som er forskning og høyere utdanningsminister, er også nestleder i Høyres programkomité. Der tilhører han et flertall som går inn for inn for nye nasjonale regler om å forby mobilbruk i timene, med mindre læreren tillater det som en del av undervisningsopplegget.»

Indre Høyre-strid om nasjonalt mobilforbud i skoletimene

– Man må kunne ha mobil i timen, hvis man ikke forstyrrer andre. Det mener 18 år gamle Fabian Christensson. Statsråd Henrik Asheim (H) er uenig og ønsker nasjonalt forbud.

www.aftenposten.no

otare · 10.05.2021

Mobiltelefonen kan være et nyttig verktøy, men samtidig er den en forstyrrende faktor. Jeg er etter hvert kommet til samme konklusjon som Asheim - bare tillat mobiltelefon i timen som en del av et undervisningsopplegg der læreren eksplisitt gir tillatelse.

Problemet ed utsagn som "Man må kunne ha mobil i timen, hvis man ikke forstyrrer andre." er at man forstyrrer alltid andre hvis man bruker mobiltelefonen i timen. Det er ikke til å unngå. Så det Fabian Christensson egentlig sier er at han er enig med Asheim.

Aurora · 10.05.2021

Hva med mobiljammer i klasserommene ?

På 90-tallet underviste jeg et VK2-fag, hvor PC var hjelpemiddel, - og sterkt forstyrrende element.... men alle PC-ene var koblet via en hovedbryter hvor jeg hadde nøkkelen.... det virket....

Proffen · 10.05.2021

Dr Dong skrev:
det er på tide å bli kvitt svineriet!

«– Det kan distrahere undervisningen.

Det sier Henrik Asheim om mobilbruk i skolen. Asheim, som er forskning og høyere utdanningsminister, er også nestleder i Høyres programkomité. Der tilhører han et flertall som går inn for inn for nye nasjonale regler om å forby mobilbruk i timene, med mindre læreren tillater det som en del av undervisningsopplegget.»

Indre Høyre-strid om nasjonalt mobilforbud i skoletimene

– Man må kunne ha mobil i timen, hvis man ikke forstyrrer andre. Det mener 18 år gamle Fabian Christensson. Statsråd Henrik Asheim (H) er uenig og ønsker nasjonalt forbud.

www.aftenposten.no

Hvorfor skal elevene ha mobilforbud, når de allerede har chromebooken til disposisjon?
Sørg heller for et forpliktende foreldrepåbud om å skolere kidsa i folkenskikk og evnen til å stå i det når noe er litt vanskelig eller såkalt "skjedelig" .. Manglende sådan forstyrrer mye mer enn mobilen....

Mvh
Proffen

otare · 10.05.2021

Mobilen er mye mer forstyrrende enn en bærbar datamaskin (selv om en moderne mobiltelefon egentlig er en datamaskin med en liten skjerm). En bærbar maskin (Chromebooc/MacBook/iPad/Win) er mye mer synlig for læreren og lettere å kontrollere.

Motargumentet er jo selvfølgelig at det å lære fornuftig bruk av en smarttelefon faktisk er en av de tingene man bør lære på skolen - man lærer det i hvert fall ikke hjemme.

Så må man veie disse argumentene mot hverandre.

Proffen · 10.05.2021

otare skrev:
Mobilen er mye mer forstyrrende enn en bærbar datamaskin (selv om en moderne mobiltelefon egentlig er en datamaskin med en liten skjerm). En bærbar maskin (Chromebooc/MacBook/iPad/Win) er mye mer synlig for læreren og lettere å kontrollere.

Motargumentet er jo selvfølgelig at det å lære fornuftig bruk av en smarttelefon faktisk er en av de tingene man bør lære på skolen - man lærer det i hvert fall ikke hjemme.

Så må man veie disse argumentene mot hverandre.

....eller burde kidsa lære det hjemme? og heller BRUKE det på skolen!

mvh
Proffen

otare · 11.05.2021

Ja, de burde det, men det skjer stort sett ikke. Og da mener jeg ikke hvordan man bruker den til Instagram og SnapChat etc..., men hvordan man bruker den til noe nyttig. Og så har vi forskjellige oppfatninger av hva som er nyttig. For elevene er det å håndtere snapchat og instagram (eller hva nå siste "fad" heter) nyttig. Det kan de.
Så da må enten :
1: Elevene lære å bruke andre verktøy
2: Lærerne lære å utnytte verktøyene elevene bruker til noe nyttig.

Problemet med alternativ 2 er at når lærerne begynner med det, er det ikke "in" lenger og så finner elevene noe annet unyttig (i våre øyne) å bruke telefonen til.

Dr Dong · 29.05.2021

galskapen vil ingen ende ta

Ole Magnus (44) blei skulda for å ha krenka ein elev: Meiner leiinga dolka han i ryggen

Læraren ville ikkje be om orsaking til ein elev som følte seg krenka. No står han fram.

www.nordhordland.no

Ingeniøren · 29.05.2021

Dr Dong skrev:
galskapen vil ingen ende ta

Ole Magnus (44) blei skulda for å ha krenka ein elev: Meiner leiinga dolka han i ryggen

Læraren ville ikkje be om orsaking til ein elev som følte seg krenka. No står han fram.

www.nordhordland.no

Det er når men leser slikt at men begynner å lure på om ikke grupperingen "stopp islamiseringen av Norge" har rett i noe. Det er vel åpenbart at eleven kommer fra en annen kultur enn vår.

otare · 29.05.2021

Hvorfor er det åpenbart?

Ingeniøren · 29.05.2021

otare skrev:
Hvorfor er det åpenbart?

Livserfaring

Edit: Det finnes bare en Ole Magnus Dalland i landet og har telefonnummeret hans - søkt opp på nettet for 3 minutter siden. Vi kunne jo kontakte ham... Hvor mye tør du vedde på at jeg ikke har rett...

Dr Dong · 29.05.2021

Ingeniøren skrev:
Det er når men leser slikt at men begynner å lure på om ikke grupperingen "stopp islamiseringen av Norge" har rett i noe. Det er vel åpenbart at eleven kommer fra en annen kultur enn vår.

dette må være den mest håpløse vinklingen til problemet.

otare · 29.05.2021

Det er jo bare spekulasjoner. fra din side, Ingeniøren. Du må da gjerne sjekke om du har rett, men hva har det med saken å gjøre?

Dr Dong · 29.05.2021

slik ser en rektor ut. det er rektor og andre i administrasjonen som er hovedproblemet, ikke at elever og foreldre syter, en syting som neppe er korrelert til fremmed etnisitet.

Morten Olsen Schulstad er ny rektor ved Knarvik ungdomsskule

Tilsettinga av rektor ved Knarvik ungdomsskule er endeleg i boks, og den nye rektoren er på plass frå 1. februar.

www.nordhordland.no

otare · 29.05.2021

Vi får minne om denne:

Cyber · 29.05.2021

Dr Dong skrev:
slik ser en rektor ut. det er rektor og andre i administrasjonen som er hovedproblemet, ikke at elever og foreldre syter, en syting som neppe er korrelert til fremmed etnisitet.

Morten Olsen Schulstad er ny rektor ved Knarvik ungdomsskule

Tilsettinga av rektor ved Knarvik ungdomsskule er endeleg i boks, og den nye rektoren er på plass frå 1. februar.

www.nordhordland.no

Hva mener du egentlig her? Hvorfor er ledelsen problemet?

Dr Dong · 29.05.2021

fordi de gjør en sak av noe som ikke bør være en sak. at noen føler seg krenket er intet å gjøre sak på, hvis det ikke foreligger noe saklig grunnlag. uten saklig grunnlag, så er det luft. det er ledelsens oppgave å finne/avdekke slikt saklig grunnlag. såfremt de ikke gjør det, og kjører slike løp, så er de problemet; ikke den som føler seg krenket, og ikke læreren.

otare · 29.05.2021

Kanskje fordi de, ut fra beskrivelsen i artikkelen, tok klagerens side og ikke støttet sin ansatte? Det går jo ikke fram om det var lagt fram noe bevis, men her må det jo ha vært ord mot ord siden samtales jo så vidt vites skjedde uten andre til stede.

Ingeniøren · 29.05.2021

otare skrev:
Det er jo bare spekulasjoner. fra din side, Ingeniøren. Du må da gjerne sjekke om du har rett, men hva har det med saken å gjøre?

Hadde det vært en norsk ettet ville det ikke blitt noe sak. Hvis de som er krenket har utenlands opprinnelse er skoleledelse redd for å bli sett på som rasister og tar derfor " sin egen". Slik har det blitt er jeg redd.

Læreren har fått nok dritt så han lar jeg i fred men rimelig sikker. Var ikke noe som het krenket da jeg gikk på skolen, det var det noen som tok med seg til landet.

Cyber · 29.05.2021

Dr Dong skrev:
fordi de gjør en sak av noe som ikke bør være en sak. at noen føler seg krenket er intet å gjøre sak på, hvis det ikke foreligger noe saklig grunnlag. uten saklig grunnlag, så er det luft. det er ledelsens oppgave å finne/avdekke slikt saklig grunnlag. såfremt de ikke gjør det, og kjører slike løp, så er de problemet; ikke den som føler seg krenket, og ikke læreren.

Jeg koplet ikke helt saken over, beklager.

Er det ikke her læreren burde tatt litt omskriving med to do? "Jeg beklager at du føler deg krenket."

Det er en del mennesker med veldig store tær rundt i samfunnet for tiden.

JENO · 29.05.2021

Ingeniøren skrev:
Hadde det vært en norsk ettet ville det ikke blitt noe sak. Hvis de som er krenket har utenlands opprinnelse er skoleledelse redd for å bli sett på som rasister og tar derfor " sin egen". Slik har det blitt er jeg redd.

Læreren har fått nok dritt så han lar jeg i fred men rimelig sikker. Var ikke noe som het krenket da jeg gikk på skolen, det var det noen som tok med seg til landet.

Dette er MEGET drøye påstander. Håper for din egen del at du på et eller annet tidspunkt tar til vettet.

aam01 · 29.05.2021

Ingeniøren skrev:
Hadde det vært en norsk ettet ville det ikke blitt noe sak. Hvis de som er krenket har utenlands opprinnelse er skoleledelse redd for å bli sett på som rasister og tar derfor " sin egen". Slik har det blitt er jeg redd.

Læreren har fått nok dritt så han lar jeg i fred men rimelig sikker. Var ikke noe som het krenket da jeg gikk på skolen, det var det noen som tok med seg til landet.

Den eneste med rasistiske tendenser i denne saken er deg. Du trekker konklusjoner uten grunnlag i fremlagte saksopplysninger.

Spiralis · 30.05.2021

WayAhead skrev:
My 5 Øre:

Læring gjennom R&D for gutter og jenter som vil. Kunnskapsnivåene - om enn ikke malformet, overgår gjerne lærere/læreverket sit på et tidlig nivåt. Slipp fangene løs, det er vår....

På denne måten får man kunnskap gjennom eksperimentering og fundamental læring som en naturlig følge av dette.

Gutter eksperimenterer med tissalassen fra dag 1 og det er avgjørende at denne nysgjerrigheten til å eksperimentere får fortsette - på alle plan.

Jenter er oftest mer tilpasningsdyktige og gjør det skarpere enn gutta i alle tradisjonelle skolefag...

My 10 Øre.....

Det var en jævlig inflasjon her!!

Bx · 02.06.2021

Dr Dong skrev:
galskapen vil ingen ende ta

Ole Magnus (44) blei skulda for å ha krenka ein elev: Meiner leiinga dolka han i ryggen

Læraren ville ikkje be om orsaking til ein elev som følte seg krenka. No står han fram.

www.nordhordland.no

Hvis man skal ha en så ensidig oppfatning av krenking, dvs at den sk krenkede har monopol på sannheten, så bør jo prinsippet gå hele veien til toppen. Ingen tvil om at læreren føler seg krenket av behandlingen her .... trolig også med god grunn. Og da burde jo rådmannen stå for tur her. Man er ganske utsatt når man står i fronten og underviser i disse dager...

Ingeniøren · 03.06.2021

Løsningen er vel å gi alle 6, så bli ingen krenka....

Hallo, krenket fordi man får 5 i stedet for 6, når brorparten roter rundt 3 med mindre skalaen er en helt annen. Det er hovedgrunnen til at jeg tror det her er folk av en annen kultur enn vår - og slikt bli man kaldt rasist for...
Burde kanskje følt meg krenket av slikt, men gjør det ikke

Audiophile-Arve · 03.06.2021

Dr Dong skrev:
fordi de gjør en sak av noe som ikke bør være en sak. at noen føler seg krenket er intet å gjøre sak på, hvis det ikke foreligger noe saklig grunnlag. uten saklig grunnlag, så er det luft. det er ledelsens oppgave å finne/avdekke slikt saklig grunnlag. såfremt de ikke gjør det, og kjører slike løp, så er de problemet; ikke den som føler seg krenket, og ikke læreren.

Sjekk paragraf 9a, og sjå kva pliktar skulen har når det gjeld krenkingar.

Politikk, religion og samfunn Dårlig kvalitet på norsk grunnskole?

Æresmedlem

Æresmedlem

Cyber

Gjest

Bransjeaktør

Cyber

Gjest

Æresmedlem

Hi-Fi freak

Bransjeaktør

Bransjeaktør

Hi-Fi freak

Bransjeaktør

Æresmedlem

Æresmedlem

Hi-Fi freak

Æresmedlem

Æresmedlem

Æresmedlem

Hi-Fi freak

Æresmedlem

Hi-Fi freak

Æresmedlem

Æresmedlem

Hi-Fi freak

Æresmedlem

Hi-Fi freak

Æresmedlem

Æresmedlem

Æresmedlem

Æresmedlem

Cyber

Gjest

Æresmedlem

Æresmedlem

Hi-Fi freak

Cyber

Gjest

Hi-Fi freak

Hi-Fi freak

Æresmedlem

Bransjeaktør

Hi-Fi freak

Æresmedlem