50 år og fortsatt aktuell!

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • MrXpose

    Hi-Fi interessert
    Ble medlem
    31.03.2013
    Innlegg
    54
    Antall liker
    76
    Sted
    Hønefoss
    I denne spalten har jeg tenkt å ta for meg album som fyller 50 år, som har hatt en stor betydning og fortsatt er verd å høre på.

    I disse dager er det 50 år siden The Doors ga ut sitt debutalbum «The Doors». Gratulerer med med 50-årsjubileet!


    The doors.jpg



    I 1967 var jeg åtte år. Mine foreldre hadde akkurat anskaffet platespiller og hadde den gang råd til å kjøpe én plate: Louis Armstrong & Danny Kaye - When The Saints Go Marching In. Denne platen surret og gikk hele tiden, helt til de fikk råd til å kjøpe en plate med Dorris Day og noe Wiener-easy-listening-vals-greier.


    Lite viste jeg (og de) om det det mangfold av rocke-artister og fantastiske LP-plater som dukket opp på de tider. Den senere tid har jeg tenkt mye på hva de (og jeg) gikk glipp av. I januar 1967, altså for nøyaktig 50 år siden, lanserte The Doors sitt debutalbum: "The Doors". Det er verd en liten feiring, som seg hør og bør enhver som kan se tilbake på 50 aktive år!


    Trolig kom det som en overraskelse på kvartetten fra Los Angles, som ble etablert i 1965, at debutalbumet skulle selge over 20 millioner kopier, få utallige utmerkelser og bli regnet som et av de mest anerkjente og banebrytende albumene innen psykedelisk rock gjennom tidene. I 2012 ble albumet ranket av Rolling Stone Magazine som det 42. beste albumet gjennom alle tider. I 2015 ble "The Doors" innlemmet i det prestisjetunge Library og Congres National Recording Registry for sin kulturelle, artistiske og historiske betydning.


    Den kreative, mørke, destruktive frontfiguren, Jim Morrison, fikk kultstatus over natten. Sammen med Ray Manzarek på keyboard, Robby Krieger på gitar og trommeslager John Densmore, rakk Morrison å gi gi ut åtte album frem til 1971, da Van Morrison døde av en overdose, 27 år gammel.


    Mest kjente låta på albumet er "Light My Fire», som oppnådde en andreplass på Billboard 200 liste i september 1969. Andre kjente låter er "Break On Through (To the Other Side)", og "The End".


    I følge discogs.com er det gitt ut totalt 239 forskjellige utgivelser av albumet, og den har en rating på 4,58 av 5 mulige. Et must i enhver platesamling og fortsatt meget hørbar!


    Andre jubilanter:
    Av andre album som kom ut i januar 1967, og som også er verd en liten salutt og lyttetid, er: «The Explosive Little Richard» med Little Richard, «More of The Monkees» med The Monkees og «Evolution» med The Hollies.
     
    Sist redigert av en moderator:

    FZ

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    24.04.2002
    Innlegg
    3.795
    Antall liker
    349
    Torget vurderinger
    3
    Den kreative, mørke, destruktive frontfiguren, Jim Morrison, fikk kultstatus over natten. Sammen med Ray Manzarek på keyboard, Robby Krieger på gitar og trommeslager John Densmore, rakk Morrison å gi gi ut åtte album frem til 1971, da Van Morrison tok sitt eget liv, 27 år gammel.
    Van Morrison lever vel enda og Jim Morrison tok vel heller ikke selvmord så vidt jeg vet...............
     

    MrXpose

    Hi-Fi interessert
    Ble medlem
    31.03.2013
    Innlegg
    54
    Antall liker
    76
    Sted
    Hønefoss
    [/QUOTE]
    Van Morrison lever vel enda og Jim Morrison tok vel heller ikke selvmord så vidt jeg vet...............[/QUOTE]

    Obs, Litt kjapp der ... Rettet opp.
     

    Steinar_Lund

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    17.03.2002
    Innlegg
    7.813
    Antall liker
    2.736
    Sted
    Hvalstad, Asker
    Torget vurderinger
    3
    Y
    Van Morrison lever vel enda og Jim Morrison tok vel heller ikke selvmord så vidt jeg vet...............[/QUOTE]

    Obs, Litt kjapp der ... Rettet opp.[/QUOTE] Det står fremdeles at Van Morrison døde av en overdose.
     

    erato

    Æresmedlem
    Ble medlem
    15.03.2003
    Innlegg
    19.470
    Antall liker
    9.605
    Sted
    Bergen
    Torget vurderinger
    1
    Godt tema for en tråd, særlig hvis vi kan ta den måned for måned utover. Jeg var 15 år i 1966, og disse platene som kom satte spor etter hvert som de ble sluppet, selv om platebudsjettet var sørgelig skrint. Det ble ofte å ligge med Lux, Radio Caroline osv under puta om natta. Disse hadde jo en tradisjon med å presentere nye album, og jeg husker enda at jeg lå oppe kl 0100 og 0200 om natta og ventet i spenning på første presentasjon av noen av disse albumene.
     

    Pink_Panther

    Æresmedlem
    Ble medlem
    23.03.2006
    Innlegg
    19.028
    Antall liker
    9.308
    Vi må ikke glemme at noe av årsaken til alle de gode utgivelsene fra 1967 skyldes Pet Sound som kom ut i Mai 1966. Når andre artister hørte på dette albumet kasserte de sine pågående prosjekter for så å begynne på nytt. De visste at Pet Sound var den nye målestokken.

    61uRpzy5nfL._SX355_.jpg
     
    Sist redigert av en moderator:

    Steinar_Lund

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    17.03.2002
    Innlegg
    7.813
    Antall liker
    2.736
    Sted
    Hvalstad, Asker
    Torget vurderinger
    3
    Denne er litt mer enn 50, men fantastisk bra. Mange karakteriserer dette albumet som Dylans beste. Kom ut i 1965.
    Et utrolig bra album! Det er mange flotte sanger der. Mine to favoritter er Ballad Of A Thin Man og den lengste av dem alle, Desolation Row. Drøyt 11 minutter varer den.
     
    Ble medlem
    12.03.2012
    Innlegg
    4.390
    Antall liker
    8.232
    Sted
    Laksevåg - Bergen
    Så må vi vel ha med Pink Floyd - ett av mine favorittband. De første albumene av Pink Floyd er etter min smak litt for spesielle. Har mye mer sansen for albumene fra og med "Dark Side Of The Moon".
    The Piper at the Gates of Dawn er debutalbumet til Pink Floyd og ble utgitt i august 1967. Dette er det eneste Pink Floyd-albumet hvor Syd Barrett spiller en aktiv rolle. Albumet regnes som et av de viktigste psykedelisk rock-albumene grunnet Barrett sine unike komposisjoner. Tekstene handler om alt fra gnomer til sykler til verdensrommet. Albumet ble spilt inn i Abbey Road Studios.
    Tittelen på albumet kommer fra Kenneth Grahames bok The Wind in the Willows. Fløyteblåseren det refereres til er den greske guden Pan.
    I 2003 ble albumet stemt frem til 347. plass på Rolling Stones liste over de 500 beste albumene gjennom alle tider. Albumet er anmeldt og omtalt som en «klassiker» av musikkavisen Panorama.



     
    Ble medlem
    12.03.2012
    Innlegg
    4.390
    Antall liker
    8.232
    Sted
    Laksevåg - Bergen
    Led Zeppelin er et annet av mine favorittband. Zeppelin kom ut med ett album i 1968, og ett i 1969, bare såvidt etter 50-års grensen, men syns de absolutt fortjener en plass i solen.

     

    Townes

    Æresmedlem
    Ble medlem
    03.04.2009
    Innlegg
    15.639
    Antall liker
    10.642
    Sted
    www.skranglefantene.com
    Torget vurderinger
    1
    Altså...

    Ikkje for å være noe party-pooper her, men eg forsto det sånn at det var på en måte trådstarters tråd dette? At vedkommende tenkte å bruke denne tråden til å presentere skiver som runder 50 (ikkje 47 og 48), og gjerne skrive noen linjer om kvert album?

    Dersom flere og flere bare kommer dinglende med noen bilder av skiver som er omtrent 50 år og lar det være med det, så mister en potensielt god tråd all sin verdi - spør dere meg. I aller beste mening og alt sånt.
     

    Steinar_Lund

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    17.03.2002
    Innlegg
    7.813
    Antall liker
    2.736
    Sted
    Hvalstad, Asker
    Torget vurderinger
    3
    Så må vi vel ha med Pink Floyd - ett av mine favorittband. De første albumene av Pink Floyd er etter min smak litt for spesielle. Har mye mer sansen for albumene fra og med "Dark Side Of The Moon".
    The Piper at the Gates of Dawn er debutalbumet til Pink Floyd og ble utgitt i august 1967. Dette er det eneste Pink Floyd-albumet hvor Syd Barrett spiller en aktiv rolle. Albumet regnes som et av de viktigste psykedelisk rock-albumene grunnet Barrett sine unike komposisjoner. Tekstene handler om alt fra gnomer til sykler til verdensrommet. Albumet ble spilt inn i Abbey Road Studios.
    Tittelen på albumet kommer fra Kenneth Grahames bok The Wind in the Willows. Fløyteblåseren det refereres til er den greske guden Pan.
    I 2003 ble albumet stemt frem til 347. plass på Rolling Stones liste over de 500 beste albumene gjennom alle tider. Albumet er anmeldt og omtalt som en «klassiker» av musikkavisen Panorama.



    Det albumet får være så 50 år det bare vil. Jeg er stor fan av Pink Floyd, men dette albumet ga meg ingen ting. Igjen, smak og behag. I utgive!sesåret var jeg 17 år, men det albumet gikk meg hus forbi. Jeg var visst ikke særlig psykedelisk i ungdommen. Men nå! Hehe.
     

    Pink_Panther

    Æresmedlem
    Ble medlem
    23.03.2006
    Innlegg
    19.028
    Antall liker
    9.308
    92144a534cf47bf71d360cf1c12231ba.jpg


    Their Satanic Majesties Request var Rolling Stones forsøk på å følge den psykedeliske trenden. Minneverdig for albumets mangelfulle kvalitet, et skikkelig mageplask for Stones. Meg bekjent deres eneste forsøk på å lage musikk de ikke behersker
     
    Sist redigert av en moderator:

    MrXpose

    Hi-Fi interessert
    Ble medlem
    31.03.2013
    Innlegg
    54
    Antall liker
    76
    Sted
    Hønefoss
    Ja, selvfølgelig. Dette er en av de store utgivelsene i 1967, men la oss nå ta en måned ad gangen.... Om vi ikke klarer å feire på selve dagen, så tenker jeg at vi bør i hvert fall holde oss til den måneden albumet kom ut. Det kommer en ny jubileumspost for februar.
     

    MrXpose

    Hi-Fi interessert
    Ble medlem
    31.03.2013
    Innlegg
    54
    Antall liker
    76
    Sted
    Hønefoss
    Altså...

    Ikkje for å være noe party-pooper her, men eg forsto det sånn at det var på en måte trådstarters tråd dette? At vedkommende tenkte å bruke denne tråden til å presentere skiver som runder 50 (ikkje 47 og 48), og gjerne skrive noen linjer om kvert album?
    Det var nå det som var intensjonen, ja.
     

    MrXpose

    Hi-Fi interessert
    Ble medlem
    31.03.2013
    Innlegg
    54
    Antall liker
    76
    Sted
    Hønefoss
    Dagens 50-års jubilant: Surrealistic Pillow med Jefferson Airplane

    Februar 1967, var (rent subjektivt sett) ikke den mest spennende måneden hva gjelder nyutgivelser av pop- og rockealbum. Kanskje med ett unntak?

    Jefferson.jpg


    På dagen 1. februar 1969, kom nemlig Jefferson Airplane ut med albumet Surrealistic Pillow. Jefferson Airplane var et amerikansk rockeband fra San Francisco som ble startet i 1965 og ble oppløst i 1972. Bandet var tidlig eksponenter for sjangeren psykedelisk rock og var vel det første bandet fra San Fransisco området som ble kjent ut over USAs landegrenser.


    Albumet Surealistic Pillow var bandets gjennombrudd og det er bred enighet om at albumet er bandets beste, med dets 118 forskjellige utgivelser (i følge Discogs) og en rating på 4,35 (av 5). Discografien ser forøvrig slik ut:


    Jefferson Airplane Takes Off (1966)
    Surrealistic Pillow (1967)
    After Bathing at Baxter's (1967)
    Crown of Creation (1968)
    Volunteers (1969)
    Bark (1971)
    Long John Silver (1972)


    Surrealistic Pillow er altså det andre studioalbumet Jefferson Airplane ga ut. Albumet ble spilt inn i november 1966 i Studio B i RCAs studio i Hollywood. Det tok tretten dager å spille inn og kostet 8 000 dollar. Den kvinnelige vokalisten Grace Slick, som tidligere hadde hadde vært medlem av bandet The Great Society, hadde med seg to låter da hun ble med Jefferson Airplane: «Somebody to Love» og «White Rabbit».


    Det er kanskje disse låtene som er mest kjent og som best har holdt tidens tann. Begge låtene er å finne på Rolling Stone's "500 Greatest Songs of All Time.» For øvrig ble gikk albumet i 2003 inn som nummer 146 på Rolling Stone Magazine sin liste over historiens 500 beste album.


    For uten Grace Slick var øvrige medlemmer av bandet: Marty Balin, vokal og gitar, Paul Kantner, vokal og gitar (død i 2016), Jorma Kaukonen, gitar, Jack Casady, bass og Spencer Dryden, trommer (død i 2005).


    Bandet blir ofte trukket frem som eksponenter for psykedelisk rock. Vel, for å være helt ærlig (igjen min subjektive mening), er dette i beste fall en meget «snill» form for psykedelisk rock. Her er det fortsatt mye typisk 60-talls sound. (I motsetning til forrige måneds jubilant, The Doors.) Låten «In the Morning» er for øvrig en ren blues-låt, som ikke er i nærheten av psykedelisk, men til gjengjeld meget god!


    Gruppa var aktive på rockescenen i slutten av 60-tallet og var blant annet på plakaten på de tre store rockefestivalene i USA på den tiden: Monterey (1967), Woodstock (1969) og Altamont (1969). I tillegg var de også på den den første Isle of Wight Festival (1968) i England.


    Etter oppløsningen av bandet i 1972, ble bandet splittet i to band: Hot Tuna og Jefferson Starship. (Senere Starship).


    Buttom line: Et absolutt hørbart album, typisk for tidsepoken. Hipp, hipp for 50-årsjubileet!
     
    Sist redigert av en moderator:

    Steinar_Lund

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    17.03.2002
    Innlegg
    7.813
    Antall liker
    2.736
    Sted
    Hvalstad, Asker
    Torget vurderinger
    3
    Dagens 50-års jubilant: Surrealistic Pillow med Jefferson Airplane

    Februar 1967, var (rent subjektivt sett) ikke den mest spennende måneden hva gjelder nyutgivelser av pop- og rockealbum. Kanskje med ett unntak?

    På dagen 1. februar 1969, kom nemlig Jefferson Airplane ut med albumet Surrealistic Pillow. Jefferson Airplane var et amerikansk rockeband fra San Francisco som ble startet i 1965 og ble oppløst i 1972. Bandet var tidlig eksponenter for sjangeren psykedelisk rock og var vel det første bandet fra San Fransisco området som ble kjent ut over USAs landegrenser.

    Albumet Surealistic Pillow var bandets gjennombrudd og det er bred enighet om at albumet er bandets beste, med dets 118 forskjellige utgivelser (i følge Discogs) og en rating på 4,35 (av 5). Discografien ser forøvrig slik ut:

    Jefferson Airplane Takes Off (1966)
    Surrealistic Pillow (1967)
    After Bathing at Baxter's (1967)
    Crown of Creation (1968)
    Volunteers (1969)
    Bark (1971)
    Long John Silver (1972)

    Surrealistic Pillow er altså det andre studioalbumet Jefferson Airplane ga ut. Albumet ble spilt inn i november 1966 i Studio B i RCAs studio i Hollywood. Det tok tretten dager å spille inn og kostet 8 000 dollar. Den kvinnelige vokalisten Grace Slick, som tidligere hadde hadde vært medlem av bandet The Great Society, hadde med seg to låter da hun ble med Jefferson Airplane: «Somebody to Love» og «White Rabbit».

    Det er kanskje disse låtene som er mest kjent og som best har holdt tidens tann. Begge låtene er å finne på Rolling Stone's "500 Greatest Songs of All Time.» For øvrig ble gikk albumet i 2003 inn som nummer 146 på Rolling Stone Magazine sin liste over historiens 500 beste album.

    For uten Grace Slick var øvrige medlemmer av bandet: Marty Balin, vokal og gitar, Paul Kantner, vokal og gitar (død i 2016), Jorma Kaukonen, gitar, Jack Casady, bass og Spencer Dryden, trommer (død i 2005).

    Bandet blir ofte trukket frem som eksponenter for psykedelisk rock. Vel, for å være helt ærlig (igjen min subjektive mening), er dette i beste fall en meget «snill» form for psykedelisk rock. Her er det fortsatt mye typisk 60-talls sound. (I motsetning til forrige måneds jubilant, The Doors.) Låten «In the Morning» er for øvrig en ren blues-låt, som ikke er i nærheten av psykedelisk, men til gjengjeld meget god!

    Gruppa var aktive på rockescenen i slutten av 60-tallet og var blant annet på plakaten på de tre store rockefestivalene i USA på den tiden: Monterey (1967), Woodstock (1969) og Altamont (1969). I tillegg var de også på den den første Isle of Wight Festival (1968) i England.

    Etter oppløsningen av bandet i 1972, ble bandet splittet i to band: Hot Tuna og Jefferson Starship. (Senere Starship).

    Buttom line: Et absolutt hørbart album, typisk for tidsepoken. Hipp, hipp for 50-årsjubileet!
    Dette var et flott innlegg. Interessant og lærerikt. Og det ga meg lyst til å finne ut mer om bandet og musikken deres. Akkurat slik jeg synes tråden bør være. Bra!
     
    Sist redigert av en moderator:

    Steinar_Lund

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    17.03.2002
    Innlegg
    7.813
    Antall liker
    2.736
    Sted
    Hvalstad, Asker
    Torget vurderinger
    3
    Altså...

    Ikkje for å være noe party-pooper her, men eg forsto det sånn at det var på en måte trådstarters tråd dette? At vedkommende tenkte å bruke denne tråden til å presentere skiver som runder 50 (ikkje 47 og 48), og gjerne skrive noen linjer om kvert album?

    Dersom flere og flere bare kommer dinglende med noen bilder av skiver som er omtrent 50 år og lar det være med det, så mister en potensielt god tråd all sin verdi - spør dere meg. I aller beste mening og alt sånt.
    Tiltredes. I åpningsinnlegget gjør trådstarter det ganske klart for oss hvordan han ser for seg hvordan tråden skal være. Han håndterer dette på en utmerket måte, og det synes jeg vi skal respektere. Det er klart det er fristende å komme med innspill - jeg har syndet selv, men i all hovedsak mener jeg at trådstarter skal få styre tråden slik han ønsker.
     

    MrXpose

    Hi-Fi interessert
    Ble medlem
    31.03.2013
    Innlegg
    54
    Antall liker
    76
    Sted
    Hønefoss
    Ja, jeg har gjort endel reasearch og skal prøve å følge opp verdige 50-årsjubilanter fremover. Her er det imidlertid ingen fasit, og det kan jo hende at jeg overser noen eller at noen har meninger om utvalget. Neste 50-åring kommer 6. Februar....
     

    MrXpose

    Hi-Fi interessert
    Ble medlem
    31.03.2013
    Innlegg
    54
    Antall liker
    76
    Sted
    Hønefoss
    «Younger Than Yesterday» med The Byrds fyller 50 år 6. februar. Hipp, Hipp!

    «Younger Than Yesterday» ble ikke en umiddelbar suksess da det kom ut 6. februar 1967, men gjennom årene har det vist seg å være et av albumene til The Byrds som har stått seg best.

    The Byrds.jpg


    De to best kjente låtene på albumet er «So you want to be a rock & roll star» og coverlåten til Bob Dylan, «My back pages», som også inspirerte til navnet på albumet. Younger Than Yesterday er det fjerde i rekken. De tre tidligere albumene er Mr. Tambourine Man (1965), Turn! Turn! Turn! (1965), Fifth Dimension (1966). Det som kjennetegner «Younger Than Yesterday» fra de tidligere album, er at de for første gang gikk i en tydelig retning mot countryrock eller folk-rock, en stil som skulle bli varemerket til bandet fremover.

    En av frontfigurene fra starten, og den viktigste låtskriveren Gene Clark hadde på denne tiden forlatt bandet, noe som gjorde at David Crosby og Jim McGuinn (begge på gitar) og bassisten Chris Hilman i større grad måtte på banen. Dette var for øvrig det nest siste albumet grunnlegger av bandet, David Crosby var med på før han forlot The Byrds i 1968.

    Selv om ikke «Younger Than Yesterday» gikk helt til topps, kunne de skilte med en 24. plass på den amerikanske albumlista og en 37. plass på den britiske lista. I 2003 gikk også albumet inn på den berømte Rolling Stone Magazine liste over de 500 største albumene gjennom tidene med en 124 plass. En av mine favoritt nettsider, discogs.com, har gitt en rating på 4,3 av 5, og har registrert 46 ulike utgivelser av albumet.

    Da Los Angeles baserte The Byrds var på toppen av sin karriere, var de «nesten» på høyde med dominerende band som Rolling Stones, The Who og Beatles. Den største inspirasjonskilden var nok Beatles. I tillegg hadde flere av bandmedlemmene en forkjærlighet for folkemusikk. Disse to inspirasjonskildene utviklet seg altså å bli folk-rock sjangeren.

    The Byrd holdt det gående frem til 1973 og ga ut følgende album etter «Younger Than Yesterday»:
    The Notorious Byrd Brothers (1968)
    Sweetheart of the Rodeo (1968)
    Dr. Byrds & Mr. Hyde (1969)
    Ballad of Easy Rider (1969)
    Untitled (1970)
    Byrdmaniax (1970)
    Farther Along (1971)
    The Byrds (1973)

    «Young Than Yesterday» er verd en liten oppmerksomhet, 50 år etter!

    Også verd å nevne
    I samme gate som The Byrds, er det annet band som ga ut en nevneverdig plate i februar 1967, nemlig
    The Mamas & the Papas med albumet «The Mama & the Papas Delivers». Dette er også et typisk folk rock album, som er en god representant for sjangeren og tidsepoken. Også verde en «lytt» og et hurra!
     
    Sist redigert av en moderator:

    Bartesam

    Æresmedlem
    Ble medlem
    04.12.2002
    Innlegg
    11.957
    Antall liker
    11.765
    Sted
    Hus
    Bob Dylan med Blonde On Blonde og Mothers Of Invention med Freak Out var vel de to første dobbelt LP`ne i historien og begge slåss om å være det første som ble sluppet. Mener Blonde On Blonde slo Freak Out med en uke eller to i 1966. :)
     

    MrXpose

    Hi-Fi interessert
    Ble medlem
    31.03.2013
    Innlegg
    54
    Antall liker
    76
    Sted
    Hønefoss
    Det er riktig at "Blonde on Blonde" var det første dobbelt albumet som kom ut i sjangeren rock (kom ut 16/5 1966) tett fulgt av "Freak Out" (27/6 1966). Men det første dobbeltalbumet kom ut allerede i 1950! Dette var et konsertalbum fra Carnegie Hall med Benny Goodman fra 1938. Dette albumet var for øvrig det den første LP-platen som ble solgte over en million eksemplarer.

    Goodman_carnegie_f2.jpg


    Det første doble studioalbumet sto Leo Ferre bak, med albumet "Verlaine et Rimbaud", som kom ut i desember 1964.

    Ferre.jpg
     
    Sist redigert av en moderator:

    soundscape

    Æresmedlem
    Ble medlem
    21.09.2005
    Innlegg
    10.935
    Antall liker
    32.858
    Sted
    Nordre Follo
    Torget vurderinger
    17
    Super tråd dette her. Inspirerende og informativ. Hvis noen ønsker å øse på med favoritter så minner jeg også om tråden Fantastiske album fra 60 og 70 tallet.
     

    MrXpose

    Hi-Fi interessert
    Ble medlem
    31.03.2013
    Innlegg
    54
    Antall liker
    76
    Sted
    Hønefoss
    Det er riktig at "Blonde on Blonde" var det første dobbelt albumet som kom ut i sjangeren rock (kom ut 16/5 1966) tett fulgt av "Freak Out" (27/6 1966). Men det første dobbeltalbumet kom ut allerede i 1950! Dette var et konsertalbum fra Carnegie Hall med Benny Goodman fra 1938.
    Jeg hadde nesten forventet at noen skulle arrestere meg på påstanden at det første dobbelt-albumet kom ut i 1950. Etter å ha gravd litt mer i puddingen, ser jeg nå at det kan argumenteres med at det første doble albumet kom allerede i 15. september 1948.

    Albumet vi snakker om er et konsertopptak av Colubia Broadcasting Symphony under ledelse av Howard Barlow, som spiller Schuberts symfoni nr. 2 og Hansel & Gretel Suite av Englebert Humperdinck. (Albumet kan du faktisk få kjøpt på Discogs for under fem dollar!)

    schubert.jpg



    For øvrig er det jo interessant å reflektere over at selve LP-platen, slik vi kjenner den i dag ble lansert av Coumbia samme år - altså i 1948, nærmere bestemt 18. juni. (70-års jubileum neste år!)

    (Definisjonen på en LP, Long Playing record: Analogt lagringsmedium laget av vinyl, som avspilles på 33,3 runder pr. minutt, er 12 (eller 10) tommer og gjør bruk av «microriller» og har en spilletid på ca. 20 minutter pr. side. I motsetning til tidligere 78 steinkaker med grove «standardriller» og en spilletid på ca. fem minutter)

    Nå skal det sies at det strengt tatt bare var microrillenestandarden (microgroove), som var helt nye i 1948. Både avspillingshastigheten 33,3 rpm og vinylmaterialet hadde vært brukt tidligere, uten det ble noe suksess. Dette skyltes hovedsakelig at spilletiden fortsatt ikke var i nærheten av hva man oppnådde ved bruk av mocrorillene.

    Skal man være skikkelig nerdete (og det skal man jo i et fora som dette), kan det også argumenteres med at doble album kom lenge før 1948 - altså i steinkakenes tid. Selve ordet «album» kommer nettopp av betydningen «en samling» plater. Med en spilletid på 5 minutter pr. side på et 78-plate, måtte man ty til en samling av plater, gjerne bunnet sammen som en bok, for å gi ut lengre klassiske musikkstykker. Det geniale med det moderne formatet var at man nettopp fikk plass til lengre musikkstykker og etter hvert flere spor med moderne musikk.

    Vi kan da slå fast at doble album så dagens lys samtidig som det nye LP-formatet ble lansert. Da er det sikkert noen lurer på hva det første «single» 12-tommers LP-platen het, som også kom ut 15. september 1948: Mendelssohn's Concerto i E moll med New York Philharmonic, dirigert av Bruno Walter med Nathan Milstein på fiolin.
     
    Sist redigert av en moderator:

    MrXpose

    Hi-Fi interessert
    Ble medlem
    31.03.2013
    Innlegg
    54
    Antall liker
    76
    Sted
    Hønefoss
    Siden vi er inne på et sidespor om dobbeltalbum. Dagens quiz: Hva var Norges første første dobbeltalbum?
     

    Powerpoint

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    23.04.2003
    Innlegg
    7.407
    Antall liker
    12.891
    Kjør på MrXpose :cool:
    Jeg har Doors skiva og de 5 første skivene til Jefferson Airplane.
    Gudene vet hvilke pressing men det speller nå.
    NEXT ;)
     

    united

    Æresmedlem
    Ble medlem
    23.07.2009
    Innlegg
    23.998
    Antall liker
    32.026
    Sted
    Indre Østfold
    Torget vurderinger
    2
    hvem vet, kanskje trådstarter har tenkt å si noe om denne, 50 år i dag?


    “The first Velvet Underground album only sold 10,000 copies, but everyone who bought it formed a band” (Brian Eno)
     

    MrXpose

    Hi-Fi interessert
    Ble medlem
    31.03.2013
    Innlegg
    54
    Antall liker
    76
    Sted
    Hønefoss
    The Velvet Underground & Nico - en klassiker runder 50.

    Velvet Underground.jpg


    Ja, United hadde rett: 12. mars for 50 år siden ble et bemerkelsverdig album lansert. Et album som i stor grad har påvirket populærmusikken i all ettertid. Det sies at albumet har påvirket sjangre som art rock, punk, garage, grunge, indi og andre former for alternativ rock.

    The Velvet Unedergroung & Nico rangerer på 13. plass på Rolling Stones magsins «500 Greates Albums of all time». I 2006 plaserte The Observer albumet på førsteplass i listen over de 50 albumene som «forandret musikken». I tillegg har platen fått et utall priser og listeplasseringer.

    The Velvet Underground & Nico ble ikke umiddelbart en suksess og fikk heller lunkne anmeldelser. På grunn av at tekstene tok for seg temaer som sadisme, narkotiamisbruk og prostitusjon, var det mange platebutikker som nektet å ta in albumet og enda flere radiokanaler som ikke spilte det (dette var før undergrunndsradiostasjonene for fullt hadde etablert seg). I tillegg gjordr plateselskapet, Verve, lite for å promotere albumet - sikkert også på grunn av det kontroversielle innholdet i tekstene.

    Albumet ble først trykket i 30.000 eksemplarer, og salget gikk tregt. Men i følge Brian Eno, hadde platen stor innflydelse, siden "alle de som kjøpe albumet startet egne band". Om du er en av de som sitter med eksemplar av førsteutgivelsen (uavhengig om du startet et band), kan du glede deg over at disse albumene går for mellom 2.000 og 20.000 kroner på brukmarkedet, alt avhengig av kvaliteten på albumet.

    Det var først på slutten av 70-tallet at flere fikk øynene opp for albumet. Flere anmeldere reflekterte over at The Velvet Underground & Nico var forut for sin tid og at mange ikke forsto det «profetiske» budskapet og den utilsørte beskrivelsen av undergrundskulturen og «livet på gata».

    Gruppen Velvet Underground, som ble etablert i 1964, var starten på Lou Reeds karriere. I perioden 1967 - 1970 ga bandet ut fire plater før Reed startet sin lange solokarriere som varte frem til sin død i 2013. Følgende plater kom i kjølevannet av The Velvet Underground & Nico:
    White Light/White Heat (1968)
    The Velvet Underground (1969)
    Loaded (1970)

    En annen viktig person i utgivelsen av The Velvet Underground & Nico var Andy Warol. Ikke bare var han mesteren bak det ikoniske plateomslaget, men han står også oppført som produsent av albumet og var bandets mentor og manager. Andy Warol ble for øvrig sparket som manager etter utgivelsen på grunn av indre motsetninger, og mange har i ettertid stilt spørsmål ved Warals faktiske rolle som produsent.

    Det hvite coweret med bilde av en banan, er gått inn i historien som et av verdens mest kjente plateomslag. Opprinnelig var bananen et klistremerke som var ment å «åpne». Under klistremerket er det bilde av en banan uten skall. Produksjonen av coweret var så komplisert, og det måtte utvikles en spesiell maskin for å få dette til. Dette førte til at utgivelsen av platen ble utsatt i flere måneder. Senere utgivelser, bortsett fra en nyutgivelse i 2008, kom ut uten klistremerke.

    Så var det denne Nico da. Bak artistnavnet Nico skjuler det seg en tysk singer songwriter med navn Christa Päffgen (1938 – 1988), som trolig er mest kjent nettopp som vokalist på tre av sporene på albumet: "Femme Fatale", "All Tomorrow's Parties" and "I'll Be Your Mirror». Dette til tross for en lang solokariere som omfattet 14 studioalbum. Hun hadde for øvrig også en rolle i Federico Fellini’s film La Dolce Vita i 1960.

    I de 50 årene som er gått, er albumet utgitt i hele 224 forskjellige utgaver. På Discogs blir platen gitt en rating på hele 4,64 av 5. En klassiker fyller 50 år - Ja må det leva, ja må det leva, ja må det leva uti hudrade år!
     
  • Laster inn…

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • Laster inn…
Topp Bunn