En plate jeg blir mer og mer glad i: Julie Doiron: Goodnight Nobody. Trist javel, men sterk og nær og med en usedvanlig klar, presis og nærværende lyd. Enkel, få akustiske instrumenter. Utrolig presis og stram slagverksgjengivelse; liker Aeriel enormt bra, men denne får Aerial til å fremstå som oveprodusert og overprosessert. Noen andre som kjenner denne?