C
Cyber
Gjest
Har full forståelse for det.
På samme måte jobber lærere og skoleledere enormt mye fra før av - og enda mer i disse tider - og begynner på 450 tusen i årslønn.
Politikk, religion og samfunn Dårlig kvalitet på norsk grunnskole?
- Trådstarter decibelius
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
På samme måte jobber lærere og skoleledere enormt mye fra før av - og enda mer i disse tider - og begynner på 450 tusen i årslønn.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 20.713
- Antall liker
- 13.199
Mamma førte opp all tid hun bruke på jobben et helt år (lærer på ungdomsskole) og kom frem til at hun hadde ca 2 uker ulønnet arbeid. Nå var dette før dagens rapporteringshelvete hadde tatt helt av, men på en annen side var mamma svært så pliktoppfyllende i sin gjerning.GGjestemedlem
Gjest
Jeg er litt uenig med den vurderingen. Nytteverdien av regning skal ikke undervurderes med det er ikke det som er matematikk. Jeg vil heller si at det er alt for mye fokus på "nytteverdien" av fag og ikke hva det kan gjøre for å utvikle en som menneske og lære det å tenke .. og det å kunne tenke abstrakt er jo det som først og fremst skiller mennesker fra andre dyr.
Man kan jo likeledes si .. hva er nytteverdien for en snekker å kunne noe om historie, religion, litteratur, andre språk, kunst og kultur .. musikk?
Jeg blir alltid litt trist når man bare ser på nytteverdien i fag og mennesker, som om de var roboter som kun skal trenes til å utføre en konkret arbeidsoppgave. Hvilket nitrist liv vil det være.
Mye av motstanden mot matematikk bunner, tror jeg, rett og slett ut i lærere som selv ikke har tilstrekkelig kunnskap og kjærlighet til matematikk. Det kan være pur magi og vakkert som en soloppgang ... men traust regning er forståelig et ork for mange.
Det mest absurd tåpelige jeg måtte bruke tid på i skolen var nok traurige øvelser på blokkfløyte, så min brukererfaring av grunnskolen er mindre blokkfløyte, mindre fjøslatin og mindre religion, og mer matematikk, norsk og fysikk.CCyber
Gjest
Poenget var uansett at jeg også ser at det ikke er en god tid å streike nå, men i løpet av 20 år så passer det stort sett aldri - så jeg støtter en streik fullt ut når som helst. Akkurat som legene så må det til for at man skal synliggjøre et behov.tvungen lønnsnemd fungerer ikke sålenge de hele tiden ender på arbeidsgivers standpunkt. Arbeidsgiver kan spekulere i T.L. uten noen form for risiko. Finn en unnskyldning og konflikten er over og arbeidsgiver vant frem.
Legene har min fulle støtte. Dagens fastlegeordningen er ikke bærekraftigI denne konkrete saken er nok dette litt anderledes. Det var også en streik blandt sykehusleger 2016 som også endte i tvungen lønnsnemd. Også den gangen var årsaken til streiken arbeidsforhold, og ikke lønn. Det ble tvungen lønnsnemd og Legeforening tok saken til arbeidsretten. Der fikk Legeforeningen medhold i at Rikslønnsnemda ikke har myndighet til å gripe inn i slike typer avtaler. Det samme vil sannsynligvis også skje denne gangen.
Utrolig nok foreslo Legeforeningen en avtale med KS der legene godtok å jobbe 7 timer overtid og 28 timer bakvakt pr uke - i tillegg til mulighet for å jobbe mer frivillig. Slik innsats var imidlertid ikke nok for KS da de mener at legeberedskapen vil bryte sammen over store deler av landet dersom legene skal kunne jobbe så lite. Desverre har de nok mye rett i det.
Arbeidsretten slår fast at Rikslønnsnemnda ikke kan videreføre avtaler som inneholder store unntak fra arbeidsmiljøloven, uten at fagforeningen samtykker.
Seier i Arbeidsretten
Akademikerne helse vant frem i arbeidsrettssaken mot Spekter. - Dette er en seier for et forsvarlig arbeidsliv, sier president Marit Hermansen.
www.legeforeningen.no
Ccruiser
Gjest
Hva er argumentet til KS, økte kostnader eller legemangel?
Det vil jo i mange sammenhenger være to sider av samme sak. Dersom økonomien er god nok er det nok ingen problem å få tak i kompetente arbeidstakere. Uansett er det billigere å pålegge noen gjøre denne jobben til småpenger enn å måtte gjøre seg attraktive for at eksterne skal søke seg til slike stillinger. Lønnen må selvfølgelig opp mange hakk for at noen skal ta på seg slik dersom man ikke må. Dillemaet er at i fastlegeordningen ligger det inne en plikt til å delta i legevaktarbeid. Dette blir selvfølgelig (mis)brukt til det maksimale av forskjellige kommuner.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 20.713
- Antall liker
- 13.199
Nå er jeg litt forvirret her. Var det ikke slik at det er kun det private som driver rovdrift på lavt utdannede ansatte? Og så kommer du her og insinuerer at det offentlige Norge, endatil representert ved helsevensenet, utnytter folk som har gått årevis på universitetet og som i tillegg ikke er lavtlønnede?
hva er det som driver diss seminaristene? skal de ta livet og gleden ut av all bevegelse. tullinger!
«– Elevene skal oppleve et mer variert fag. De skal utforske egen identitet og selvbilde og forstå og tenke kritisk om sammenhengene mellom bevegelse, kropp, trening og helse.»
Gymtimene i skolen endres. Nå slår elever og lærere alarm.
Forbinder du kroppsøving med idretter som fotball, friidrett og turn? Nå tones fokuset på tradisjonelle idretter ned. Til fordel for mer teori og ny kompetanse.www.aftenposten.no
Rent, ufortynnet pissprat!Jeg skjønner meget godt reaksjonene, og er mer enn hjertens enig!
Imvho føyer det seg bare inn i en årelang rekke av senkning av krav og forventninger.
Mulig manusforfatterne tror at det hele skal reddes i land av at der innføres noe som kalles "Folkehelse og livsmestring"......
mvh
Proffen
«Imvho føyer det seg bare inn i en årelang rekke av senkning av krav og forventninger.»
uten å si meg uenig i det, så tror jeg det stikker dypere; det er en fordreid måte se hva det er å være et menneske på. en reflekterer det som leves inn i dødens dal; i stedet for å leve livet så skal en reflektere det.
hvorfor syns du det er artig å stå på ski, jens…
det er en gjeng med sjuke hjerner som har overtatt det hele. i stedet for å glede seg så skal de få folk til å tenke over hvorfor de gledes. det må en jo gjerne, men ikke som oppdragende prinsipp. tullinger (aka byråkrater)
Det kan nok vere ting å kritisere og det gjer ein då også. Men det er lurt å sjå ting i samanheng
te dømes?CCyber
Gjest
Er det ikke Livsmestring alt vi gjør?
Eg treng litt tid på å fprmulere/legge fram konspirasjonsteorien min....det har med nedlegging av grendaskular, sanering av almennlærarutdanninga, oppbygging av "monsterskuar" med meir enn 500 elevar, og kva faglege/sosiale/demografiske konsekvensar dette kjem til å få når eg vert pensjonist....
Ideelt sett. Men neste generasjon vil truleg trenge meir hjelp enn det som var tidlegare. Til dømes er det nok meir behov for hjelp i samband med psykisk helse vorte mykje større. Og evne til å styre økonomien vert nok også ei stor utfordring for mange.CCyber
Gjest
Egentlig litt rart også. Jeg føler det har sjeldent vært lettere å få en oversikt på økonomien. Det handler antakelig også om å ta opp fornuftige mengder lån og bruke penger med håndbrekket et par knepp oppe.
Jeg føler også en del unge mangler erfaring med praktiske saker og ting i hverdagen. (Håndtere verktøy, teknisk innsikt osv...) I naturfag blir jeg f.eks. tidvis skremt over hvor mange ungdommer som ikke aner at det går ledninger rundt om i husets vegger for at man skal kunne lade mobilen på soverommet.
Mangt skal vi mestre, som han sa...
Eg er uroa over framtidsskulen.
I dag var Thomas Norddal på ferde igjen, professoren som har sett det som si livsoppgåve å banke gjennom at små skular er dårlege (og at dess større dei vert, dess betre). Trass i forskning (t.d. Rune Kvalsund) som har påpeika at sosial læring vert betre når skulane er relativt små. Vi veit for lite om korleis læring skjer, og kva rammevilkåra bør vee for god læring, hevdar mellom andre Edvard Befring https://lufs.no/files/2012/07/intervju_med_professor_befring.mp3
For å lansere min eigen sentraliseringskonspirasjonsteori vil eg fyrst peike på den systematiske reduksjonen av lærarane si kjøpekraft. Denne har stort sett gått nedover heile mi yrkesaktive periode, og det held det nok gåande ei god stund til, all den tid lærarorganisasjonane er einige med KS at det er ikkje bra å streike under koronaen. (Som om det skulle vere noko tidspunkt det er bra med streik - unntatt sommarferien, sjølvsagt)
Det å ha ei startlløn på 470 000 og krav om mastergrad er eit anti-rekrutteringstiltak av dimensjonar. Når ein så kvittar seg med potensielle søkjarar med karakter under 4 i matematikk føyer dette seg fint inn i mønsteret. Som også den økonomiske kaldkvelinga av kommuneøkonomi hjelper på. Skular vert lagde ned i sokk og kav. På nyheitene vart det nemnt at ein skule hadde vorte lagt ned kvar veke dei siste 10-12 åra. Og vi har gåttt frå 5000 til ca 3000 skular i landet.
Det er også interessant at talet på skular med meir enn 500 elevar aukar. Når ein ser dette i samanheng med at almennlærarutdanninga forsvinn til fordel for faglæraren med mastergrad. Dei færraste har meir enn ein mastergrad, og når det vert stilt krav om ei slik for å få lov til å undervise i ungdomsskulen, må ein ha ein stab som er tilpassa 10 faglærarar med master. Skulane må også vere så store at desse masterane får full jobb. KRLE-læraren må såleis undervise 25 timar KRLE, slik naturfaglæraren må undervise 25 timar naturfag, og så bortetter...
Såleis skal det eit alvorleg område til for å samle nok elevar til ein slik skule. Barnetalet går ned, og det er ganske få innvandrarar som ynskjer å busette seg i utkanten. Det vert altså behov for svært store skulekrinsar og gjerne eit par timars reisetid for elevane som skal gå på slike skular.
Organisatorisk sett vil det verte vanskeleg å ha oversikt på det nivået vi har i dag, utan å innføre eit teste/måleregime som er endå meir omfattande enn det som er i ferd med å utvikle seg no. Framandgjering og subkulturar vil truleg auke behovet for sosiallærarar, ppt og anna ekstern ekspertise.
Det kan hende eg overdriv litt, men tendensane er der, meiner eg...Eg viftar med flagget og heiar på deg, eg, AA!
Og nok ein gong får eg høve til å anbefale boka "Skulen som forsvann" av Jon Hustad.
Eg meiner han gjev ein kritisk og tankevekkjande gjennomgong av norsk skuleutvikling og -politikk frå etterkrigstida og fram mot våre dagar.
Så treng ein ikkje å vere samd med han i alt - men heller tenkje; har han mykje rett?
Me såg det godt då L93 og -97 vart innført, at det byrja å gå retteleg gale.
Og Astrid Søgnen sa det jo så treffande, då L97 vart sett under lupa; "Man kritiserer ikke en statsråd!"
Så kom Clemet med sine "12 elever pr lærer"-teori, som ikkje er anna enn misbruk av statistiske data.
Elles går det jo igjen att det heile tide vert funne opp fine ord på ting som allereide har vore gjort i ein mannsalder......
Der finst dog eit par aspekt ved den nye læreplanen som eg likar.
Dybdelæring skal på tapetet, og det digitale planleggjingsverktyet er greit å bruke.
Så får me sjå kor det ber hen.
Me skulle jo gjerne ha hatt meir tid til å bearbeide og førebu innføringa av den nye planen, noko som falt heilt ut i og med koronaen sitt inntog. Men me er no i gong så godt me kan.
mvh
Proffen
Enig i mye du skriver her, og det er bra at det endelig blir noe motvekt til Nordahl. Selv jobber jeg på en stor skole (6-700), mens barna mine går på en relativt liten skole, og jeg ser både fordeler og ulemper med begge. Fordelene jeg ser med stor skole: Det er fint med stort kollegium, så man kan gjøre det man er god på, og har kolleger som utfyller det man ikke er så god selv. Dessuten er det mange mannfolk i kollegiet, selv om prosentandelen er lav. Det er også større sjanse for at man får kolleger man slipper å diskutere fotball med i lunsjpausen.
Jeg har gått fra å undervise i mange fag, til å undervise i få fag, og har blitt skikkelig fagnerd. Jeg har gjennom fordypning i fag lært ting jeg ikke ante jeg hadde bruk for. Fra et elevperspektiv kan det også være fint å gå på en stor skole, da det kan være større sjanse for at min finner venner med samme interesser o.l. Men om dette oppveier fordelene med mindre enheter skal ikke jeg ha sagt. Tryggheten for store og små kan selvfølgelig være større der, og den tryggheten kan sikkert oppveie for manglende fagfordypning hos noen lærere.
Eg hadde tilgong på eit stort kollegium den tida skulen/-ane eg jobba på var med i eit stort dataprosjekt. Dette var bbs-basert, Internett var ikkje oppfunne då, men vi var godt og vel eit dusin skular i Sogn og Fjordane som hadde fagleg samarbeid via dette. Veldig kjekt med eit stort kollegium, og mange innfallsvinklar.
EOS-prosjektet til Skuledirektør Vestre (Elektronisk Omgangs-Skule) vart kvælt i starten då Vestre mista jobben, men der var det visjonar.
Eg er no såpass gammal at eg kan reservere meg frå ein del, og gjer stort sett slikt eg tykkjer er gøy, eller der eg føler eg gjer best nytte for meg. Og så er eg oppteken av å få formidla kunnskapssyn, elevsyn, metodikk og verdigrunnlag til dei som skal undervise her i framtida.
Når det gjeld elevane sitt sosiale nedslagsfelt er det langt meir innfløkt. Ein liten skule kan vere svært bra, med klassestorleik ned i to elevar. Men det betingar at desse to har god kjemi. Eller at dei er fortrulege med å vere få. Det er også eit pluss at dei lærer seg å omgåast andre årsgrupper enn sin eigen årgang. Dei som går i aldersblanda skule har ein ekstra pluss ved at dei som t.d. 5.klassingar kjem inn i ein klasse der det også går 6. og 7.klasse. Dei eldre elevane har ofte utvikla empati for korleis det er å vere liten, og fungerer som nestor for dei yngre. Neste år har 5.klassingane sjølve vorte 6.klassingar, og året etter er dei 7.klasse-"veteranar", og kan vere til stor hjelp. Det er også nokre pedagogiske knep som kan brukast i ein slik samanheng.
Ein fulldelt skule vil ofte pregast av at konstellasjonane mellom elevane er rigide. Dei ulike posisjonane i klassen har ein tendens til å sementere seg alt i fyrste klasse, og berre i liten grad endrar seg oppover i åra. Berre når "det rørast rundt i gryta", når nye elevar kjem til , eller flytter derifrå, vert det endringar.CCyber
Gjest
Har betalt over 30.000 for mattekarakteren
Ho var nær på å gje opp lærardraumen. Mattekarakteren hennar oppfylte ikkje regjeringa sitt krav. No vil opposisjonen og utdanningssektoren fjerna kravet.
www.nrk.no
Tenker en 4-er i den letteste matematikken bør være på plass hos en lærer jeg da. Og en som har prøvd mange ganger uten å kvalifisere seg er kanskje ikke den som skal uttale seg sterkest? Det er «urettferdig»?
Eg meiner at lærar i grunnskulen fyrst og framst treng pedagogikk, didaktikk og personleg empati. Resten kan ein lære langsmed jobben.
Elles burde alle ha minst 4 i norsk hovud- og sidemål, viss vi absolutt skal ha den kvantifiseringa av kompetanse.
Må si ja og nei der, Arve. Jeg var en skoleflink unge på en måte, men ikke av det føyelige slaget. Utover mine markeringsbehov som ikke var spesielt sjarmerende så var det stort sett litt for langt mellom lærerne som kunne svare fornuftig på mine faglige spørsmål. Ja, de var vel nesten helt fraværende når jeg tenker etter. Det var sikkert like frustrerende for begge parter, men den frustrasjonen gikk som regel utover meg. Jeg ble vel heller straffet for å være «vanskelig»
Så kan du si at alt er mye bedre nå enn for 40-50 år siden. Bare delvis enig. Jeg har en datter som har opplevd det samme som jeg gjorde og mere til i nyere tid. Råsmart, men fullstendig undervurdert av lærere fordi noen lar det gå prestisje i det og fordi de ikke skjønner hva hun har å by på. I 11 år. Det har gått bra med mine to første, men nr. 3 hadde trengt en støtte som hun aldri har fått. Vi krysser fingrene. Så skal det sies at hun hatt et par lærere av det slaget du beskriver ... og de har bidratt til at hun har holdt hodet over vannet i noen av de mest krevende oppvekstårene. Så kanskje er empati det viktigste.
Jeg har undervist i en del år nå, så jeg begynner også å få litt erfaring. Empati handler ikke bare om å forstå hva folk føler. I en undervisningssituasjon er det kanskje like viktig å forstå hvordan folk tenker. Når elever/studenter får tilbakemeldinger som gjør at de begynner å stole på egen kompetanse og ferdigheter ... og når de får en bekreftelse fra meg om at her er det bare å tråkke klampen i bånn, med eller uten kursjusteringer ... det er da de beste læringsøyeblikkene oppstår.
Bottom line er at man må forstå både hva elever/studenter føler og hvordan de tenker. Og det siste krever fagkunnskap og noen ganger en viss intelligens. Og trolig mer ydmykhet enn lærere flest er utrustet med. Som lærer må man være forberedt på å møte elever/studenter som både er mye smartere og mye dummete enn man er selv. Ikke enkelt å være en god lærer..
Dess større skulane og spesielt klassane er, dess vanskelegare er det å "sjå" elevane. Du har ikkje mange minutta av ein time til kvar einskild elev om klassen er over 20. Dei som ser ut til å greie seg sjølv, burde også få vere i fokus frå læraren av og til. Sjølv så er eg svak for å spørje dei som rettar opp handa. Men kva med dei som ikkje gjer det? Dei som får tilsnakk, har fått merksemd, og det er betre enn å forsvinne i mengda.
Her burde det blitt statuert et eksempel ved å gi arbeidstakerne fullt medhold pluss litt til, slik at arbeidsgiverne skjønner at de faktisk må forhandle.CCyber
Gjest
Et viktig grep der er å la tiden gå etter et spørsmål er stilt. «De smarte» har labben oppe før lyden av spørsmålet har forduftet - 3/4 av gjengen har godt av å tenke litt og bli invitert på banen.
.....for ikke å nevne alle dem som får såkalte "panikkangstanfall" så fort de får et nei eller når noe ikke går helt som de ønsker.....
mvh
Proffen
Eller spørre noen av dem som sjelden tar initiativ til å rekke opp hånden og vise at de har lyst til å svare.
Fikk nylig epost fra en tidligere elev, som var veldig glad for at jeg hadde utfordret henne litt på akkurat den biten.
Eller som hun sa: "jeg svarte som regel vet ikke. Men da sa du at du trodde at jeg visste, og så gjorde jeg det......"
mvh
Proffen
Enig - hadde en elev med kraftig MS... Han gikk ut med høyeste karakter i kroppsøving, 10 klasse
JT
Enig med deg som melder et metaperspektiv og vektlegger sammenhenger mellom ytelse, refleksjon rundt helse, samarbeid og god lagånd, gode tapere, motiverer andre elever, har progresjon ut i fra sine egne forutsetninger... Dette er blant det som ble vektlagt i kroppsøving da jeg virket i ungdomsskolen over 11 år.. JT
En lærer som brenner for yrket er lite fornøyd med siste forslag fra kunnskapsministeren. Hva er lærerne her innes inntrykk over forslaget?
Nå kan alle videregåendeelever få rett til å fullføre utdanningen
Norsk, matte, engelsk og et demokrati-fag skal bli de eneste obligatoriske fellesfagene for alle som går på videregående skole. Og skolene har plikt til å få elevene til å gjennomføre.
www.nrk.no
Sist redigert:Regne-og skriveferdighetene er høyst varierende på de som går ut av vgs, det er et problem.
Alle trenger ikke å være gode i regning, men godt språk er noe alle trenger.
Forøvrig så tenker jeg at fagkretsen er mindre viktig enn at de faktisk lærer en del i de fagene de tar. Det er uansett en enorm mengde med kunnskaper de går glipp av, men hvis de blir gode i språk og gode på å ta til seg kunnskap så klarer de å ta til seg det de trenger - og ønsker - senere. Også viktig at de får et bevisst forhold til kunnskap vs fake News, mao kildekritikk. Jeg tror det er viktigere å få igang læringsevnen og lærelysten enn å putte på litt av alt. Har man huller i biologi så er det bare å Google litt. Tidene har endret seg....
Eg ser kva du meiner. Likevel, for å kunne finna relevant informasjon er det ein svært stor fordel å ha ein grunnkunnskap slik at du lettare kan vita kva du ser etter. Ein annan ting med å ha eit breiare kunnskapsgrunnlag er at du lettare kan sjå samanhenger då du har fleire knagger å henge informasjonen på.
God språkforståelse i norsk, - ja, ubetinget, men kanskje ikke nødvendigvis i f.eks. engelsk.... Jeg har tross alt hatt en jobb hvor engelsk har vært daglig arbeidsspråk store deler av året, og langt fra alle lærere jeg kjenner ( og det er faktisk noen..) er videre kyndig i allmen engelsk... Med egen ingeniørutdannelse har jeg også en del problemer med å se at "alle" trenger 4 i VG3 matte for å kvalifisere, - hvis man skal ha matte som hovedområde er det nesten selvsagt, men av egen erfaring er ikke filologer og matte noen god kombinasjon..... no offence...
Samtidig har jeg i årevis fundert på hvor noe så grunnleggende som mellommenneskelig kommunikasjon kommer inn.... Mange av oss som er passe godt voksne har sikkert hatt omtrent samme opplevelsen som jeg har hatt, - en rekke lærere, gjerne med hovedfag som var grunnlaget for lektorstilling i hine dager, som var vandrende katastrofeområder i generell kommunikasjon, - men alle hadde ped..... Misforstå meg rett, - det er ikke ped som er problemet, - men det går faktisk an å få gode karakterer i ped uten selv å være særlig god på samtale og kommunikasjon. Jeg har selv forøvrig ca 8 år som deltidslærer, ca 50/50 VK2/VG3 og voksenopplæring.....Helt enig. Og hvis man skal bli god i morsmålet, så må msn ha noe å bruke det på. Feks historie, geografi, naturfag, litteratur osv.. Jeg tenker at en viss bredde er helt nødvendig for å bli god til å ta til seg, og anvende kunnskap. Men det er ikke sikkert alle trenger samme bredden.
Edit: svar til @palmaris -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…