Jeg forstår ikke hvordan denne "America first" bevegelsen tenker. Man burde jo være ekstremt opptatt av USAs soft power og enorme påvirkningskraft dersom man ønsker et sterkt usa. Jeg er overbevist om at trump 2 kommer til å bli USAs vendepunkt og en gedigen tabbe. Det er åpenbart at fremgangsmåten åpner opp for andre makter for å fylle tomrommet og dette er i praksis Kina.
Nå skal jeg stille meg langt fremme i køen over folk som mener at man ikke skal "shamesplaine" galskapen som kommer fra US of A om dagen - for meg fremstår det som rimelig åpenbart at det er en del som støttet dette på forhånd og nå ganske febrilsk prøver å lete etter en Stor Plan der ingen finnes for å slippe å innrømme overfor seg selv og omverdenen at man var en idiot før valget. For meg er det mest åpenbare at målet er å transformere USA til et fascistisk diktatur eller noe i den retning, men det er også mulig å forstå det langs en sikkerhetspolitisk akse så here goes:
Det burde nå for de langt fleste i vesten være åpenbart at når bæsjen treffer vifta på ordentlig så har man ikke produksjonskapasitet for alt mulig siden den for lengst er outsourcet i betydelig grad til lavkostland. Kina og Russland kan prodususere veldig mye mer kuler & krutt og annet militært materiell enn hva vesten er i stand til selv om vesten, mot all formodning, skulle velge å gå all inn på noe slikt. Det tar årevis å stable kapasitet på bena fra et utgangspunkt nær null. Stedene for å produsere og den underliggende institusjonelle erfaringen finnes ganske enkelt ikke og selv den mest opplagte sak tar vinter og votter å få gjennomført fordi man har bygget opp et system som nærmest har som mål å jobbe sakte og ta alle mulige hensyn til alt mulig. Som nevnt før tok månelandingen til USA i sin tid flere år kortere tid fra den ble lansert til Neil Armstrong gikk på månen enn hva det tar å bygge en høyspentlinje i Norge. Ståa er ikke påfallende mye bedre i andre europeiske land.
Den vestlige verden har over de siste tiårene vent seg til ekstremt lange verdikjeder der man er avhengig av nøkkelinput fra steder man for det første ikke er spesielt hypp på å være i en allianse med (ref gass fra Russland for å ta et opplagt eksempel) og for det andre er, om man vil eller må, temmelig enkelt å kutte verdikjedene for å kapitalt føkke opp ting. Så lenge verdenshandelen surrer og går og alle har en gjensidig interesse av slikt så er alt fint, men plutselig - som de siste årene - så er det ikke det og da har man et Jævlig Stort Problem. Europa har outsourcet sikkerheten sin til USA i bytte mot å finansiere USAs budsjettunderkudd og USA har vært sett på som en pålitelig alliert. Men så plutselig (eller kanskje ikke så plutselig) så er de ikke det lengre og da sitter man med skjegget i postkassa som Europa nå langt på vei gjør. Vesten er, den gang da inntil for noen måneder siden, det var et kollektiv ikke en gang i stand til å forsyne Ukrania med nok materiell fortløpende utover å kraftig tappe egne lagre for militært materiell. Ukraina selv, på en annen side, har blitt stand til å produsere veldig mye selv siden de faktisk har industri i landet som gitt litt tid og tilstrekkelig kraftige incentiver faktisk kan få til ting knappest noen ville trodd var mulig.