Blues; hva lytter du til nå..?

[KrazyIvan#]

 

[Steinar.Sv]

Flott norsk blues fra 1982. En solid gjeng ledet av Knut Reiersrud....

 

[Motorhome]

Her er den jeg liker aller best av SRV. Virkelig driv over spillingen på denne

 

[Trane]

Gillian Welch & David Rawlings spytter ikke ut nye album i pytt og hyne så Woodland er etterlengtet.

Legger’n her, jeg. Men, er’e blues? Nope. Ku-blues? Vi ha jo ingen levende amerikana-tråd og jeg innbiller meg at om du liker god blues så er sannsynligheten stor for at du liker god amerikana også. Eller køntri uten cowboyhatt, selvom David Rawlings bærer sin hatt med stil. Han gjør andre ting med stil også. Helt 100% absolutt analog stil faktisk med full kontroll på alle A’ene. Innspilt i eget Woodlands Sound Studio. Master & cut på eget utsyr også i Woodland. Plating & pressing hos Paramount hvor han også er på eiersiden. Selvgjort er velgjort sier de som kan alt og resultatet er i hvert fall gjennomsyret av kvalitet, både cover, plata, lyden og musikken. Rett og slett imponerende! Er det lov å fantasere om at David Rawlings får i oppdrag å gjenutgi Johnny Cash sine American album? Unearthed boksen som plateselskapet mishandlet ?

 

[Aerik]

 

[Trane]

Denne kunne like gjerne havnet i jazztråden selv om Reiersrud først og fremst er kjent for blues i ymse varianter. Bugges instruksjon var, -Ta med en gjeng forskjellige gitarer, sett deg ned med en god kopp kaffe og spill mykt og rolig, som om du spiller mens du ser nyhetene på TV eller legger ungene. Han tok med seg en indisk steel gitar, en national steel, en 12-strenger, en australsk Cole Clark (?), en irsk Lowden, en 1960 Gibson, en Martin D28, en 1961 Stratocaster og en japansk K’Yari. Høyst variert iinstrumentering, men med en klar rød (blå?) tråd i uttrykket.
Bugge’s Room 2008.

Hilsen fra Knut er nok ikke til meg, men en tidligere eier som heldigvis solgte plata, for dette er det eneste eksemplaret jeg noen gang har sett. Synd, for albumet fortjener et større publikum.