Blues; hva lytter du til nå..?

[Trane]

Siden Terry Evans ble nevnt….
Thessink har jeg aldri klart i opparbeide entusiaisme for, for mye hvit middelaldrende tillært korrekthet (skriver den hvite middelaldrende petimeteret av en grinete gubbejævel). Terry Evans var derimot den dype, fjellstø, bassen med 100 tonn mild, stillfaren autoritet. De som har en bunke Ry Cooder skiver vil også finne hans bidrag på flere av dem. Noe av det siste han spilte inn var vel da han lånte bassrøsten til Cooders The Prodigal Son i 2018.
Både Ry Cooder, sønn Joachim og selveste Jim Keltner hjelper på Puttin’ it Down fra 1995.
Jeg skulle virkelig ønske at Audioquest ville reutgi alle utgivelsene hans på vinyl. Flere er dessverre kun tilgjengelig ad digitalis.

 

[Trane]

Newport Folk Festival 1964.
Her er størrelser som Fred NacDowell, Doc Reese og Robert Pete Williams, men det er rart å lese linernotes fra 1964,
«MacDowell, who is sixty and works on a cotton plantation outside of Como, Mississippi….». De var den gang langt fra de «størrelser» vi i ettertid kjenner dem som. Tvert i mot. De var losjert i et gammelt, tomt hus sammen ned bl. a. Son House, John Hurt og Skip James. For flere av dem var det første gang på tiår at de spilte for et publikum som tok dem på alvor og satte pris på dem, og første gang på lenge de traff andre som tviholdt på og spilte blues’en de vokste opp med og hadde lært av generasjonen før dem.
Høydepunktet forbmeg er Robert Pete Williams som bare fire år tidligere gjorde sine første innspillinger som innsatt på livstid for drap i Angola Penetentiary, Louisiana.

 

[Trane]

Skip James spilte som nevnt på den samme festivalen i 1964, - her er han endelig på sin første skikkelige studioinnspilling to år senere. Om 6 måneder og 2 dager ville han fylt 100 år.
Den distinkte, luftige tenoren hans har englevinger over gitarplukkingen han akkompagnerer seg med.
Pure Pleasure sin reissue er ren nytelse!

 

[Trane]

Tenk om man hadde samme interesse og kunnskap om sin egen folkemusikk, men den synes dessverre akk så fjern….

 

[Balle Clorin]

Og takk for det…utstår ikke stev og felegnikk , heller ikke særlig glad i opera, klassisk, disco, punk, og noe særlig etter ca 1979 heller.

 

[dask]

Siden Terry Evans ble nevnt….
Thessink har jeg aldri klart i opparbeide entusiaisme for, for mye hvit middelaldrende tillært korrekthet (skriver den hvite middelaldrende petimeteret av en grinete gubbejævel). Terry Evans var derimot den dype, fjellstø, bassen med 100 tonn mild, stillfaren autoritet. De som har en bunke Ry Cooder skiver vil også finne hans bidrag på flere av dem. Noe av det siste han spilte inn var vel da han lånte bassrøsten til Cooders The Prodigal Son i 2018.
Både Ry Cooder, sønn Joachim og selveste Jim Keltner hjelper på Puttin’ it Down fra 1995.
Jeg skulle virkelig ønske at Audioquest ville reutgi alle utgivelsene hans på vinyl. Flere er dessverre kun tilgjengelig ad digitalis.

Vis vedlegget 779086

For venner av Terry Evans er også disse 2 platene anbefalt lytting.
Dukker opp jevnlig i bruktbutikker til en hyggelig pris.

Var en tur innom Vinylpalass (Stavanger) i dag og der var begge disse platene.

 

[Trane]

En annen Audioquest relatert utgivelse.
At man ticker alle hifi-boksene med info om signalkabler, mikrofoner og tape (ja, innspilt på tape i 1992), presset på QRP av AP etc. er slett ingen garantist for bra musikk. Nesten motsatt om fokuset er nerding på hifilyd fremfor musikken. Her er begge deler innertier. Dette er kanskje det beste albumet Mighty Sam gjorde. Inkludert de to han lagde i Oslo med Knut Reiersrud på slutten av karrieren….og livet.

De to spilte en kveld på Herr Nilsen i Oslo og jeg skulle dit. En influensa satte en stopper for det. Jeg er fortsatt gretten for det. Ikke lenge etter logget Mighty Sam av.

Han hadde en stemme skåret rett ut fra grunnfjellet. Eller i hvert fall kunne han bevege grunnfjellet i folk. En stødig hedersmann med en stoisk ro og respekt noen gamle gubber får. Ikke fordi de er gamle, men fordi de har lært ett og annet på veien dit. Han minnet sånn sett litt på herrer som Johnny Cash og Terry Callier.

 

[OlaR]

Det er en av dem jeg spiller ofte, ja.

 

[dask]

En annen Audioquest relatert utgivelse.
At man ticker alle hifi-boksene med info om signalkabler, mikrofoner og tape (ja, innspilt på tape i 1992), presset på QRP av AP etc. er slett ingen garantist for bra musikk. Nesten motsatt om fokuset er nerding på hifilyd fremfor musikken. Her er begge deler innertier. Dette er kanskje det beste albumet Mighty Sam gjorde. Inkludert de to han lagde i Oslo med Knut Reiersrud på slutten av karrieren….og livet.

De to spilte en kveld på Herr Nilsen i Oslo og jeg skulle dit. En influensa satte en stopper for det. Jeg er fortsatt gretten for det. Ikke lenge etter logget Mighty Sam av.

Han hadde en stemme skåret rett ut fra grunnfjellet. Eller i hvert fall kunne han bevege grunnfjellet i folk. En stødig hedersmann med en stoisk ro og respekt noen gamle gubber får. Ikke fordi de er gamle, men fordi de har lært ett og annet på veien dit. Han minnet sånn sett litt på herrer som Johnny Cash og Terry Callier.

Vis vedlegget 779441

Mighty Sam er en av de store og er dypt savnet. dette er en av de få platene som jeg har en i reserve i tilfelle noe skulle hende.

Audioquest klarer å kombinere god lyd og god musikk uten at det blir kjedelige innspillinger med god lyd.

Det er en del andre plater som er verd å låne øret til hvis anledningen byr seg.
Disse holder kvaliteten for min del.

Traff Doug McLeod på Notodden for noen år siden. Hyggelig kar som gjerne slår av en prat etter konserten.

 

[Trane]

Sikler på de 3 nederste de, ja.

 

[dask]

Whisering Smith på Excello records
En ufortjent ukjent artist. Eneste plate i følge Discogs.

 

[Steinar.Sv]

God gammel....

 

[dask]

God gammel....
Vis vedlegget 782675

Ble inspirert til å finne fram litt SBW når jeg så inlegget ditt.
Det er slik en tråd bør virke.

Kommer nok ikke gjennom hele boksen med det første.
For å høre SBW med kanon lyd prøv de to platene fra Analouge Productions

 

[Trane]

Man kan jo fortsette med Sonny Boy Williamson.
Han tok London med storm i løpet av 4 hektiske måneder. Noen unge lovende som kalte seg The Yardbirds ville spille med han. De hadde med seg en like ung og ukjent fyr på gitar.
8 desember 1963 var høst og kaldt, Craw-Daddy Club holdt 12 små varmegrader helt til Sonny og guttungene fikk fyr på de 7-800 tilskuerne.

 

[Avgatt19087]

 

[dask]

I dag ble det guttetur til en skikkelig platebutikk.
Turen gikk over Boknafjorden til Haugesund og Shabby Records.
Mye nytt og brukt og hyggelige folk bak disken.

 

[Trane]

Muddy Waters • Folk Singer (september 1963)

Kjent for de fleste vil jeg tro. Den har jo vært på den audiofile menyen i en eller flere formater i 25 år eller så. Verdens beste lyd har jeg hørt noen si. Jeg vet ikke det, men man kommer jo langt med en enkel kvartett av fantastiske musikere, kløktig bruk av naturlig romklang og en tekniker med sans for dynamikk og en fornuftig balanse.
Min er en ganske nylig pressing av AP33 reissuen.

Forresten er jeg ikke sååå imponert over pressingen uansett hvor mye den er Analogue Productions presset his QRP. Livlig dynamikk og stødig perspektiv, men jeg har 50 år gamle skiver som er mindre gritty enn dette.

 

[Trane]

18 år senere, Checkerboard Lounge, Chicago, med besøk av noen unge fans fra England.
Det må ha vært en kveld å minnes for resten av livet for de som var der. Vi andre får nøye oss med å late som vi er der. Slett ikke værst det heller.

Først på den andre platesiden, godt ut i Baby Please Don’t Go kaller han opp Mick Jagger, Time to pay your dues, kid! Etter det første verset kikker Mick over på Muddy på sin venstre side nærmest for å få hans aksept. Læregutten er cheeky nonchalant, men vet sin plass. Deretter følger Hoochi, Long Distance Call, Mannish Boy, Jr. Welks og Buddy Guy introduseres, etter hvert kalles Keef opp til tjeneste, Ron kommer på og tilmed Ian.
Bill Wyman er ikke nevnt. Han var sikkert på hotelrommet og logget nok en sweet sixteen i dagboka.

 

[Bartesam]

Spilt i helgen siste Doug MacLeod på 2X45 rpm Reference Recordings
https://www.discogs.com/release/12532489-Doug-MacLeod-Break-The-Chain

 

[Steinar.Sv]

40 år siden denne kom ut. Flott dame med et ganske så bra stjernelag med norske musikere på skiva.

 

[dask]

Muddy Waters • Folk Singer (september 1963)

Kjent for de fleste vil jeg tro. Den har jo vært på den audiofile menyen i en eller flere formater i 25 år eller så. Verdens beste lyd har jeg hørt noen si. Jeg vet ikke det, men man kommer jo langt med en enkel kvartett av fantastiske musikere, kløktig bruk av naturlig romklang og en tekniker med sans for dynamikk og en fornuftig balanse.
Min er en ganske nylig pressing av AP33 reissuen.

Vis vedlegget 784181

Forresten er jeg ikke sååå imponert over pressingen uansett hvor mye den er Analogue Productions presset his QRP. Livlig dynamikk og stødig perspektiv, men jeg har 50 år gamle skiver som er mindre gritty enn dette.

Litt overrasket at analou

40 år siden denne kom ut. Flott dame med et ganske så bra stjernelag med norske musikere på skiva.
Vis vedlegget 784402 å

Sjekket Jan Harrinton på Youtube. Høres bra ut.
Stor mulighet for at en plate med henne kan bli med hjem hvis jeg kommer over.

 

[dask]

Ble litt rot her
Litt overrasket at Analouge Production platen ikke falt helt i smak hos deg.
Min utgave på Mobile Fidelity låter i mine ører helt fantastisk.
Har også platen med Rolling Stones.

Kommer en ny utgave av Folk Singer på Mobile Fidelity, One Step. Ca 2000 er ganske mye for en pate.
Noen som har erfaring med One Step utgivelser?

 

[Steinar.Sv]

Kommer en ny utgave av Folk Singer på Mobile Fidelity, One Step. Ca 2000 er ganske mye for en pate.

Vel, folk betaler fort over 1000 for en brukt utgave av denne....

 

[Trane]

Lightnin’ - Lightnin’ Strikes
Vinyl Me, Please sin VMP Classic serie

Hopkins spiller enkel blues i tradisjonell Texas-stil. Mesteparten av livet tilbragte han i Houston og spilte hvorhen han kunne tjene noen dollars. Han tolket ikke blues, - han var blues.
Jeg har jo hørt noen Lightnin’-skiver tidligere, men det var først halvveis i første siden at det slo meg hvor tydelig han påvirket Stevie Ray Vaughan, både sangene, vokalen og ikke minst gitarspillingen. SRV var jo Lightnin’ opp av dage!

 

[OlaR]

Jeg har bare "Best Of" med Lightning, men den er blant dem jeg spiller ofte!

 

[Audio Art]

/brian

 

[dask]

Sprettet denne i dag. En plate som jeg kjenner godt fra før.
En klassiker både musikalsk og lydmessig.
Skal ved en senere anledning teste mot andre MoFi utgaven.
Fikk følelsen ay Muddy står i rommet. For en musikalsk formidling.

 

[dask]

Denne dukket plutselig opp utenfor døren i dag tidlig.
To herrer som har mer en 100 års blueserfaring til sammen som tittelen sier.
Platen er spilt inn som en bluesplate bør. 1 eller 2 takes.

 

[Audio Art]

/brian

 

[4-string]

 

[4-string]

Digger kordamene.

 

[4-string]

 

[HasseBasse]

 

[tangnes]

Nå snakker vi jam

 

[berxter]

Kan bli flere av den herren utover natta.

 

[lurvis]

 

[berxter]

Og det ble Buddy Guy:

 

[jmolnes]

 

[lurvis]

Strider mot mine prinsipper det å bluse en freddass kvell, men her er min blues;

 

[Zulu]