Det kommer vel helt an på i hvilken grad man klarer å beholde gutten i seg og være interessert i ting. Og ikke minst om man har helsa i behold. Med dårlig helse og monotone, lange dager tror jeg de fleste vil føle at det klarer seg etter en stund.
Det der er jeg veldig usikker på. Jeg tenker litt sånn at selv skrukkete gamle rosiner på 80 og 90 eller mer kanskje egentlig fortsatt føler seg som da de var 20, og gjerne skulle hatt ungdommen tilbake og følgelig er lite klar for å dø. Selv om kroppen forfaller så er man jo den samme personen på innsiden.
Ja, jeg tror faktisk det, det blir sikkert vanskeligere å følge med på ting. Kroppen begynner helt sikkert å skrante, sannsynligvis litt kreft og annen dritt. Alt kommer med årene. Carpe Diem
Det er nok ingen fasit ettersom folk er så forskjellige, men jeg ser min mor, for eksempel, som gikk gjennom kreftbehandling for et par år siden og aldri har kommet seg, hun har det stusselig. I tillegg til fysiske plager sliter hun også med ettervirkninger av et slag for en del år siden og har problemer med å finne ord og å prosessere informasjon. Selv i de stundene hun føler seg opplagt fysisk, er det tungvint å være sammen med andre, særlig fremmede, så det sosiale blir veldig begrenset. Både jeg og min bror langt unna, så det blir ikke så mye besøk, og telefoner orker hun heller ikke så mye. Hun rett og slett visner på rot, og hennes tilfelle er langt fra unikt. Da skjønner jeg at livet blir fatteslig, at man mister livsviljen.
Verden har gått videre, skjønner jeg, fra tiden da vi surret med enkle Tamiya-biler på 80-tallet.etter et par år med sikling på youtube på værstingen av RC for mannen i gata, slo jeg til nylig på en brukt xmaxx. Den var ikke komplett, men i praksis en «roller». Har fått i hus en masse deler, og mer er på vei. Kostnadene har overgått det jeg forventa å bruk med god margin... men jeg gleder meg som en unge å plukke den i småbiter i vinter, bygge den opp igen med de rette delene, og «let it rip» til våren. Så de som syns RC er en tullehobby, bør av-abonnere denne tråden snarest...
Vis vedlegget 655006
Fant ikke fyrstikkeske ha med i bildet for å gi skala, men en 18v slagmaskin for duge
Lav hvilepuls er en indikator på god form.Jo lavere jo bedre. Makspuls er medfødt og faller med alderen og den får man ikke gjort noe med (den påvikes ikke av trening). Makspuls får man for øvrig kun om man virkelig går inn for å nå den. Er ikke mulig å komme i nærheten av den med normal trening og langt mindre ved normal aktivitet.
Enig, derfor er bi-målet med denne tråden, å spre et snev av positivitet. Tråden er ikke ment å ha fokus på "midtlivskrisen og hvordan håndere den", men heller "gjør de tingene som gjør deg glad, uansett alder" mentalitet.... som du/dere allerede ser, har jeg latt min egen lyst overvinne og kjøpt meg et voksent leketøy (vi kaller en spade en spade). Har ingen kompiser som holder på en slikt, så jeg stikker nok ut litt ift normen.. men men.. har jo allerede innredd en stall på 60kvm for å høre på musikk.. så mine bekjentskaper blir vel neppe sjokkert........
Valget står altså mellom 40-årskrise og å bli gammel?
Sikke noget vrøvl
. Er som sagt lige blevet 67. Da jeg fyldte 65 spurgte jeg min chef, hvad stilen i firmaet var, når man kunne gå på pension.. Men.....
Om du jobber tildu er 72- 73 risikerer du å miste hele tjenestepensjonen din og du får utbetalt som om du aldri hadde vært i arbeid. Gjelder først og fremst bestemte årskull (de som er født mellom 1943 og 1953. For andre er effekten mindre. Dvs om man lever en stund så er nåverdien av tapet fort veldig stort.
Du leser, som fanden læser biblen
