Snickers-is skrev:
Finn M skrev:
Men Sigma tøyer også grensene for hva som er mulig å konstruere og dette kan da av og til gå på bekostning av kvalitet.
Det gjør alle produsenter. Dette er ikke noe unikt for Sigma, og målt i forhold til kroner og øre har Sigma mange definitive vinnere.
Ja, det finnes eksempler på at Canon tøyer strikken de også, men langt fra så mye som Sigma. man får hva man betaler for i stor grad.
Canon har imidlertid gjort store forbedringer på objektiv-parken sin siste årene. Digitalt setter mye større krav til optikken grunnet høyere oppløsning.
Finn M skrev:
Et annet legitimt spørsmål er hva som er vitsen med å betale over 30 tusen kr for en 120-300mm for å få f2,8 som største blenderåpning når objektivet må blendes ned for å få skarpe bilder....! Det er jo helt på trynet og egentlig et stort lureri! Da kan man jo liksågodt som forbruker kjøpe den mye mer kompakte 100-300mm f:4 som er skarp på full åpning og som koster under det halve!
Snickers-is skrev:
Hmm, har du prøvd den? Jeg kan være enig i at den er dyr, men det blir gjerne et 300/2,8 gitt den store diameteren, mengden glass og coating osv. Men det virker som om det er en rekke mennesker om ikke forstår verdien av blendere man ikke kan ta virkelig skarpe bilder med. For det første er dybdeskarpheten på store blendere veldig liten, for det andre gir store blendere mye lys. Men hva om man ikke bruker dem? Jo, man bruker dem, hver eneste gang man fokuserer, enten med AF eller manuell fokus. Man bruker dem til og med i 99,9% av tilfellene når man kikker gjennom søkeren.
Fotografer som f.eks kjøper Canon EF 200/2L IS, den nye Canon EF 70-200/2,8L IS mk.II (mitt favorittobjektiv!), Canon EF 300/2,8L IS eller Canon EF 500/4L IS gjør ikke dette fordi de har dårlig syn, de gjør det nettopp på grunn av den begrensede skarphetsdybden høy lysstyrke gir og
mulighetene man da får til å skape kreative bilder. De velger da disse objektivene nettopp på grunn av at disse er gode arbeidsverktøy som leverer maks skarphet allerede på full åpning.
Bildeeksempler under som viser hva jeg mener.
Bilde 1: Førstnevnte bilde av Fossekall er tatt med 500mmern, forresten tatt av min sønn på 19. I følge han selv blir over 90% av bildene med dette objektivet tatt på full åpning.
Mer av hans fuglebilder med dette objektivet kan sees på fotodotno:
http://www.foto.no/cgi-bin/bildegalleri/vis_oversikt.cgi?brukerid=58856
Bilde 2: Tok jeg med 200mmern på f2. 200mm og f2 er en fantastisk kombinasjon og gir mulighet til kreative bilder. Men rett skal være rett: på dette bildet har jeg lagt til en smule uskarphet for å skape en litt drømmende virkning. Men legg merke til bakgrunnen: bilde hadde vært ødelagt hadde jeg tatt bildet på f4.....
MEN: dette ble for mye teknikkpreik. (Men det er jo min egen feil som blandet meg inn i diskusjonen.... ;D )
På samme måte som hifi handler om musikk så handler foto om bilder. Og begge deler handler i bunn og grunn om følelser. I følge en bildekunstner jeg traff en gang er vi fotografer alt for opptatt av teknikk: teknikken og utstyret blir faktisk stående i veien for det å skape gode bilder.
Vil dermed benytte anledningen til å invitere til utstilling på galleri Artifex i Ålesund.