Skal også på NDR-konserten i kveld. Et flott program med fine utøvere. Jeg holder orkesteret i NDR for å være det nest beste radiosymfoniorkesteret i Tyskland - og dermed på kloden. Etter BRSO, men hakket hvassere enn orkestrene i Køln og Berlin. Det betyr høyere nivå enn det som vanligvis er å høre i Oslo konserthus nå til dags. Særlig strykerne vil ha en større og dypere klang, noe som kler Richard Strauss godt.
Dohnanyi har vært opptatt av R.Strauss både som komponist av operaer og rene orkesterverker. Hans innspilling av "Ein Heldenleben" med The Cleveland Orchestra på Decca fra 1993 er vel verd å låne øre til. I første omgang kan en nok lure på om han er en vel cool customer, men dette inntrykket taper seg ved flere gangers gjennomlytting. Strauss' orkestrering er like komplisert som den er genial, og bare de beste har innsikten, overblikket og ferdighetene til å gi oss mesteparten av bildet. Kveldens dirigent er en av dem.
Kempes EMI-innspillinger av Strauss orkesterverker er kjente for sin musikalitet og friskhet, og nå tilgjengelige nesten gratis på Brilliant Classics. Jeg ville nok ikke rangere Statskapelle Dresden som det beste R. Strauss-orkesteret, men har hatt glede av flere av disse innspillingene. Innspillinger av "Ein Heldenleben" har jeg skrevet en del om i en annen tråd, deriblant Reiners. Mitt førstevalg er fremdeles Karajan/BPO på DGG fra sent 50-tall. Den er forresten relansert i forbindelse med jubileet.
"Manfred" har blitt spilt inn riktig mange ganger, og er Tsjaikovskijs mest tekstbundne ikke-vokale verk. Denne fantastisk flotte musikken følger Byrons store episk-lyriske verk med samme navn temmelig nøye. Det finnes mange likhetstrekk mellom Byrons hovedperson og Tsjaikovskij. Det finnes også innholdsmessige likhetstrekk mellom "Manfred" og 6. symfoni, men i symfonien er det ikke behov for noe litterært alibi for den skjebnetunge og fatale utgangen. "Manfred" har klart seg bra i mange innspillinger, og kan bære ganske ulike tolkninger like godt. Min favoritt er Pletnev/RNO på DG: Siden Mravinskij har ingen hatt så naturlig og instinktiv forståelse for denne komponistens melodilinjer/frasering, rytmikk/timing (her er Pletnev bedre enn den gamle mesteren), betydningen av harmoniske forløp (varsler og utfall) og dramatiske proporsjoner, dvs. de ulike musikalske hendelsenes betydning i forhold til hverandre. Eller enklere sagt: Tsjaikovskij forteller alltid historier i sin musikk, og ingen makter å gjøre dem mer levende enn Pletnev av nålevende dirigenter - og pianister, for den saks skyld.
