Baffelsteg og roomgain

[Aalstad]

Halloen folkens.
Som mitt første innlegg her på forumet har jeg en liten sak jeg lurer på.
Jeg er jo ingen erfaren høyttaler bygger, men man lærer aldri uten å spørre.

Hvordan er den klassiske sammenhengen mellom roomgain og baffelsteg? Jeg vet jo at room gain kommer an på rommets størrelse og form, kombinert med wooferens egenskaper, men kan det sies at den ene opphever den andre i noen tilfeller - slik at man ikke trenger noen kompensasjon?

Og når man først skal korrigere for baffelsteg, hvordan gjøres dette? Har vært inne på tanken med å kople inn motstander i serie med de elementene som ikke rammes av baffelsteget, men det kan vise seg å bli vanskelig med f.eks en toveis hvor wooferen må spille mye høyere enn der baffelsteget slutter. Må man muligens dele wooferens allerede tildelte frekvens, og dempe frekvensområdet over baffelsteget? Hmmmm.

Håper noen kan hjelpe meg på vei mot bedre viten!

Mvh Andreas

 

[theStig]

For å ta roomgain først: Når man plasserer høyttaleren fritt i rommet (litt ut fra vegger) så begynner ikke dette å gjøre seg gjeldende før godt under 100 Hz, ofte ikke før ved 50 Hz.

Et typisk baffel med 30 cm bredde vil ha et bafflestep rundt 500 Hz. Her vil det være en myk overgang i området 100-1 kHz.

I sum får du et stort hull mellom 2-300 og 100 Hz.

Det man må gjøre er:
1) rulle av bassreponsen mykt under 100 Hz ved å velge en tuning med lavt Q, eller lukket med lav Q.
2) rulle av bass/mellomtonen mykt fra 100-150 Hz i filteret.

I praksis kan 2) løses med store seriespoler på bass/mellomtonen. Ofte ser vi verdier på 3 mH i serie på bass/mellomtoner som deles ved 2-3 kHz. Med så store spoler rulles det av 6-9 dB fra 100 Hz til delefrekvensen, som kompenserer både for bafflestep og litt stigning i elementets egen respons (pga. redusert spredning).

 

[Aalstad]

Takk for svar!! Skal vi se om jeg har forstått deg rett. Man får en dipp i frekvensresponsen mellom roomgain (20-100Hz) og ca der baffelstep begynner (unifær 300Hz), og kan løse dette ved å rulle av bass/mellomtonen oppover mot delefrekvensen.

Det får meg til å undre: Jeg sjønner den med å sette inn spole i serie som vil flate ut baffelstepet, men ved å rulle av fra 100 Hz (rett over frekvens til roomgain) og oppover vil jo forskjellen mellom roomgains topp og videre kurve bli enda større - selv om kurven blir rettere over baffelstep. Altså en peak i lavere frekvens, noe slikt som bassrefleks kontra lukket kasse? ???



Mvh Andreas

 

[theStig]

Ja, med en "flat" bassavsteming vil man få et boost i bånn. Det er sikkert mye av grunnen til at bassrefleks har dårlig rykte på seg.

Det man må gjøre er å la responsen falle bløtt under 100 Hz i utgangspunktet. Når dette summerer seg med roomgain bli det noenlunde flatt (dog kun i teorien).

 

[Aalstad]

Takker og bukker for svar! Flott å kunne henvende seg til folk som har peiling når man sitter fast på noe.

Da er det jo bare å sette i gang med mitt høyttaler prosjekt!! En treveis, passiv doning med xxls 10 i bunn, seas CA18RNX i midten, og muligens en seas 27TDC i toppen. Men det får vel kanskje bli en annen tråd 8).

 

[Vermin]

Men det får vel kanskje bli en annen tråd 8).

Ja det kreves 8)

 

[Snickers-is]

Når du bruker den av Stig nevnte konfigurasjon med seriespole som begrenser basselementet oppover vil spolen føre til en avrulling oppover. Det er vanlig at denne begynner flere oktaver under selve delefrekvensen så du skal ikke legge "delefrekvensen" ved 100Hz. Videre vil basselementets karakteristiske impedans normalt medføre at du får vesentlig mindre enn 1. ordens avrulling. Der den egentlige delingen skal finne sted lar du en parallellkondensator gjøre jobben. Du vil da havne mellom 1. or 2. ordens avrulling. Den har ikke en fase som direkte samsvarer med et teoretisk 2. ordens filter på diskanten, heller ikke et 1. ordens filter, så du bør ha tilgang på måleutstyr for å komme skikkelig i mål på dette.

Husk også at det sjelden treffer godt med teoretiske filtre. Det samme gjelder teoretiske dempeledd. Dersom følsomheten til diskanten er oppgitt 2dB over mellomtonen så er det sjelden det treffer bra å dempe den 2 teoretiske dB ift mellomtonen.

 

[Vidar Øierås]

Man kommer lenger med teoretiske filtere dersom man kompenserer for impedansøkningen i elementene. Økt impedans med høyere frekvens gjør at spenningsdelingen mellom elementet og delefilterkomponentene blir skjevt fordelt når man lager et delefilter rett fra teorien. En enkel impedanskorrigering gjøres ved å seriekoble sammen en kondensator og en motstand, men denne "pakka" parallellkobles med elementet. Det finnes drøssevis av kalkulatorer på nettet for å beregne kondensatorens og motsstandens verdi. Verdiene er basert på en rekke fundamentale opplysninger om elementet som skal impedanskorrigeres. Man lager i praksis en omtrentlig omvendt propersjonal elektrisk krets som elementet med bl.a sin induktans og indre motstand.

Resultatet er i praksis en løsning som gir en nærmere teoretisk filterkarakteristikk.

NB!! Dette gir ikke den lydmessige fasiten, men man kommer langt nærmere målet på kortere tid, i følge egne erfaringer på området. Så gjenstår den mest krevende oppgaven; Å få det til å spille bra vha. tweaking i delefilteret. Det være seg småjusteringer av filterkomponenter, demping av elementer etc. - men det er jo dette som er morro, selv om det krever litt toldmodighet

Mvh.

Vidar

 

[Aalstad]

Tror jeg henger med i svingene så langt..

Snickers-is: En hypotese: hvis jeg legger "avrulliungs"delefrekvensen til la oss si 400 Hz, og avrullingen begynner to oktaver under - så starter den på 100 Hz. og der delingen til mellomtone skal være, setter jeg inn en kondensator i parallell. Og voila - null baffelsteg!! - på papiret

Low-Q: Har jeg skjønt deg rett når jeg konkluderer med dette: Ved å parallellkoble en kondensator og en motstand med elementet, blir summen av denne "pakkas" impedanskurve og elementets impedanskurve en flat kurve? - På denne måten fordeles spenningen likt mellom delefilter og element.

Jeg har nylig bestilt elementer fra eltek for å starte på mitt etterlengtede prosjekt, og takket ja da de tilbød seg å beregne et delefilter til denne kombinasjonen. Tror du jeg kommer til å bomme brutalt på målet om en velspillende høyttaler, siden jeg ikke har tilgang til måleutstyr? Jeg legger jo inn både noen kroner og en god del arbeidstimer... Selv om det er mye av gleden å bygge og planlegge, hadde det unektelig vært noe om det faktisk var behagelig for ørene ;D

 

[Vidar Øierås]

Low-Q: Har jeg skjønt deg rett når jeg konkluderer med dette: Ved å parallellkoble en kondensator og en motstand med elementet, blir summen av denne "pakkas" impedanskurve og elementets impedanskurve en flat kurve? - På denne måten fordeles spenningen likt mellom delefilter og element.

Jepp. Det er det jeg mener. Altså å lodde en kondis og en motstand i serie. Da er det to ledninger ledige, fordi de to andre er loddet sammen. De ledige ledningene skal så loddes på hver sin terminal på elementet.

Jeg tror eltek finner et delefilter som er et brukbart utgangspunkt. Det kan hende at du må kompensere for følsomheten i mellomregisteret og opp til diskanten, hvis kompensasjonen for baffelstep er beregnet feil.

Mvh.

Vidar

 

[Snickers-is]

Snickers-is: En hypotese: hvis jeg legger "avrulliungs"delefrekvensen til la oss si 400 Hz, og avrullingen begynner to oktaver under - så starter den på 100 Hz. og der delingen til mellomtone skal være, setter jeg inn en kondensator i parallell. Og voila - null baffelsteg!! - på papiret

Mnjaaa, det er to utfordringer. Det ene er om det faktisk gir korrekt klangbalanse, eller om det er for lite eller for mye korreksjon. Den andre er at kondensatoren og spolen ligger langt nok fra hverandre til å jobbe som en "dobbeltknekk". Du kan øke muligheten for å lykkes med akkurat det ved å sette dempeleddet mellom spolen og kondensatoren. Det vil imidlertid øke baffelstepkorreksjonen noe, og kondensator og spole må beregnes for ulike lastimpedanser.

 

[BA]

Hei.
Av erfaring vil jeg annbefale å ha en referansehøyttaler tilgjengelig for sammenligning. Gjerne en grei anerkjent "kjøpe høyttaler". Lån fra en kompis om du ikke har. Hører fort om du er på ville veier.

Nvh BA

 

[theStig]

Hei.
Av erfaring vil jeg annbefale å ha en referansehøyttaler tilgjengelig for sammenligning. Gjerne en grei anerkjent "kjøpe høyttaler". Lån fra en kompis om du ikke har. Hører fort om du er på ville veier.

Nvh BA

I såfall bør du ha en klangnøytral referanse, noe som ikke er så lett å finne......

 

[BA]

Ja, men en litt anerkjent ht låter skjedent helt på trynet om man har tatt litt hensyn til plassering og utstyr. Og man kan da ha som første mål at min diy ihverfall skal låte bedre enn referansen. Noe som kan vise seg å være tøft nok. Har lenge puslet med noe som skal låte utvedtydig bedre enn mine referanser som er to små engelskmenn. Har stadig fått aha oplevelser når disse har blitt innkoblet igjen.

Mvh BA

 

[Aalstad]

Mitt sammenlikningsgrunnlag pr nå, er mine gamle Dali 606. Neppe en referansehøyttaler, og klarer jeg ikke å overgå disse, kommer jeg nok ikke til å fortsette å lage høyttalere Men det har jeg tro på at jeg klarer.
Har endel andre spørsmål jeg lurer på også, men da starter jeg opp en ny tråd, men litt "bredere" tittel, og litt bilder og illustrasjoner av prosjektet mitt. Takker for alle svar og tips jeg har fått!

Mvh Andreas