Bokanmeldelser!

[OMF]

Hei!

Har endt opp med en del bilkjøring i jobben og for å utnytte tiden har jeg begynt å frekventere biblioteket i jakt på lydbøker.

Har gått tøft ut og har nå straks kommet meg gjennom "Sult" av Hamsund, "Snø" av Levi Henriksen og "Prossessen" av Frans Kafka.

Men må innrømme at de to "tyngste" av disse ikke har gitt meg spesiellt mye - er det noen nettside hvor man kan lese litt om hva det er som gjør disse bøkene så bra (Jeg synes de er utrolig langtrekkelige i sin evige gjentakelser omkring det samme temaet)...?

Mvh
OMF

 

[Komponenten]

Jeg driver fremdeles på og leser Forbrytelse og straff, har aldri før brukt så lang tid på en bok ( jaja 2 bøker..) samtidig har jeg faktisk også lånt meg Sult på lydbok som jeg hører på på jobben. Merkelig i grunn, for jeg syntes disse to bøkene har endel til felles, fattig mann på loftet, dårlig råd, får ikke penger eller mat, men når han endelig får tak i penger sitter de så løst at han gir de vekk til den første og beste...
Ser ikke helt det store i disse jeg heller må jeg innrømme...

 

[Bach_Man]

Hamsun var inspirert av Dostojevskij. Sult var på en måte en skandinavisk variant av Dostojevskijs nyskapende psykologiske litteratur, og det ble tidlig bemerket at Sult-skikkelsen hadde noe av Raskolnikov i seg. Når det gjelder lesingen: Hang in there! Forbrytelse og straff er nok en av de letteste bøkene å begynne med, men den moralske krisen som Raskolnokiv gjennomgår etter drapet, som bl.a. fører til at han kvitter seg med pengene og prøver å gjøre bot ved gode gjerninger, samtidig som han ikke klarer innse at han må ta sin straff - det er en av de store psykologiske skildringene i verdenslitteraturen!

Det er nok ikke enkelt å skjønne betydningen av modernistisk litteratur når vi betrakter den fra ettertiden uten å kjenne det den opponerte mot, nemlig en mer moralsk selvsikker og lokal og romantisk litteratur. Men Sult burde da være grei nok. Boken har vel ikke noen stor forklaring akkurat. Kontrasten mellom indre og ytre tilværelse er det den handler om. Selv i dag foregår jo store deler av livet vårt inne i hodet!

Alle som har hatt med offentlige instanser å gjøre burde ha grunnlag for å forstå Prosessen, og da tenker jeg ikke nødvendigvis bare på rettsvesenet. På tiden den ble skrevet var det å leve som ensomt enkeltmenneske i et storsamfunn som fremstod mer og mer som et maskinelt system et ynglingstema i litteraturen. Der andre forfattere bruker samfunnsmaskineriet mer som en bakgrunn for en ny type moralske konflikter gjør Kafka det til sitt hovedtema og lar Josef K. krasje mot samfunnets vegger i sin fåfengte kamp.

 

[Akle]

Prosessen var vel også et velrettet spark mot de totalitære regimene som vokste vokste opp rundt tsjekkia på Kafkas tid. Har av en eller annen merkelig grunn funnet skildringen heller introvert, en følge av angst, enn reint sosialkritisk. Dog jeg ser en sammenheng.

Gjennom dagens øyne kan nok Dostojevskij virke en smule sentimental og melodramatisk, Beckett sin reduksjonisme har vel banet fram en ny "renere" utrykksform.

Har aldri vært særlig engasjert i litteraturhistorie, og lager vel kanskje i stor grad mine egene feilaktige slutninger.

Kjøpte Ulysses for litt siden, men har absolutt ikke roen til å lese den nå. Et lite spørsmål bare, fortellerstemmen virker å være Dedalus sin egen underbevissthet? Har altså kun lest de 20 første sidene eller så.

 

[Akle]

Å lese seg til hva som gjør en roman bra er forøvrig like fånyttes som å lese seg frem til hva som gjør et album bra. Skader aldri å lese en bok som prosessen flere ganger.

 

[Bach_Man]

Prosessen var vel også et velrettet spark mot de totalitære regimene som vokste vokste opp rundt tsjekkia på Kafkas tid.

Selv har jeg litt imot den sosialkritiske tolkningen av Prosessen. Ikke fordi den nødvendigvis er gal, men fordi det liksom på en måte frikjenner vårt eget samfunn. Og når enkelte sier at den er kritikk av kommunismen spesifikt klikker det for meg. Da har man ikke historiske fakta på plass!

Tolkningen som "fremmedgjøringsroman" finner jeg mer interessant fordi den gjør romanen så mye mer aktuell for vårt samfunn. Det merkelige kapittelet om lovens vokter er jo nærmest tidløst. Legg forøvrig merke til fraværet av spesifikke steder og årstall hos Kafka. Han går jo også så langt som til å anonymisere hovedpersonen.

Et lite spørsmål bare, fortellerstemmen virker å være Dedalus sin egen underbevissthet? Har altså kun lest de 20 første sidene eller så.

Det er en såkalt "stream of consciousness" ja, i hvert fall deler av denne forvirrende og muligens overvurderte romanen. Akkurat den fortellerstilen finner jeg mer frustrerende enn noe annet, ettersom den ikke sorterer ut det tankemessige søppelet.

 

[Akle]

Det at man setter noe i en kontekst betyr ikke at det ikke er større enn konteksten, det universelle aspekt gjør romanen stor. Pleroma, guddommelig inspirasjon... kall det hva du vil.

Grepet Joyce har valgt å benytte seg av i bokens første kapittel er ikke "stream of consciousness" slik jeg oppfatter det, de siste derimot... Er redd jeg ikke kommer til å like boka, kan se ut til å være et produkt av egoman karakter. Men mannen har skrevet kanskje verdens beste noveller, og da spesielt the dead. Det er min ringe oppfatning i alle fall.

Men hvor kommer nå denne fortellerstemmen fra, kan det være underbevisstheten hans som refererer til ham i tredjeperson, distansert men likevel nær? Blir virkelig forvirret. Kanskje jeg bare skulle lese boken og se om jeg blir klokere

 

[Bach_Man]

Slik jeg oppfatter det så er Daedalus en hverdags(anti)helt, i kontrast til Odyssevs. Det kan kanskje forklare omtalen i tredje peson som jo bare kan foregå inne i hodet til denne banale skikkelsen.

Ulysses er jo ellers full av referanser til litteratur som man kanskje ikke har lest, spesielt Homer og Shakespeare. Det blir irriterende noen ganger.

Selv har jeg ikke klart å falle helt for Joyce.

 

[Akle]

Jeg får rett og slett plukke opp boken igjen å se. Homer har jeg fått overdose av på steinerskolen, og som du sikkert vet blir man ikke klokere av overdoser. Men den kan vel leses likevel så lenge der er ord og bokstaver jeg er kjent med. Hei.

 

[Audiophile-Arve]

Men det finnest då andre bøker....sjølv les eg mest Donald for tida. Barks-klassikarar. Veldig interessann innfallsvinkel for å finne nye erkjenningar om vårt vestlege samfunn.
Og så er det morosamt!

 

[Bach_Man]

Alle mennesker trenger å innta en blanding av høykultur og lavkultur.

 

[Audiophile-Arve]

Alle mennesker trenger å innta en blanding av høykultur og lavkultur.

...og det var?
Lat meg påpeike at det her i andre strengar på offtopic hevdast at vi er i den postmodernistiske tidsalder. Såleis vil eg protestere mot omgrepa høg- og lågkultur. Eller alternativt definere Kafka og Barks med motsett forteikn.....

 

[Bach_Man]

Postmodernismen er jo ikke annet enn en trendy nedrivning av alt som er helstøpt, en fordømt lek med ord med liten tilknytning til virkeligheten. Minner om at Derrida klarte å forsvare nazismen via en dekonstruksjon.

Forøvrig synes jeg ikke at Barks og Donald er ille i det hele tatt.

 

[rolfozzy]

Stakkars Donald. Fins vel ikke den and som har vært så nærme hovedpersonen i Prosessen som han i sin daglige kamp for å bli godtatt av onkel Skrue.

 

[Audiophile-Arve]

Postmodernismen er jo ikke annet enn en trendy nedrivning av alt som er helstøpt, en fordømt lek med ord med liten tilknytning til virkeligheten. Minner om at Derrida klarte å forsvare nazismen via en dekonstruksjon.

Ja, og sånn er det berre no for tida. Verdianarkisme.

 

[ijustpop]

Er ikke ofte jeg leser litteraturtråder på hifisentralen. Har savnet dette litt. Flott!

Ja, Arve vi kan vel si at vi lever i en postmodernistisk tid, men jeg synes fortsatt at begrepene høy- og lavkultur kan være fruktbare. Samtidig så har mye av de senere års kultursosiologi og spesielt britiske cultural studies vært med på å gi såkalte lav-, folke- og populærkultur en kraftig oppvurdering.

Er veldig enig med deg om Carl Barks. Var på hytta til svigerforeldrene i helga og storkoste meg med Barks' historier i gamle påske- og kulespesial. Noen som vet om noe av dette er samlet?

 

[Audiophile-Arve]

Dei fleste Barks-klassikarane er samla i dei "kulørte" albuma som kom ut mellom 88 og 98, før forlaget bestemte seg for å køyre alle årgangane av Donald Duck & co komplett og kronologisk. Før dette, i 1981 og utover, kom også dei fleste historiane i spesialhefte, saman med einskilde nye (italienske) historiar.

 

[Bach_Man]

Grensen mellom "høy" og "lav" kan ofte være lett å overstige. Et eksempel er den siste variasjonen av Bachs Goldbergvariasjoner. Denne er egentlig ikke en variasjon av hovedtemaet i det hele tatt, men en såkalt quodlibet, et stykke som er laget ved å ta to melodier og flette dem sammen, altså å spille dem kontrapunktisk mot hverandre.

Bach brukte to meget folkelige viser, grisete drikkeviser sies det, som var populære på den tiden som temaer for sin quodlibett. Og vips var det blitt høykultur.

 

[Akle]

Rart hvordan ordet anarkisme har beveget seg så langt fra sin opprinnelige betydning, det skremmende er hvordan.

Store deler av hva vi i dag anser som høykultur ble i sin tid betraktet som lavkultur.

Donald passer nok bedre enn Joyce nå. Har dog ikke donald tilgjengelig og anser det som usedelig å bruke mine begrensede midler på slikt. Nettop fått en ny Bill Hicks dvd i hus, så det trengs strengt tatt ikke heller.

 

[Bach_Man]

Donald passer nok bedre enn Joyce nå.

Ja, hvis du lever i et amerikansk 50-tallssamfunn der sex er så tabubelagt at foreldreskap ikke eksisterer, så passer nok Donald best ja.

Men for en tenkende urban europeer holder Joyce godt stand.

 

[Akle]

Siktet til uroen og konsentrasjonssvikten jeg for tiden er underlagt. Da er ikke Joyce et alternativ.

Herr Hicks er da et godt alternativ til Donald.

 

[Audiophile-Arve]

Ja, hvis du lever i et amerikansk 50-tallssamfunn der sex er så tabubelagt at foreldreskap ikke eksisterer, så passer nok Donald best ja.

Men for en tenkende urban europeer holder Joyce godt stand.

Det finnest då rikeleg med sexlitteratur likevel....
Nevø/niesesystemet har sine opplagte føremoner. Jfr pavekyrkja og prestane der.

 

[kkrog]

Det finnest då rikeleg med sexlitteratur likevel....
Nevø/niesesystemet har sine opplagte føremoner. Jfr pavekyrkja og prestane der.

;D ;D

 

[Mulelid]

Har "Sangen om den røde rubin" her.. Hva er den verdt i salg? Originalutgivelse fra 1956 og "Serie 46. til 50 tusen" som det står i den.