Arne koser seg

[HAREPUSEN]

Glemte å nevne ,,, semi og automatic har ofte mekanikk attached til arm bevelsen og kan være
overføringe ledd mm

Legg ut i analog tråden problem stillingen : Balle og compani de har peilng . )

Starter ny analog/vinyltråd. Alt kan diskuteres.

Hvordan går de med de tunge skruene? Hva veier de?

www.hifisentralen.no

 

[mvno_subscriber]

Sitter her etter en lang helg med syk platespiller, noe godt i glasset og null ork. Da er det enda godt man har en liten backup som like gjerne spiller førstefiolin.

Beethovens opus 13, også kalt pianosonate 8 i C-moll. Ikke at jeg er noe vandrende klassisk leksikon, jeg kan bare det jeg har og det jeg hører.

Men dette er mesterlig spilt av Wilhelm Backhaus, og det låter så fint, så fint. Lyden på disse opptakene er nesten utenomjordisk, så flott er det. (Jeg tuller ikke !)

Fire platesider og fullstendig avslapning. Disse skivene tilhører den litt personlige, hemmelige listen min når jeg trenger absolutt ro. Opptaket er snart 100 år gammelt, men har ikke mistet et eneste gram av slagkraft.

 

[Audiophile-Arve]

Kva slags pickup brukar du på denne spelaren/desse platene?

 

[mvno_subscriber]

Kva slags pickup brukar du på denne spelaren/desse platene?

Rega 78 - STEREOFIL AS

Rega 78 – Moving Magnet pickup Mono pickup designet for avspilling 78 omdr. plater • Spesialtilpasset for 78-spillere• Type: Moving Magnet pickup• Slipning: RB78 • Utgangsnivå: 6.2 - 6.8 mV • Montering: Standard 1/2" feste, to skruer • Farge: Sort

www.stereofil.no

Er eneste jeg har hatt, så vet ikke hvordan den er i forhold til andre. Kommer til å prøve Ortofon sin neste gang.

 

[Audiophile-Arve]

Det er ein Denon DL 102 som også skal vere mono, men eg er usikker på om det er monovinyl eller steinkake. Det er fleire produsentar som tilbyr svinedyre monopickupar, og nokre få som lagar til 78.
Interessant at du vart så imponert over 78. Eg har ikkje spelt seriøs 78 sidan eg selde min SL 1000 attende i 1997. Då hadde eg ikkje eigen 78-pickup, men nokre spennande steinkaker.

 

[mvno_subscriber]

Hvis materialet føles som en middagstallerken, så er det shellac/steinkake.

78 anbefales, men hifi i moderne betydning er det jo ikke. Og det finnes både gode og dårlige opptak, som ellers. Loudness wars fantes den gangen også. Men det er veldig med sjel i mange av dem, kanskje fordi mye var gjort på gefühlen, et opptak ble gjort i sin helhet, og når det var ferdig var det ingen måte å redigere det på.

Ekstra EQ for å kompensere for gamle kurver før RIAA kan også være greit, men ikke la det stoppe deg fra å begynne/ta det opp igjen!

 

[mvno_subscriber]

Hjemmet mitt har vært litt preget av den pågående kulden. Entreen (eller "hallen" som megleren kalte det) er fylt av fremtidig ved og godteri fra Maxbo.

Kona tar det med verdighet

Huset lekker som en sil. Enkle triks som å legge film over gamle vinduer og å tette igjen hull forårsaket av skjeve dørblader hjelper litt. Dør- og vinduslister er det for kaldt til å bytte ut, så det må rett og slett vente til våren. Enkelte steder isolerer jeg ekstra. Er første gang jeg baler med slike ting, og har etter beste evne lest meg opp rundt vindsperrer og dampsperrer, isolasjonstyper og egenskaper, U-verdier og R-verdier og byggeteknikk fra mellomkrigstiden. Endte opp med trefiberisolasjon, da jeg synes Glava er kjempeskummelt og virker litt som denne generasjons asbest.

Men alt hva jeg fikler med, så blir det kun mindre forbedringer. Litt lunere kanskje, men innetemperaturen ligger fremdeles på rundt 15 grader. Gulvet blir sjelden varmere enn 13. Det verste er at man blir vant til det, guri malla. Men det går strøm, og den ene av de to varmepumpene går på full guff 24 timer i døgnet. Kone og barn fryser også lettere. Og peisen i den kaldeste delen av huset er både åpen grue og har morken pipe. Så sånn går no dagan.

Oldefaren min hadde en tradisjon hvor han alltid tok sine nyfødte barn og dyppet dem i elven om vinteren, for å herde dem. Litt sånn som moren til Akilles gjorde. Tror kanskje det satte sitt preg på slekten, for jeg koser meg innerst inne med at alle må fryse litt. Men ikke si det til noen. Motivasjonen er ikke å få det varmt, men å senke strømforbruket...

 

[Fosse]

Det er en sann fornøyelse å lese tråden din. Det er like morsomt som det er velformulert. Og ikke minst reflektert. Takk!

 

[HoJ]

Oi, her i huset har vi ikke ett rom (utenom garasjen) som er under 20 grader, stue, kjøkken og gang i hovedetasjen ligger på 24 grader. Soverommet på 22. Noe kaldere enn det klarer jeg ikke å sove i.

 

[mvno_subscriber]

Oi, her i huset har vi ikke ett rom (utenom garasjen) som er under 20 grader, stue, kjøkken og gang i hovedetasjen ligger på 24 grader. Soverommet på 22. Noe kaldere enn det klarer jeg ikke å sove i.

Nå fikk du meg til å føle meg litt barsk!

På soverommet, som er ett av de få rommene i huset vi kan ha litt varme, så er riktig sovetemperatur for min del 16 grader. Da ligger jeg uten pyjamas og med en relativt tynn dundyne. Kona mi derimot har da nattkjole, to tykke ulldyner og et ullteppe. Blir det plussgrader ute er vinduet åpent. Rart hva kroppen blir vant med. Nå høres jeg ut som verdens verste ektemann, men dette var et kompromiss altså. Men ja, jeg har en snill kone..

Til gjengjeld er det helt umulig for meg å f.eks sove på hotell. Uansett hva jeg gjør, så er det bare så alt for varmt. Glad jeg ikke bor nærmere ekvator! Men kroppen venner seg vel til det meste..

 

[HoJ]

Har aldri opplevd for varmt på natten selv ikke på Kreta på det varmeste (som 32 grader sommeren -23 på natten) - men blir det under 18 plussgrader når jeg skal sove så begynner jeg å få vondt i kroppen - og klarer ikke å slappe av.

 

[mvno_subscriber]

Mente ikke "like" som i "bra at du får vondt i kroppen @HoJ !" altså, men mer sånn "skjønner"

 

[mvno_subscriber]

Jeg er syk! Jeg har såpass vondt i tonearmen at jeg ikke kan spille noe som helst. Årsaken kan være alt fra gammel smurning til en veldig viktig og vanskelig del som nesten er umulig å reparere. Denne usikkerheten og medfølgende angst er rett og slett for mye for meg!

Å fortelle dette til utenforstående er plent umulig. Så da jeg ringte jobben og sa jeg ikke kom, stod jeg der som en forvirret liten Pinocchio med et moralsk dilemma som for hva jeg visste kunne stille meg bakerst i køen til perleporten. Men jeg mannet meg opp. "Jeg har syfilis!" halvskrek den hese stemmen min med røret nærmest oppi ganen, før jeg slang på og tok tre steg bakover, satte meg ned på gulvet og tørket pannen med et rent og foldet silkelommetørkle.

Om ikke annet har jeg kjøpt meg tid. Hvorvidt de forstod min skrøpelige situasjon er ikke så viktig. Fokuset nå er meg selv, og min egen elendighet.

Jeg forsøker spille plater i hodet mitt. Jeg savner å sette på James Last, Phase 4 Stereo eller noe annet blåseorkester-sving-svang-spectacularr. Og nei, jeg har ikke lyst til å streame det. Det er ikke sånn jeg gjør det med den musikken, det blir som å lage seg en kneippskive med strøsukker som erstatning for ferske wienerbrød.

Det eneste en mann kan gjøre i slike situasjoner er som kjent å ty til rus. Dog litt for tidlig til alkohol, så det ble plan B:

..så håper vi at jeg får økt styrke, tid og evne til å kikke litt på det i kveld.

 

[mvno_subscriber]

Klokken ringte i dag morges. Tilsynelatende hadde jeg sovet åtte timer, men jeg var død. En innvendig død som hadde forplantet seg til alle kroppens ekstremiteter. Blodet var som sirup i årene; kjøttet mørbanket av rigor mortis. Likevel måtte jeg opp. Hygiene- og matpakkeritual i en tilstand halvveis mellom liv og død. Ånde fra graven og forstenede skjeggstubber.

Jeg ender opp på kontoret til slutt. Timesvis med seige møter, en umulig situasjon som krever en mulig løsning. I hvert fall en på papiret, som kan tilfredsstille alle parter, på alle punkter, lure seg gjennom maskeradedansen og til syvende og sist skape mynt i kassa dersom alle antakelser og forbehold oppfylles. Jeg har, gjennom karrieren, vært dum nok til å levere gull av gråstein, så til de grader at jeg har blitt spesialist i nettopp dét. Å skyfle grus i skyttergravene.

Mangfoldige timer senere, med lovnad om å logge på igjen for videre sesjoner på strekkbenken i kveldstimene, trasker jeg med krum rygg, gummistøvler og Uber-jakke forbi Mala og Analogsenteret på vei til barnehagen. Hver dag gjør jeg dette, kikker håpefullt på skiltet og tenker at en vakker dag, da -- da skal jeg inn dit og ha det hyggelig. Dog blir det som oftest ikke mer enn tunge sukk og lengselsfulle blikk, vel vitende om at pliktene kaller.

Jeg tar kontakt med ham som solgte meg spilleren. Han mente det da måtte være armløfteren som subbet, sånn var det bare og ferdig med det. Jeg måtte gjøre slik og slik, den og den skruen. Jeg tenkte dette ikke ga mening, men lot like fullt lukten av håp fylle lungene der jeg møysommelig og med verkende setemuskler dyttet barnevognen to steg frem og ett tilbake på isglatt underlag.

Endelig hjemme. Kona stod for middag i dag. Jeg leste feil på oppskriften, sier hun. Én boks med tomater, stod det. Tre liter vann, hadde hun lest. Kroppen skriker etter næring; jeg slurper i meg undersaltet bønnesaft mens minsten går i oppløsning av tretthet og ikke lenger klarer forholde seg til virkeligheten.

På mirakuløst vis havner barnet i seng. Jeg er fri, fri til å rydde kjøkkenet og stryke morgendagens skjorte før jeg atter en gang må klikke meg inn på Teams og gå gjennom verdens mest overflødige powerpoint, vri de fysiske lovene i vår favør og preppe for morgendagens møter med posisjonering, angst og forslåtte egoer, fra 0730 og helt til ingen orker mer. Den som kaster inn håndkleet har tapt, det vet vi alle. Men de får da også tørket seg.

Det er sent, vi er klare. Jeg løper opp, samler bittelitt håp og justerer armløft-skruen til platespilleren trass verkende kontorskuldre og uendelig fatigue. Som antatt. Her var det ingenting å hente. Problemet lå ikke der. Kanskje det var steuerpimpelen likevel. På disse Dual-spillerne er det alltid steuerpimpel som er svaret.

Ingen musikk i dag heller. Og nå drikker jeg øl.

En god kveld ønskes dere alle.

 

[tkr]

Klokken ringte i dag morges. Tilsynelatende hadde jeg sovet åtte timer, men jeg var død. En innvendig død som hadde forplantet seg til alle kroppens ekstremiteter. Blodet var som sirup i årene; kjøttet mørbanket av rigor mortis. Likevel måtte jeg opp. Hygiene- og matpakkeritual i en tilstand halvveis mellom liv og død. Ånde fra graven og forstenede skjeggstubber.

Jeg ender opp på kontoret til slutt. Timesvis med seige møter, en umulig situasjon som krever en mulig løsning. I hvert fall en på papiret, som kan tilfredsstille alle parter, på alle punkter, lure seg gjennom maskeradedansen og til syvende og sist skape mynt i kassa dersom alle antakelser og forbehold oppfylles. Jeg har, gjennom karrieren, vært dum nok til å levere gull av gråstein, så til de grader at jeg har blitt spesialist i nettopp dét. Å skyfle grus i skyttergravene.

Mangfoldige timer senere, med lovnad om å logge på igjen for videre sesjoner på strekkbenken i kveldstimene, trasker jeg med krum rygg, gummistøvler og Uber-jakke forbi Mala og Analogsenteret på vei til barnehagen. Hver dag gjør jeg dette, kikker håpefullt på skiltet og tenker at en vakker dag, da -- da skal jeg inn dit og ha det hyggelig. Dog blir det som oftest ikke mer enn tunge sukk og lengselsfulle blikk, vel vitende om at pliktene kaller.

Jeg tar kontakt med ham som solgte meg spilleren. Han mente det da måtte være armløfteren som subbet, sånn var det bare og ferdig med det. Jeg måtte gjøre slik og slik, den og den skruen. Jeg tenkte dette ikke ga mening, men lot like fullt lukten av håp fylle lungene der jeg møysommelig og med verkende setemuskler dyttet barnevognen to steg frem og ett tilbake på isglatt underlag.

Endelig hjemme. Kona stod for middag i dag. Jeg leste feil på oppskriften, sier hun. Én boks med tomater, stod det. Tre liter vann, hadde hun lest. Kroppen skriker etter næring; jeg slurper i meg undersaltet bønnesaft mens minsten går i oppløsning av tretthet og ikke lenger klarer forholde seg til virkeligheten.

På mirakuløst vis havner barnet i seng. Jeg er fri, fri til å rydde kjøkkenet og stryke morgendagens skjorte før jeg atter en gang må klikke meg inn på Teams og gå gjennom verdens mest overflødige powerpoint, vri de fysiske lovene i vår favør og preppe for morgendagens møter med posisjonering, angst og forslåtte egoer, fra 0730 og helt til ingen orker mer. Den som kaster inn håndkleet har tapt, det vet vi alle. Men de får da også tørket seg.

Det er sent, vi er klare. Jeg løper opp, samler bittelitt håp og justerer armløft-skruen til platespilleren trass verkende kontorskuldre og uendelig fatigue. Som antatt. Her var det ingenting å hente. Problemet lå ikke der. Kanskje det var steuerpimpelen likevel. På disse Dual-spillerne er det alltid steuerpimpel som er svaret.

Ingen musikk i dag heller. Og nå drikker jeg øl.

En god kveld ønskes dere alle.

Du burde skifte yrke og bli pensjonist. Mye mer tid til hifisysler da.

Mvh

 

[mvno_subscriber]

Du burde skifte yrke og bli pensjonist. Mye mer tid til hifisysler da.

Mvh

Godt poeng! Jeg abonnerer på lottokuponger, så planen er klar.. venter bare på leveransedato for de 7 rette

 

[t-roten]

Godt poeng! Jeg abonnerer på lottokuponger, så planen er klar.. venter bare på leveransedato for de 7 rette

Vi er mange som har denne planen. Sikkert mange flere enn det er lottotrekninger

 

[mvno_subscriber]

Vi er mange som har denne planen. Sikkert mange flere enn det er lottotrekninger

Ja, er ganske irriterende det der med de andre folkene. Idéene mine kopieres hele tiden

 

[mvno_subscriber]

Etter noen dager med varierende følelse av tid og rom har jeg endelig funnet syndebukken - en gummiring!

Eller.. det var en gummiring..

Nå er den hard som stein. Fikk kontakt med han jeg kjøpte spilleren av for noen år siden, og han kunne bekrefte at dette var garantert årsaken. Heldigvis er han en kjernekar, og kanskje litt skrotnisse også, for selv om han ikke restaurerer slike ting mer så hadde han en i reserve! Blir fort tusen kroner++ fra eBay, og i disse tider med galopperende renter og lange polkøer er ikke det bare-bare. Svein var trivelig nok til å sende den mot porto, og du aner ikke hvor mye dette betyr for han mvno_subscriber!

Like greit å lære meg å reparere disse spillerne først som sist. Den er et unikum, låter fantastisk og har all funksjonaliteten jeg trenger (hvor får man plateskifter i disse dager?). Aner meg jeg aldri kommer til å bytte den ut.

Så da ble det ikke fosterstilling og valium i dag likevel, gitt!

 

[mvno_subscriber]

En uke har gått. En uke med indre lidelser, mavesår og angst. Har prøvd å presse inn litt lesestoff, gutta på Vinylengine mener at mye mer er galt; det jeg ser er bare toppen av isfjellet. Byttet gummiring, men spilleren oppførte seg rart. Alle sier at plastdelene nå er skjøre -- ett feilgrep, og du sitter igjen med et slarkete skjelett som knapt klarer de første strofene av en billig Alf Prøysen-skive.

Turte ikke sette på strøm eller noe, men krøp til sist til korset og hadde en lengre samtale med Svein. Viste seg at maskinen trodde den var ferdig med å spille, og derfor ikke ville la armen bevege seg fritt. Du skjønner, det er en makaløs manick det her, tannhjul og svinghjul og alt som hører de gylne år til. Så løsningen var å dytte svinghjulet inn mens jeg satte på tallerkenen og manuelt dreiet den rundt, for å lede programhjulet til rett spor slik at den endelig kom i hvileposisjon.

Testet armen, alt var fint. Den gled som smurt. Justerte vekt og antiskating. Og nå drikker jeg øl. Og spiller plater.

God kveld!

 

[mvno_subscriber]

Hverdagen kan av og til være krevende. Det går i perioder hvorvidt jeg er flink nok til å huske på å glemme verden av og til, og vite å nyte anlegget.

Enten det er kritisk lytting eller italodisco -- det gjelder å kose seg! Nok av mennesker her i verden på evig og hvileløs jakt uten å kjenne veien eller vite målet. Det siste jeg vil er å være en av dem.

Ølen min var hakket større og hakket sterkere i kveld, så kona har gått og lagt seg i mellomtiden. Og - som god nordmann - kan jeg ikke følge etter før all alkoholen er fortært.

 

[mvno_subscriber]

Min absolutt største guilty pleasure.. noen andre som kjenner Laban? Meget god produksjon, total innertier periodemessig. Jeg er nok for ung til å fullt bevisst ha opplevd deres storhetstid, men deler av sjelen min har - definitivt - røtter i tiden de representerer.

Sponsored by Nøgne Ø

 

[mvno_subscriber]

Dette skjedde i uken gang, men all verdens barnebursdager og syke unger har ført til at jeg først kan dele det nå. En opplevelse av de sjeldne, den typen som kanskje til syvende og sist er så stor som den er på grunn av alle omstendighetene som på magisk vis klaffet sammen.

Jeg har en type jobb som ofte er preget av andres angst og armod, av oppturer og nedturer og en konstant kamp om å definere sannheten. Som regel rir jeg på den forreste bølgen, med venstre hånd guddommelig pekende fremover. Høyre underarm i konstand spenning, omslynget av en gnagende kjetting, dirrende og ubønnhørlig forankret i bakerste rad. Den kaotiske skvalpingen i mellom, derimot, truer konstant den skrøpelige balladen jeg forsøker å dirigere. Og så har du alle disse tingene som kommer inn fra både høyre og venstre. Tipper manges jobb er slik, bildebruken til tross.

Denne dagen var jeg derimot like ved strandkanten da jeg brått ble kastet ut av balanse av en idiot. Og en ny sannhet som så vidt hadde fått fotfeste. Akkurat der og da ble det nok, klokken var 14 og jeg bestemte meg for rett og slett å gå hjem. Jeg orket ikke mer. Det kan nevnes at dette prosjektet, som ofte er, er meget krevende. Og enkelte ganger er svaret rett og slett å ta en dram eller gå fra bordet.

Jeg gikk inn på Råkk&Rålls som er en bruktplatesjappe rett ved siden av kontoret. Fortapte meg litt i 25-kronerskassene, finner ofte mye artig der, og ikke har jeg råd til noe mer heller. Trosset det at jeg egentlig ikke orket, og endte opp etter en piruett rundt omkring med fem plater. Vasket disse på selveste Valentines og gjorde klar til kvelden med ost og vin. Men først måtte jeg lytte litt.

George Shearing er visstnok veldig kjent, jeg hadde aldri hørt om ham, men en gang må jo være den første. Satte på denne platen og ble helt blåst vekk av hvor fantastisk den låt!

De bildene de velger å ha på omslagene sine blir jeg aldri klok på

"New improved full dimensional stereo" står det på den, og det var ikke tull! Fantastisk god lyd på denne platen her, trommene satt som et skudd, masse fine detaljer og ikke minst overlegent stereobilde! 25kr og akkurat det jeg trengte, noe rolig og avslappende som kunne lindre sårene og få meg til å skru av. Alt til den nette sum av 25 kroner. Og tenk at dette like greit kunne havnet på dynga. For en verden vi lever i!

 

[mvno_subscriber]

I tillegg til døden er det én ting du kan være sikker på her i livet - du kommer til å få vondt i ryggen. Uavhengig om du er tsar eller trell vil markeringen av at du endelig er voksen befinne seg et sted mellom nakke og haleben. Om du er mann kan du også, som påskjønnelse og bevis på at du gir jernet for fedrelandet, få tildelt ymse plager i prostata. Prostataproblemer er den moderne tids magesår og bør bæres med stolthet.

Trikset er jo da å ikke ende opp på level 2 med isjas/lumbago/prolaps osv. Da får du umiddelbart pekefingre rettet mot deg som spør om hvorfor du ikke gjorde noe med problemet før. Skillet mellom kriger og krøpling kan være brutalt smalt her i verden. Og selv om du skulle komme deg opp på hesten igjen, vil du få høre det så lenge du lever.

For å unngå dette (og dermed samme skjebne som min far) har jeg endelig montert litt treningsutstyr. Hadde en sånn Redcord Mini liggende fra tidligere som nå er hengt opp det beste stedet mulig i hele huset -- nemlig i lytteposisjon!! Rett motivasjon gjør virkelig underverker altså

 

[mvno_subscriber]

I går fikk jeg endelig, etter gjentagende tilfeller med syke unger og koner og egoer til syvende og sist besøke @hifipuristen ! Jeg har forstått det slik alle de som er noe har hatt sin dåp i denne hemmelige hulen.

Det var med spenning jeg trasket oppover åsen og ringte på ett minutt over tiden, hvorpå jeg ble traktert med både middag, dessert og gode historier før vi trådte inn i det aller helligste. Det er for opplevelsens skyld relativt mørkt derinne og bildene ble deretter, men nok om det. De vil uansett vanskelig kunne viderebringe opplevelsen godt nok. Puristen har mangt et spesialbygg, være det seg skreddersydde strømforsyninger for optimalt signal/støyforhold eller forsterkere som er såpass ombygget at man kan spørre seg hva som er igjen av utgangspunktet.

Mørkt rom + dårlig iPhone-kamera = du får bruke fantasien

Jeg skal ikke påstå at jeg husker alt - det hele var litt overveldende, men noen nøkkeltall sitter igjen. Strømforsyningen til RIAA (tror jeg), hadde et S/N-forhold på 177dB. Den mest bråkete av strømforsyningene hans 150dB. Med tanke på at CD har en dynamisk spennvidde på 90dB, SACD 105dB, og menneskeøret ca 120dB så kan vi si at vi vel kanskje har grei strøm.

To sett med høyttalere og forsterkere var det også. Jeg hadde med litt CDer og plater, men til syvende og sist så ønsket jeg jo å høre hva Puristen selv hadde på lager. Kveldens vinner ble denne:


Beste korsangen jeg har hørt på anlegg noen gang!

Kommer til å prøvespille den her hjemme snart. Hørte den på Audio Insight Ribbon Reference 2.2, og det låt veldig vakkert. Stort og flott, fyldig og flytende uten at noe skar seg i det hele tatt (jeg er veldig følsom for sånt). Hvorfor Puristen hadde Focal Utopia i tillegg til disse skjønte jeg ikke helt, men det var kanskje noe med all denne varmen som noe av utstyret produserte? Jeg var i hvert fall heldig nok til å få høre på "vinteranlegget" vet jeg


Takk for en hyggelig, inspirerende og lærerik kveld!

 

[hifipuristen]

Hei mvno_subscriber

Tusen takk! For hyggelig besøk.
Jeg var ikke klar over at du hadde din egen tråd.
Trodde kanskje du ville skrive i min tråd?
Jeg har tatt fram mine Focal Diablo Utopia fordi jeg har vurdert å selge dem.
Da må jeg jo kunne vise dem fram?
Har angret litt på dette fordi alle sammenligner dem mot mitt store referanse system.
Dette har ikke vært meningen. Focalene har et meget godt bassfundament,kanskje
det beste bassfundament på stativhøyttalere jeg noensinne har hørt.
De er derfor ikke så lett å få ut deres fulle potensialet.
Det er først helt nyling at jeg har fått det til.

Det store systemet er selvfølgelig i en helt annen liga. Skulle vel bare mangle.
Har hatt dette systemet i vel 8 år nå,og ikke funnet noe annet som jeg har villet
bytte til,uansett pris.
All elektronikk har blitt oppgradert,og vil oppgraderes i framtida når ny forskning foreligger.
Har folk bak som driver med elektronikk på NASA nivå.

Det eneste jeg kan røpe nå,er at Geir Fredriksen(Audio-Insight) holder på og utvikle nye
monoblokker med analoge EQ muligheter til mine basstårn.
Idag er forsterkere og justeringene innebygget.

Hyggelig at du likte Cantate Domino. En fantastisk innspilling fra en kirke i Stockholm fra 1976.
Regner med at denne innspillingen kanskje vil være blant de 10 »beste» innspillinger i vår tid?
Innspillingen er veldig krevende å gjengi troverdig fordi kor er noe av det vanskeligste og mest komplekse
vi har. Dette også fordi opptaket er gjort i en en steinkirke.

Innspillingen viser dog ikke hele potensialet på hva ett fullfrekvens system som Audio-Insight Ref 2.2 kan fremvise.

Det kunne derimot et opptak av Toccata (Bach)med orgel som har fullt nivå ved 30 Hz.
30 Hz høres kanskje ikke så dypt ut.men med fullt nivå ned hit,lover jeg at det merkes.
Mine basstårn har vel idag -6db punkt ved 10 Hz.Avhengig av hvor mye EQ jeg bruker.

Ellers er du vel klar over hva som er mine kjepphester. Først og fremst TROVERDIGHET dernest dynamikk,oppløsning,bredde,dybde og høyde.


Takk for meg,og hjertlig velkommen tilbake.

Mvh
puristen

 

[mvno_subscriber]

Grattis med dagen!! Selv vi gretne gubber hadde ikke klart oss uten dere

 

[mvno_subscriber]

Oslo Hifi-Show

Da var det høytid igjen! Trass snøføyk, innstilte tog og tilhørende tragedier kom jeg meg tørrskodd og plystrende inn døren et par minutter over ti. Hjelper litt å bo i behagelig gangavstand, men la det være en bagatell i denne fortellingen om bravur og målbevissthet.

Hadde klart å dra med meg en kompis som visste fint lite om dagens hifi, men som er en ihuga B&O-historiker og dreven reparatør. På tide å vise mangfoldet i hifi-verdenen. For du verden for et mangfold vi har, jeg fatter ikke at vi klarer holde liv i såpass mange ulike aktører, store som små. Det er helt fantastisk!

Å komme inn kl 10 var en god idé. Vi var der i to og en halv time, og litt over 12 begynte bølingen å komme, og det ble altfor folksomt for min del. Men frem til da var langt bedre enn i fjor, og jeg var hakket bedre forberedt også.

Klientellet hadde en klar representasjon av menn i demografien 30-60. Ellers fin blanding av bønder i byen og pertentlige herrer, langs hele skalaen. Det gjaldt for så vidt selgere også. Pleier å holde meg unna bilselgerne som trodde det å selge high end hifi var å ta et steg til siden, men hva vet vel jeg. Det er fullt mulig de klarer å selge ting, de også. Men her var det noe for alle, så om du skulle hoppe over en bod er det alltid en drøss du ikke har vært i.

MBL 101 X-treme MK II

Den låt ikke så verst, men det skulle kanskje bare mangle. Dette var stort. Å spille klassisk var et lurt valg. Jeg er litt følsom for forvrengning i diskantområdet, og synes ofte demonstrasjoner av storhøyttalere på messer skuffer en del da det som regel skjærer. Gjorde litt det her også, men laaangt mindre enn det pleier -- og jeg tør påstå at det var opptaket sin skyld. Følelsen du får minner litt om elektrostater, og konseptet er på sett og vis ikke milevis unna heller. Luftig og flott, og fylte rommet på en helt egen måte som ingen av de andre storstuene maktet. Disse høyttalerne er virkelig en scene verdig!

Aner ikke hva de spilte på egentlig

Mala vinner konkurransen om messens mest bøse platespiller! Noen som vet hva den heter? Turte ikke gå inntil av frykt for å forstyrre lytterne, men ser jeg ikke et par DS Audio-bokser der? Tipper samlet vekt er omtrent som en personbil

Helligbrøde

Måtte jo vise kompisen min McIntosh. Enten du er fan eller ikke, så er det en opplevelse!

Stor forsterker, små høyttalere

Gryphon aner meg bar preg av at de ikke hadde så mye plass til bagasje. Høyttalerne låt ikke så bra, litt sånn "telefonlyd", mye mangler i frekvensspekteret. Det var synd, for jeg hadde håpet på litt dunk, spark og fylde fra den kanten. Det vet vi jo at Gryphon kan levere!

Heia Norge!

Jeg var ikke på alle rommene, men fikk snust innom en del, og Hegel går av med førsteplass hos meg. Dette var den beste lyden jeg hørte i dag. Mye annet fancy og overraskende, men dette rommet var virkelig i balanse!

Rett og slett en smule andektig

Andreplassen går til Audio Note. Tydelig at det var noen her som visste hva de drev med.


Skulle gjerne snappet med meg et par høyttalere i dag, spesielt siden skattemeldingen kom i går og dyttet meg lett fremover. Men det er nok av ting i hus&hjem som trenger kjærlighet, og jeg klarte være nøysom. Hvilket kona nok satte pris på. Litt vinyl derimot, det må man jo ha!

Ble et pent lite knippe denne gangen:

..og takk for meg! Gleder meg til neste år!!

 

[mvno_subscriber]

Som enkelte kanskje har fått med seg, så har jeg en kjellerstue, og i denne kjellerstuen er TVen plassert. Her har jeg etter hvert også fått opp litt gamle spillkonsoller, massevis av DVD og Blu-ray. Men jeg har ikke noe anleggg der nede. Og det er jo både synd og skam.

Siden økonomien ikke tillater utskeielser holder jeg derfor på å bygge et anlegg. Har kommet et godt stykke på forforsterkeren. Men dette har tatt tid (det er et år siden jeg begynte!), og selv om jeg har kommet langt og det går raskere enn før, så blir det ikke akkurat ferdig i morgen. Jeg har veldig lyst til å se Dune med kona, men orker ikke med pistre-lyd. Vi så den første filmen der vi bodde før, og da var jo hovedanlegget koblet til TVen. Det var mektig, og jeg vil gjerne ha en lignende opplevelse.

Så jeg tenkte -- hva om jeg har noe i mellomtiden? Er det mulig å finne noe for en slikk og ingenting? Hva får man egentlig tak i for noen hundrelapper?

Old is new!

Svaret er: Både forsterker, høyttalere og sub!

Forsterker: Kenwood KAF-1010
Høyttalere: Dali AXS 3000
Sub: Dali AW8

Forsterkeren er litt humørsyk sa selgeren, og jeg merket at den ene kanalen falt litt ut, men etter oppvarming virket alt ok. Er uansett noe jeg sikkert kan fikse.

Er ikke helt krise det her vel?

Utstyret er ca 20-25 år gammelt, men alderen skjemmer ingen! Alt er i god stand, og sub har jeg lenge drømt om. Kan oppgraderes etter hvert, og om det skulle skje så får ungene det feteste musikkanlegget i gjengen.

Høyttalerne får aaaakkurat plass. Sette dem på hyller etter hvert?

Jeg kommer til å fortsette å bygge preampen min, og effektforsterkeren etterpå. Målet er fortsatt audiofil nirvana i alle rom. Men nå er det i hvert fall endelig mulig med filmkveld!

 

[mvno_subscriber]

Skulle egentlig lodde motstander på volumkontrollen til kommende preamp i kjelleren.. men endte opp med øl og saltstenger i stedet. Rart hvordan verden fungerer noen ganger.

 

[mvno_subscriber]

Filmkveld med madammen, vi prøver det nye oppsettet i kjellerstuen:

Jeg: Huff, for noen håpløse karakterer. Altfor lav bitrate på videoen, det blir første og siste gang vi leier fra YouTube. Eller strømmer i det hele tatt kanskje. Er bassen balansert? Har den i fase nå, blir det riktig? Er overgangen jevn nok mellom sub og høyttalere? Litt skrikete lyd, kanskje? Litt lavt bassvolum. Nei, nå var det for høyt. Uff, den subben henger litt etter. Må nok oppgradere. Vegghengte høyttalere en gang? Ånei, nå regner det i filmen. Det ødelegger jo hele videokomprimeringen. Vent litt! Datt venstre kanal ut nå? Er vi i senter?

Kona: "Juhuu! Action! Også kinobass! Lenge siden jeg har hatt det så gøy altså!"


Lurer på hvem det er noe galt med.. 🫣

 

[mvno_subscriber]

Siste kvelden i påsken. Og du verden for en påske det har vært, rett og slett fantastisk! Jeg hører med blant de som trives bedre hjemme enn på påskefjellet, og er så heldig å ha en kone som synes det samme. Så vi har fått gjort litt av hvert med hus og hage, i tillegg til å sose rundt som seg ellers hør og bør.

Men nok om min glansbildetilværelse. Jeg tenkte å fortelle om det hemmelige loftet. Det har seg slik at vi har et loft vi aldri har sett.

Der oppe. Heksebålet nederst er for øvrig villniss fra hekken, som vokser som en gal. Og vi er bare halvveis i å trimme den

Litt bakenforliggende historie. Huset vårt er egentlig to hus. Den lokale nazisten fikk tilskudd fra NS til å bygge to praktfulle bygninger i naturstein og mur. Eller, det liker vi å tro i hvert fall. Husene er fra krigen og er preget av mer eller mindre tilsynelatende tilfeldige beslutninger i tiden siden, men det originale håndverket er solid og bærer preg av god bevertning.

En eller annen gang på 70-tallet ble disse to husene bygget sammen. Hus 1 sitt loft er tilgjengelig, hus 2 sitt loft er en skjult skatt.

Bakfra.. her er skillet tydelig.

Forfra. I det lille vinduet (som for øvrig er snekkeboden) kan jeg stå og skue ut over et tak med ukjent innhold

Vi har gått rundt ute, banket i tak og klødd oss i skjegget. Sikringsskapet til hus 2 (ja, for vi har både to vannmålere og to sikringsskap) har en kurs som blant annet går til "loft".

Jeg har drømt mye om hva som kan være der oppe. Alt fra et pill råttent rottereir til en forseglet stue med uniformerte skjeletter og okkulte gullskatter. Håper på det siste, men er redd for det første. Men hvorfor er det skult??

En uskyldig vegg.. elller?

I hus 1 er det et sideloft. Ved nærmere målinger ser jeg at denne går i ett med taket til hus 2, og skal dermed være inntil loftet. Så ser jeg tapebitene på veggen. Disse har dekket hull i plankene. Disse hullene har noen boret. Det er noe på den andre siden! Å kikke inn er meningsløst - det er mørkt som i graven. Men en sval bris prikker meg på nesen, puster svake sagn om skjult storhet. Jeg titter ned på gulvet langsmed veggen. Her har det vært fukt. Vann? Eller... blod?

Jeg har aldri vært så nærme. Det tar meg et sekund, men så er det bestemt. Det skal bores! Jeg utruster Ryobien med den største hullsagen jeg har og går til verks. Rett er den ikke, den vrir og vender seg, klager og hoster, men bit for bit klorer vi oss gjennom de gamle furupanelene.

De skal tidlig krøkes

Som barn var et av mine største ønsker å eie et menneskeskjelett. Jeg hadde heller ikke hatt noe i mot å finne en hodeskalle eller to i voksen alder. Likevel lar jeg Indiana Jones Jr. gå foran, sånn i tilfelle. Det lukter i hvert fall ikke død og forråtnelse. Poden går fort lei, nå er det min tur!!

Tror det taket tåler litt mer snø enn gjennomsnittet?


Ingen lik å se fra utkikkspunktet. Men det er noen gangveier der inne! Strømkabler og lysbryter ser jeg også. Dette pokerreiret er virkelig et godt gjemmested. Nå blir neste å sage ut en åpning så jeg kan gå der inne. Og kanskje finne den opprinnelige inngangen? Noen har i hvert fall brukt dette til noe, før de besluttet å sperre åndene inne.

Mangel på rikdom til tross, det virker tørt og godt ventilert. Og nå vet jeg at taket i dagligstuen er isolert også.


Jaja, jeg har i hvert fall en ekstra kjeller jeg heller ikke har funnet adgang til. Jakten på millionene fortsetter..

 

[mvno_subscriber]

Var en tur hos legen i dag, ekke i form. Syntes fryktelig synd på meg selv egentlig. Så gikk jeg forbi den lokale brukten på vei hjem, også tenkte jeg at fru Fortuna også kanskje syntes synd på meg, og hadde lagt noen lekkerbiskener oppi platekassa.

For å sette det i perspektiv -- det er alltid en slunken kasse med litt LPer der. Den inneholder stort sett pyntelig salmetrekkspill fra 50-tallet sammen med en eller annen "fra radion" med én coverlåt du har hørt og resten fillere. Alt i alt, beste jeg har funnet der er Klaus Wunderlich med hammond-pops og halvfrekt coverbilde. Men jeg gikk da inn likevel, litt spennende er det jo ikke sant.

Se hva som plutselig åpenbarte seg!

Arve Tellefsen -- det er noe jeg egentlig forbinder med musikk foreldrene mine hører på. Husker vi hadde litt av hvert av den fyren på 90-tallet. Selv har jeg ikke hørt på ham før i voksen alder, mannen ser jo ikke ut i måneskinn. Men så fant jeg en kassett gjemt i en skuff, og han hørtes jo ikke så aller verst ut på den, selv om stykkene han spilte var så kjente at det nesten ble vulgært (Intermezzo het den kassetten). Men jeg er i oppdagerhumør i dag, og drar med meg et par. Duger de ikke så er det rett i bøtta, de er jo ikke dyre heller.

Errol Garner liker jeg godt, har bare én plate av ham fra før. Samme med Lionel Hampton. De to siste er også kuriosa, men jeg klar for å bli positivt overrasket

 

[Sluket]

Garner og Hampton er keepers!! Arve Tellefsen... er ikke det han som er med i Luksusfelen..

 

[mvno_subscriber]

Arve Tellefsen... er ikke det han som er med i Luksusfelen..

Å hjelpes. Jeg husker bare at han ble pappa da han var 64 eller noe. Tok vel litt tid før han skjønte hva kona mente med "forspill" (for tenk, det hadde ingenting med fela å gjøre!)..

 

[mvno_subscriber]

Legen sa jeg burde stresse ned, så i dag har jeg gjort det som leger sjelen mest mulig. Jeg har dratt på nedstøvede bruktsjapper med like mye skitt som plater, glemt verden og fått med meg en pen bukett. Samt et par spolebånd attåt! Som minner meg om at min kjære Tandberg trenger litt love. Men det kommer, det kommer..

Ferdig vasket og klar til avslappet gjennomlytting. Det overrasker alltid hvem som er hot og hvem som er not

Akkurat nå spilles "Holiday for Strings" - og jeg er veldig fornøyd!