Politikk, religion og samfunn Dårlig kvalitet på norsk grunnskole?

[Sleiven]

Jepp mobbing og mangel på folkeskikk og empati er et problem vi sjøl har merket på kroppen...
Antagelig går det an å få elever til å både lære noe samt ha omtanke for hverandre.Det gikk an i 1960, hvorfor ikke nå?

 

[Cobra2]

Svar: oppdragelse...eller mangel på sådan.

Arne K

 

[JIGSAW]

Den norske skole er en tragedie.
Mobbere får herje vilt, mobber elever og mobber lærere.
Udugelige lærere.
Idiotisk å ha to norsk språk, bedre å ha ett andre fremmedspråk.
Feks. Russisk, Tysk eller Spansk.
Møkkabygninger som likner industriarbeiderblokker i det gamle sovjetunionen, med null ventilasjon,
murpuss som faller av veggene, elever puster i tung luft som inneholder bakterier,asbeststøv
(asbeststøv finnes i bygning selv 10 år etter sanering), betongstøv og arsenikk(gass fra bygningsmateriale fra 50 og 60 tallet).
Ikke rart at elever har konsentrasjonsvansker.

 

[baluba]

Et par av dine resonnementer er litt drøye, men skolens tekniske stand hadde også betydning for oss i vårt valg. Storbyskoler kan være ganske fæle saker å oppholde seg i, og i så måte har jeg valgt Rolls Royce limo til guttungen. Men hadde vi bodd på Karmøy hadde jeg ikke hatt noen problemer med å sende han til Kopervik eller Eide skole. Karmøy er rike nok til å slippe dette problemet som storbyskolene sliter med.

 

[Audiophile-Arve]

1. Den norske skole er en tragedie.
2. Mobbere får herje vilt, mobber elever og mobber lærere.
3. Udugelige lærere.
4. Idiotisk å ha to norsk språk, bedre å ha ett andre fremmedspråk.
5. Feks. Russisk, Tysk eller Spansk.
6. Møkkabygninger som likner industriarbeiderblokker i det gamle sovjetunionen, med null ventilasjon,
murpuss som faller av veggene, elever puster i tung luft som inneholder bakterier,asbeststøv
(asbeststøv finnes i bygning selv 10 år etter sanering), betongstøv og arsenikk(gass fra bygningsmateriale fra 50 og 60 tallet).
7. Ikke rart at elever har konsentrasjonsvansker.

1. Nei.
2. No tykkjer eg du tek vel hardt i.
3. Og det var?
4. Då tykkjer eg at du ikkje skal få bestemme kvar for eitt vi skal ha, men at eg gjer det. Du kan også sjå på ein del andre land med fleire språk. Det fører til større kulturell rikdom.
5. Vi har alt to av dei. Problemet er at ein treng veldig store skular om ein skal halde elevane med fire - fem framandspråk. Du får ikkje tak i folk som kan undervise i så mange språk, og om du hadde gjort det, kunne dei ikkje fått timeplanen til å gå opp.
6. Skulebygg frå mellomkrigstida hadde svært høg standard for si tid. Og det var også banske skikkelege greier som vart bygd på 70-talet. Fyrst etter det nye inntektsystemet si innføring i 1986 tok ein til å spare pengar.
7. Asbest fører til kreft, ikkje konsentrasjonsvanskar. Du må nok leite etter andre forklaringar.

 

[Audiophile-Arve]

Jipp hurra jeg klarte det..40år etter jeg lærte det.
53x26
---------
antagelig har ingen 4klassinger lært denne metoden fordi de i følge reform94/97 skal oppdage sammenhenger og utregninger sjøl etter å ha hørt på miljøvennlig muskikk og vært hyggelige med hverandre...

Du er inne i læringsfenomenet sine mange irrgangar. Det er nemleg slik at den læringa du får inn gjennom eigne erfaringar og eigne oppdagingar, sit djupare enn innøvd kunnskap. Når du har vore gjennom bevisføringa i geometrien og forstått dette, sit det "for alltid" - iallfall er det svært enkelt å trekkje dette fram att. Men det er ikkje rasjonelt å ta seg god tid til dette, fordi pensum er så stort. Difor rasjonaliserer vi bort denne genuine forståinga til fordel for å lære ein regel som seier at det er slik, i staden for kvfor det er slik.
Matematikkfaget er frustrerande. Ein lærebokstruktur etter "spiralprinsippet" fører elevane fram til eit nytt kapittel litt for tidleg, før dei har fått inn genuin forståing av det dei held på med. Så kjem spiralen attende til same tema etter om lag eit år...og det får heller ikkje no sette seg skikkeleg. Tredje gongen kan det gå bra... I USA har dei (hadde iallfall for nokre år sidan) basert seg på å gå djupt inn i temaet ein gong...positivt på mange måtar, men om det ikkje festar seg då, kjem ein ikkje vidare.

 

[Audiophile-Arve]

Et par av dine resonnementer er litt drøye, men skolens tekniske stand hadde også betydning for oss i vårt valg. Storbyskoler kan være ganske fæle saker å oppholde seg i, og i så måte har jeg valgt Rolls Royce limo til guttungen. Men hadde vi bodd på Karmøy hadde jeg ikke hatt noen problemer med å sende han til Kopervik eller Eide skole. Karmøy er rike nok til å slippe dette problemet som storbyskolene sliter med.

Eg har mykje erfaring med å jobbe på små grendaskular (faktisk på 5 ulike), og kan fortelje at dei har utmerka læringsresultat. Oversikteleg miljø er også greitt når ein skal løyse problem. For problem finnest også her, men dei er lettare å få orden på når ein jobbar litt. Mykje vanskelegare når skulestorleiken går over 200. Men også her er det råd å få ting til, om ein berre har felles mål for lærarar og foreldre.
Bygningane er nok viktige, men trass alt ikkje det mest avgjerande.

 

[baluba]

Et par av dine resonnementer er litt drøye, men skolens tekniske stand hadde også betydning for oss i vårt valg. Storbyskoler kan være ganske fæle saker å oppholde seg i, og i så måte har jeg valgt Rolls Royce limo til guttungen. Men hadde vi bodd på Karmøy hadde jeg ikke hatt noen problemer med å sende han til Kopervik eller Eide skole. Karmøy er rike nok til å slippe dette problemet som storbyskolene sliter med.

Eg har mykje erfaring med å jobbe på små grendaskular (faktisk på 5 ulike), og kan fortelje at dei har utmerka læringsresultat. Oversikteleg miljø er også greitt når ein skal løyse problem. For problem finnest også her, men dei er lettare å få orden på når ein jobbar litt. Mykje vanskelegare når skulestorleiken går over 200. Men også her er det råd å få ting til, om ein berre har felles mål for lærarar og foreldre.
Bygningane er nok viktige, men trass alt ikkje det mest avgjerande.

Tja, i enkelte storbyer en skolene så ille at gymsaler er stengte og trivselen blir skadelidende av ekstremt stygge omgivelser på grunn av slitasje. Det finne grelle eksempler på det. Bygdeskoler derimot er hvis størrelsen ikke er for liten helt topp, nettopp på grunn av klassestørrelsen. Eneste måte å få en fornuftig klassestørrelse til ens barn i en storby er å velge en liten, privat skole med relativt få elever i hver klasse.

Arve skriver mye fornuftig i denne tråden. Mest fornuftig, vil jeg hevde. For storparten av kritikken er klisjeer som gulpes opp for å ha noe å utsette på samfunnet. Det er ikke et problem at lærerne er dårlige i dag, men det kan bli det. De siste årene har endel studenter levert dårlige resultater på høgskolen, men de er ikke så mange i antall at de har utradert de flinke enda. Det er tross alt ikke slik at strykprosenten var like høy for 20 år siden, og lærere pleier ikke pensjonere seg i midten av førtiårene. Dette er en trend fra nyere tid, og har pt ingen som helst betydning i form av resultater i skolen. Til det utgjør de dårlige en forsvinnende liten minoritet, og som oftest underviser de ikke i de fagene de ikke behersker.

Det florerer med useriøse angrep på skolen og de ansatte fordi det er politisk korrekt å være kritisk til skolen. Men som i så mange andre tilfeller så bygger ikke kritikken på reell erfaring, men på lytting til kompulsive kritikere som lever for å bevise at sosialdemokratiet er et skalkeskjul for Belsebup.

JIGWAWs punkter er enten feilaktige eller totalt overdrevne hvis de er ment så generaliserende som de fremstår. Ingenting av det som står der har almen gyldighet, og den språkdelen bygger på manglende forståelse av kapasiteten til enkeltskolene. Og den evige debatten om to skriftspråk som nynorskhaterne i storbyene holder liv i er udemokratisk. De hevder at siden de er i flertall skal minoriteten legge seg ned på siden og dø. Jeg skriver konservativt bokmål, og snakker ikke mer nynorsk enn en bergenser fra Kalfaret. Likevel er jeg ikke dummere enn at jeg overlevde tolv år med sidemålsundervisning uten å ta skade av det. Hele sidemåldebatten er navlebeskuende fra et storby-vi-er-viktigere-enn-bøndene-logikk. Hvis man har greie karakterer i sitt hovedmål skal man være vrangvillig eller evneveik for å ikke takle noen få timer sidemål i uken. Slike holdninger bør man være ferdig med når man er kommet over trassalderen og den ungdommelige opprørstrangen. Jeg vil derfor anta at sagen ikke er så mye over tyve, og fremdeles husker hvordan hans fritid ble brukt til å studere noe som ikke var av personlig interesse.

Dessuten synes jeg det er teit å komme med slike frontalangrep på hele yrkesgrupper som har aktive medlemmer i denne tråden, eller på HFS generelt. Hadde slike kategoriske påstander blitt fremlagt om meg og mine ville jeg himlet med øynene og tenkt "for en tulling". Hvordan skal jeg ellers forholde meg til en som mener at vi er udugelige i vår jobb? Norske lærere hetses på generelt grunnlag, og det er både urettferdig og utilbørlig. Og det avslører en betydelig mangel på direkte kunnskap. Har du barn i skolen som har problemer med å få lært det de skal, JIGSAW? Eller bare gjetter du fordi du ønsker at lærere skal være teitinger?

 

[Audiophile-Arve]

1. Tja, i enkelte storbyer en skolene så ille at gymsaler er stengte og trivselen blir skadelidende av ekstremt stygge omgivelser på grunn av slitasje. Det finne grelle eksempler på det.
2. Bygdeskoler derimot er hvis størrelsen ikke er for liten helt topp, nettopp på grunn av klassestørrelsen.
3. Eneste måte å få en fornuftig klassestørrelse til ens barn i en storby er å velge en liten, privat skole med relativt få elever i hver klasse.

4. Arve skriver mye fornuftig i denne tråden. Mest fornuftig, vil jeg hevde.
5. For storparten av kritikken er klisjeer som gulpes opp for å ha noe å utsette på samfunnet.
6. Det er ikke et problem at lærerne er dårlige i dag, men det kan bli det. .
7. Det florerer med useriøse angrep på skolen og de ansatte fordi det er politisk korrekt å være kritisk til skolen
8.JIGWAWs punkter er enten feilaktige eller totalt overdrevne hvis de er ment så generaliserende som de fremstår.
9.to skriftspråk som nynorskhaterne i storbyene holder liv i er udemokratisk. De hevder at siden de er i flertall skal minoriteten legge seg ned på siden og dø. Jeg skriver konservativt bokmål, og snakker ikke mer nynorsk enn en bergenser fra Kalfaret. Likevel er jeg ikke dummere enn at jeg overlevde tolv år med sidemålsundervisning uten å ta skade av det. Hele sidemåldebatten er navlebeskuende fra et storby-vi-er-viktigere-enn-bøndene-logikk. Hvis man har greie karakterer i sitt hovedmål skal man være vrangvillig eller evneveik for å ikke takle noen få timer sidemål i uken. Slike holdninger bør man være ferdig med når man er kommet over trassalderen og den ungdommelige opprørstrangen. Jeg vil derfor anta at sagen ikke er så mye over tyve, og fremdeles husker hvordan hans fritid ble brukt til å studere noe som ikke var av personlig interesse.

Dessuten synes jeg det er teit å komme med slike frontalangrep på hele yrkesgrupper som har aktive medlemmer i denne tråden, eller på HFS generelt. Hadde slike kategoriske påstander blitt fremlagt om meg og mine ville jeg himlet med øynene og tenkt "for en tulling". Hvordan skal jeg ellers forholde meg til en som mener at vi er udugelige i vår jobb? Norske lærere hetses på generelt grunnlag, og det er både urettferdig og utilbørlig. Og det avslører en betydelig mangel på direkte kunnskap. Har du barn i skolen som har problemer med å få lært det de skal, JIGSAW? Eller bare gjetter du fordi du ønsker at lærere skal være teitinger?

1. Eg har vore på besøk på skular av alle slag, og det slår meg at gode omgjevnadar er eit pluss, men det er lett å finne skular som er ganske nedslitne som fungerer godt pedagogisk. Når det gjeld nye, fine skular har dei ein tendens til å generere entusiasme rundt skulen frå både heim, elevar, lærarar og politikarar. Dei er stolte av skulen sin. Og det er eit stort pluss, sjølvsagt
2. Men eg hadde nokre islendingar (!) på besøk ii heimkommunen min for rundt 20 år sidan. På det tidspunktet jobba eg på ein liten grendaskule. Islendingane hadde lagt merke til ein vesentleg skilnad mellom dei store og dei små skulane; dei store trekte fram utstyret sitt og dei fysiske tilhøva når dei skulle fortelje omskulen, medan dei små viste handskrivne ark der dei hadde laga strukturar og planar for korleis undervisninga skulle gå føre seg. Eg er ganske audmjuk når det gjeld denne vesle grendaskulen. Det pedagogiske arbeidet som gjekk føre seg der, heldt så høg kvalitet at eg alri har sett det betre. Eg har også lese ganske solid dokumentasjon på at læringa kan vere vel så bra på små skular som på større. Og dette gjeld spesielt den sosiale læringa. Hugs at ein skule som ikkje har meir enn 12 elevar (dersom det framleis finnest slike) har 144 relasjonar mellom elevar, noko som gjev svært god sosialt nettverk for ein 12-åring (eller yngre)
3. Ein av grunnane til å bu ruralt. Det skjer noko når elevtalet endrar seg mellom 16 og22 elevar ein stad. Anten vert det uro, eller så mister dei initiativet og spontaniteten. Utagerande elevar kan sjølvsagt medisinerast, slik at dei får fred med seg sjølv og andre, men deter for stort fokus på denne strategien. Eg er sikker på at det kunne vore oppnådd mykje bra om klassestorleiken var max 15, slik vi ser i nokre land. I staden for å ikkje lenger ha noko tak i det heile.
4. Hjarteleg takk for støtta. Eg prøver så godt eg kan, når eg ikkje er full av dævelskap.
5. Det er ein sosial omgangsform for somme, har eg merka.. Nokre snakkar om musikk, andre om fotball, og nokre kjenner seg mest fortruleg med å preike dritt .
6. Eg er redd for det, mellom anna ut frå at dei lærarane som er eldre enn meg kjem til å slutte dei neste 10 åra. Eg er også uroleg for at systemet med at rektor skal vere pedagogisk leiar tonast ned, og at han skal vere økonomisk administrator med meir ansvar for kommunebudsjettet enn for pedagogikken. OG faren som ligg i desentralisering av skulen sine mål - og ikkje til læraren, det skal nok gå bra. Det er verre når kommunestyret skal forvalte måldefineringa.
7. Skulen har alltid vore eit debatttema, og vil nok alltid vere det. Alle har vore på skule, og alle har sterke meiningar, gjerne basert på eigne erfaringar. Når desse ligg 20 - 30 år attende i tid, får vi ein annan type debatt enn den aktuelle...
8. Dette er ein eigen offtopic-debattering som eg har sett i mange nettsamanhengar. Eg er oppteken av dette. Kunne tenkt meg å lese ein mastergrad på kva det er som triggar slike debatt(ant)ar. Men det er nok meir psykologi enn pedagogikk...
9. Det er ikkje alle som har lest sin Knud Knudsen og hans målstrategiar (ein god del av bokmålsfolket veit ikkje eingong kven han var)...

 

[Elektron]

Veldig interessant debatt og gode innleg fra Baluba og A.A.

Hvordan skape en god grunnskole?

For det første er det viktig å erkjenne rollefordelingen mellom skole og hjemmet. Det er ikke skolen som har hovedansvaret for å oppdra barna våre, det ansvaret har vi selv. Gode grunnholdninger er en bagasje barna skal ha med seg fra hjemmet. Like viktig er det at vi som foreldre er aktive i forhold til skolehverdagen, interesserer oss for det som skjer og følger opp i forhold til lekser osv. Er det et mobbeproblem må vi også være villige til å ta dette opp med andre foreldre selv om det enkelte ganger kan føles ubehagelig.

Jeg opplever selv på foreldremøter at enkelte foreldre stiller helt urimelige krav til hva som er skolens oppgaver. En god god skole får vi når det er et godt samspill mellom foreldre og skole. Selv om enkelte kommuner sliter med begrensede midler er det mye vi som foreldre kan bidra med uten at vi dermed har "tatt over ansvaret for skoledriften". Jeg ser ikke problemet med at jeg som foreldre tar en dugnadslørdag for å male et gjerde eller rydde litt rundt skoleområde for å gjøre det pent og trivelig for elevene. Ei heller at jeg spanderer en fridag for å hjelpe skolen med å gjennomføre en idrettsdag eller en klassetur. Vi kan selvfølgelig legge hendene i kors og definere oss ut av problemstillingen men hva oppnår vi med det?

Videre skal vi heller ikke være redde for å gi gode tilbakemeldinger til skolen på det vi mener er positivt. Det gir motivasjon og krefter til å stå på videre for lærerne våre.

Nå ønsker ikke jeg å fremstå som en skinnhellig person, men i området hvor jeg bor er dette grunnholdningen blant de fleste foreldre. På denne måten har vi skapt en trygg og god grunnskole med entusiasme og vilje til å stå på til det beste for elevene.

mvh Elektron

 

[J T]

Gode innlegg Baluba - Audiophile Arve og Elektron!

JT

 

[Gjestemedlem]

En norsk undersøkelse viser at under halvparten av unge mellom 18 og 20 år vet hva rente er.

http://www.dn.no/privatokonomi/article2025172.ece

Burde halvparten av sammfunnsfags- og mattelærerne gis sparken og omskolers til jernbaneslusker og frisører?

 

[vredensgnag]

En norsk undersøkelse viser at under halvparten av unge mellom 18 og 20 år vet hva rente er.

http://www.dn.no/privatokonomi/article2025172.ece

Burde halvparten av sammfunnsfags- og mattelærerne gis sparken og omskolers til jernbaneslusker og frisører?

Det er ikke lærernes problem - det handler om pensum.
Fokus er på irrelevante ting.
Man burde hatt timer i samlivsproblemer, pengestyring og personlig økonomi, investeringsstrategier for boliger - fremfor tulletid brukt på fag man ikke har det minste bruk for videre i livet.

Selvsagt burde det inngått i matte-undervisningen, men ærlig talt burde man hatt separatfag for økonomistyring i dag.

Jeg har hatt noen kvelder med min datter, der jeg forklarte utfordringene hun står overfor, og gjorde det tydelig at hun ikke må ta lett på det å betale regninger. Det siste hun ønsker er betalingsanmerkninger i ung alder, som kan gjøre det vanskelig å få lån om noen år. Hun har allerede venninner som sliter med dette.

Nå studerer hun i utlandet, og jeg viste henne hvordan kun skulle skaffe seg konti i Norge og i UK, for å unngå gebyrer; samtidig som vi brukte godt med tid på å kikke på hva hun skulle gjøre med studiepengene hun får utbetalt, med tanke på ev. investeringer.
Etter at hun begynte å forstå dette, har hun skjønt at hun kanskje kan kjøpe seg en eiendom i England, mens hun studerer -- ikke helt det som var min mening, men egentlig også oppmuntrende.

Men slikt burde ungdom lære i skolen.

 

[Gjestemedlem]

En norsk undersøkelse viser at under halvparten av unge mellom 18 og 20 år vet hva rente er.

http://www.dn.no/privatokonomi/article2025172.ece

Burde halvparten av sammfunnsfags- og mattelærerne gis sparken og omskolers til jernbaneslusker og frisører?

Det er ikke lærernes problem - det handler om pensum.
Fokus er på irrelevante ting.
Man burde hatt timer i samlivsproblemer, pengestyring og personlig økonomi, investeringsstrategier for boliger - fremfor tulletid brukt på fag man ikke har det minste bruk for videre i livet.

Selvsagt burde det inngått i matte-undervisningen, men ærlig talt burde man hatt separatfag for økonomistyring i dag.

Jeg har hatt noen kvelder med min datter, der jeg forklarte utfordringene hun står overfor, og gjorde det tydelig at hun ikke må ta lett på det å betale regninger. Det siste hun ønsker er betalingsanmerkninger i ung alder, som kan gjøre det vanskelig å få lån om noen år. Hun har allerede venninner som sliter med dette.

Nå studerer hun i utlandet, og jeg viste henne hvordan kun skulle skaffe seg konti i Norge og i UK, for å unngå gebyrer; samtidig som vi brukte godt med tid på å kikke på hva hun skulle gjøre med studiepengene hun får utbetalt, med tanke på ev. investeringer.
Etter at hun begynte å forstå dette, har hun skjønt at hun kanskje kan kjøpe seg en eiendom i England, mens hun studerer -- ikke helt det som var min mening, men egentlig også oppmuntrende.

Men slikt burde ungdom lære i skolen.

Helt enig i at personlig økonomi bør være pensum. Man er rimelig dårlig rustet om man ikke har begreper her.

Men jeg nekter å tro at ikke man er innom begrepet rente i løpet av 10-13 års skolegang. Enhver 4-klassing burde da kunne regne på slikt i mattetimene. Det er jo ikke akkurat rakettkirurgi da.

 

[Gjestemedlem]

Innsats i timen eller resultater og kunnskap.

Med dagens middelmådighetskultur i skolen, er det rimelig å forvente at alle elever skal være like engasjert hvis undervisningen ligger på et nivå som de er langt forbi,i klasser der man ikke kan gå videre fordi de stupide elevene ikke henger med? Er det deres ansvar å dra med seg de trege medelevene og fungere som hjelpelærere og støttekontakter, og skal elevene kunne straffes med dårligere karakter om de ikke ser dette som sin oppgave?

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3914274.ece

Man skal selvsagt ikke forstyrre undervisningen for lærer eller medelever, men skal man kunne straffes med lave karaktere for manglene sosialistisk ånd hvis man kan vise til gode faglige resultater?

 

[Haavard]

Uten å følge tråden alt for grundig, og med fare for å reptere;
- når får vi en diskusjon hva foreldrene bør lære ungene? Hva er hjemmets oppgave og hva er skolens oppgave.
Det er av og til ikke måte på hva skolens skal ordne opp i av samfunnsproblemer. Er det skolens oppgave å lære elvene å knulle best mulig for å få best mulig seksuell tilfredsstillelse? Setter det litt på spissen, men jeg må bare si at det fysakk helvete som er i ferd med å innføres i skolen går meg på nervene. At unger i er fysisk form er ikke skolens oppgave alene. Hvis noen mener at elevene får for lite fysisk aktivitet, så får de sørge for dette sjøl. Skal vi få bukt på f.eks frafallproblemet i vidergående skole er det ikke mer gym alene som hjelper.

Håvard

 

[belia]

Burde halvparten av sammfunnsfags- og mattelærerne gis sparken og omskoleres til jernbaneslusker og frisører?

Er dette de to eneste alternativene du har? ;D Tjener man godt som jernbaneslusk? ???

 

[Cyber]

Min konklusjon er at det er dårlig kvalitet på mye av håndverket som gjøres blant foreldre i hjemmene og det har MYE mer å si enn det lille som kan gjøres på skolen...

 

[decibelius]

Her er det fritt fram for elevene og oppføre seg som en drittsekk så lenge man får S på på prøven. Bravo Christin Clemet! :

 

[Audiophile-Arve]

Kristin Clement sitt vurderingssystem hadde gode intensjonar, men var alt for "politisk", slik at det ikkje fungerte i praksis.
No må det innrømmast at skulen arbeider med det største vurderingsprosjektet i norsk grunnskule si historie, så det skulle undre meg stort om det ikkje kjem mykje bra ut av dette (med mindre politisk hanekamp skulle øydeleggje eitkvart igjen...). Likevel, ein må kunne vurdere innsats og flid som moment innan faga. Arbeidsinnsatsen må vere eit viktig element i sluttvurderinga av eleven, ikkje berre den kompetanse (kva er kompetanse, forresten?) som eleven har i det han forlet skulen...

 

[Haavard]

Kristin Clement sitt vurderingssystem hadde gode intensjonar, men var alt for "politisk", slik at det ikkje fungerte i praksis.
No må det innrømmast at skulen arbeider med det største vurderingsprosjektet i norsk grunnskule si historie, så det skulle undre meg stort om det ikkje kjem bra ut av dette (med mindre politisk hanekamp skulle øydeleggje eitkvart igjen...). Likevel, ein må kunne vurdere innsats og flid som moment innan faga. Arbeidsinnsatsen må vere eit viktig element i sluttvurderinga av eleven, ikkje berre den kompetanse (kva er kompetanse, forresten?) som eleven har i det han forlet skulen...

Eg veit ikkje om eg er heilt enig med deg Arve, men som er skriv, eg veit ikkje heilt .....
Eg ser at vi er i ferd med, endeleg, å få til god vurdering i skulen. Det vurderingsprosjektet som er starta vonar godt. Vi får og håpe at "tidsklemmerapporten" blir lest og gjort noko med. Førebuing av undervisning, undervisning og vurdering av undervisning og elev er framleis hovudjobben til læreren, men nokon gonger er eg i tvil om det er slik det er.

Håvard

 

[belia]

Kristin Clement sitt vurderingssystem hadde gode intensjonar, men var alt for "politisk", slik at det ikkje fungerte i praksis.
No må det innrømmast at skulen arbeider med det største vurderingsprosjektet i norsk grunnskule si historie, så det skulle undre meg stort om det ikkje kjem mykje bra ut av dette (med mindre politisk hanekamp skulle øydeleggje eitkvart igjen...). Likevel, ein må kunne vurdere innsats og flid som moment innan faga. Arbeidsinnsatsen må vere eit viktig element i sluttvurderinga av eleven, ikkje berre den kompetanse (kva er kompetanse, forresten?) som eleven har i det han forlet skulen...

Arbeidsinnsats er prosess og tel soleis berre i undervegsvurderinga. Sjølv terminkarakterar er å rekne som undervegsvurdering, så då står ein att med sluttvurdering i faget berre i avgangsterminen. Då fell arbeidsinnsatsen bort.
Eg tykkjer dette er greitt. Arbeidsinnsats, eller mangel på, skal visast på orden- og oppførselskarakterane.

Når det gjeld kompetanse er vel dette greitt å sjå på som kompetansemåla i dei einskilde faga. Her ser vi at kompetansemåla tek utgangspunkt i handlingsverb som ein finn igjen på dei einskilde trinna i kunnskapstrappa til Bloom, altså Bloom's taksonomi. Eg tykkjer det er nyttig å sjå på kor djup kunnskapen til eleven er. Om ein elev til dømes kan ramse opp tidslina frå 1. til 2. verdskrig syner ikkje det automatisk at eleven har god innsikt i temaet. Ein bør då kunne forvente at ein kan drøfte kva som t.d. var grunnleggande og utløysande årsak til ei hending, og på den måten vise at ein kan bruke kunnskapen.
Bloom's burde hengt over tavla i alle klasserom i Noreg

 

[Gjestemedlem]

Et eksempel på misforstått måleiver. I et fag der jo innsats er målet blir det tragikomisk med slike utfall:

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3914710.ece

 

[vredensgnag]

Et eksempel på misforstått måleiver. I et fag der jo innsats er målet blir det tragikomisk med slike utfall:

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3914710.ece

Hmmm - vet norske skolemyndigheter at testoppsettet de har laget bygger på eugenisk seleksjon? Og er det i tråd med samfunnets likhetsånd at man skal skille på dette viset?

Kanskje målet er å anbefale parring i henhold til åndelig og fysisk prestasjon i fremtiden? ;D

"Da klokka klang, så fort vi sprang, og stilte oss opp i prestasjonsrekkefølge?"

Fin kommentar: http://www.aftenposten.no/meninger/kommentatorer/lund/article3914793.ece

 

[Vidar Øierås]

Jeg tar utgangspunkt i emnet for tråden, men har muligens ikke så mye med kvaliteten:
Min datter har begynt på skolen, og går nå i første klasse på Maura skole. Et av hennes søskenbarn, som også er jente, men 3mnd eldre, går nå i andre klasse på en annen skole i nabokommunen. Det overrasket min svigerinne at hennes datter ikke var like flink til å lese som min datter. Min datter kan allerede nå sette seg ned med barnebøkene å lese dem selv, men det kan ikke andreklassingen like bra.
Forklaringen er at det har vært svært ulik fokus på lesing og læring av bokstaver i første trinn på "vår" skole og den andre skolen. Dette forundrer meg litt, at det ikke er et felles bestemt "pensum" for alle barn i grunnskolen, men at dette tydligvis styres fra hver enkelt kommune.

Vidar

 

[Cyber]

Ja, det rart hvis de fokuserer annerledes. Utifra min erfaring i skolen så vil jeg si at lesing er nøkkelen til det meste og må prioriteres høyt - og da spesielt lesing i faglitteratur med innholdsrike tekster og så lære seg å hente ut kunnskap og lese "mellom linjene". Det er ofte der det butter i mot for mange. Kommer man til 6-7 klasse og er en uselvstendig leser så sliter man i de fleste fag.

 

[otare]

Det jeg ikke får helt til å stemme her, er at pedagogikken i skolen idag i stor grad er basert på en konstruktivistisk tankegang, der man ønsker at elevene skal "konstruere" sin egen kunnskap gjennom aktiviteter som er tilpasset dem og denne typen læring. Dette vises bl.a. gjennom den "satsningen" som har vært på IT i skolen. IT er i svært stor grad et konstruktivistisk verktøy. Læreren skal være en motivator og ressursperson som skal legge ting til rette for eleven.
En ting som kjennetegner denne typen læring er imidlertid at effekten av denne læringen ikke egner seg for tradisjonell evaluering gjennom tradisjonelle, standardiserte prøver, men krever en individuell vurdering der elevenes arbeid med stoffet må være en del av evalueringsgrunnlaget. Elevene må kunne vise sin kompetanse på mange måter, ikke bare gjennom standard prøver.

Så elevenes læring skal baseres på en konstruktivistisk tankegang, men evalueringen skal foregå på den gamle, tradisjonelle, objektivistiske måten. Det er ingen sammenheng mellom den pedagogikken som drives og vurderingen av læringseffekten.
Nå må man snart bestemme seg for hva det er man ønsker. Hvis man vil ha en konstruktivistisk pedagogikk, må man også akseptere at vurderingen av elevene følger den samme pedagogikken.

 

[VilhelmW]

Tror jeg må ta meg tid til å lese heile tråden, for her var det jaggu mange forståsegpåere og mange kloke hoder! Jeg jobber ikke i skole"verket", men har hatt fire bar/ungdommer som har slitt seg gjennom barne- og ungdomsskola. tre burde vært gjennom v.g. skole også, men de kommer nok inn i statistikken som frafallene. De er ikke aleine der! Er det disse enkelte her betegner som slubberter, døgenikter, sinker og jeg veit ikke hva? Er det bare 100% vellykkede, veletablerte og suksessrike mennesker som gjester dette fora? Også med sosial empati og intelligens?

Jeg er hellig ovebevist om at utfordringene som norske skoler står overfor - og da snakker jeg om fra barnehag t.om. videregående, er djuptgripende og svært sammensatte. Mye dreier seg om ressurstilgang, både økonomisk og menneskelig ( les tilgang på gode lærere/ pedagoger ). Reform har fulgt reform, og jeg veit ikke hvem som er verstingen av reformistene, ho fra Høyre eller han fra Ap. Begge har oppnådd å skape usikkerhet, frustrasjon, uoversiktlighet OG mangel på lærebøker. Men bl.a. Hernes har jo tjent godt på lærebokutgivelser, så...

Som sagt, jeg skal lese HEILE tråden før jeg kmmer med bombastiske meininger - men pr. i dag, har jeg stor medfølelse med både elever og lærere i den norske skole. De har det jaggu ikke enkelt!

mvh. VilhelmW

 

[Audiophile-Arve]

Vi er midt oppe i ein prosess der vurdering skal utviklast, og det vil verte sagt mykje om dette framover. Kvaliteten kan bli langt betre, dersom vi lukkast med å få gjort undervegsvurderinga skikkeleg, og elevane er motiverte for å rette seg etter denne. Ikkje minst er det veldig viktig for elevane å faktisk vere klar over kva som er vitsen med det dei lærer seg. Undervegsvurdering kjem ut i frå dei kompetansemåla som lærarane definerer ut frå kunnskapsløftet06/lærebok/lokal læreplan. Det er mykje som treng endring, og no kan vi faktisk få dette til.
Men:
1. Det må vere ikkje motiverast ut frå at ein treng dokumentasjon for å unngå å hamne i framtidige rettsakar.
2. Byråkratiet rundt ordningane må haldast på eit minimum.

Tenkjer no eg, då.

 

[Parelius]

Når det er læreres oppgave/ansvar å få elever til å ta prøver, da vet en at idiotien lurer i kulissene. Jaggu er jeg glad for at jeg er innenfor en høyere utdanning i fritt fall på vei til det samme.

 

[HC]

Min erfaring med den norske grunnskolen begrenser seg til min egen grunnskolegang fra sent på 70-tallet og til mine to barns (2 og 4 klasse) pågående skolegang.
Det er mulig vi ikke er representative for norsk grunnskole da vi har en helt ny skole med moderne hjelpemidler, nye bøker og gode motiverte lærere. Jeg kjenner meg med andre ord ikke igjen i svartmalingen som har pågått så lenge jeg kan huske. Jeg kan heller ikke huske at det var så ille når jeg selv gikk i grunnskolen.

Så vidt jeg har forstått så har den norsk grunnskolen alltid gjort det svakt i realfag sammenliknet med utlandet men jeg klarte med likevel helt greit i realfag da jeg studerte i USA og Australia, og jeg klarte meg fint uten å ha vært noe vidunderbarn på skolen.

Det er sikkert problemer i norsk skole og utvilsomt et forbedringspotensiale men alt er ikke dritt og disse internasjonale testene er ikke nødvendigvis noe entydig mål på hvor god den norske skolen er.

 

[Vidar Øierås]

Tror jeg må ta meg tid til å lese heile tråden, for her var det jaggu mange forståsegpåere og mange kloke hoder! Jeg jobber ikke i skole"verket", men har hatt fire bar/ungdommer som har slitt seg gjennom barne- og ungdomsskola. tre burde vært gjennom v.g. skole også, men de kommer nok inn i statistikken som frafallene. De er ikke aleine der! Er det disse enkelte her betegner som slubberter, døgenikter, sinker og jeg veit ikke hva? Er det bare 100% vellykkede, veletablerte og suksessrike mennesker som gjester dette fora? Også med sosial empati og intelligens?

Jeg er hellig ovebevist om at utfordringene som norske skoler står overfor - og da snakker jeg om fra barnehag t.om. videregående, er djuptgripende og svært sammensatte. Mye dreier seg om ressurstilgang, både økonomisk og menneskelig ( les tilgang på gode lærere/ pedagoger ). Reform har fulgt reform, og jeg veit ikke hvem som er verstingen av reformistene, ho fra Høyre eller han fra Ap. Begge har oppnådd å skape usikkerhet, frustrasjon, uoversiktlighet OG mangel på lærebøker. Men bl.a. Hernes har jo tjent godt på lærebokutgivelser, så...

Som sagt, jeg skal lese HEILE tråden før jeg kmmer med bombastiske meininger - men pr. i dag, har jeg stor medfølelse med både elever og lærere i den norske skole. De har det jaggu ikke enkelt!

mvh. VilhelmW

En trøst kan være å si at det er de elevene som sitter bakerst i klassen som oftest kommer videre i arbeidslivet. Det er de som ofte blir de skoleflinkes sjef i arbeidslivet - ikke nødvendigvis de skoleflinke som gjøre det bra etter skolen. "Slubburter" (Som også jeg var på skolen) er ofte mennesker som følger sine egne interesser, klarer seg selv, og jakter på egen suksess, men faller gjerne fort ifra innenfor skolens rammer for hva som er riktig og viktig å lære. Jeg for min kommer fra landet, født bak en stein, strøk med glans i samfunnsfag, og historie. Hva f... har jeg bruk for av historie, eller hvem som dævva i slaget på Stiklestad, for å sitte å skru elektronikk og lage høyttalere? Selv med middelmådige karakterer etter endt skolegang, føler jeg absolutt ikke at jeg har havna utenfor i arbeidslivet, men var absolutt den i klassen som ikke hadde spesielt suksess med de fagene vi hadde den gang.

Så la oss slå et slag for "slubbertene" som tør å tenke SELV, og som har baller nok til gå mot strømmen, og lage sine egne veier!!

Vidar

 

[Audiophile-Arve]

mvh. VilhelmW

1.En trøst kan være å si at det er de elevene som sitter bakerst i klassen som oftest kommer videre i arbeidslivet. Det er de som ofte blir de skoleflinkes sjef i arbeidslivet - ikke nødvendigvis de skoleflinke som gjøre det bra etter skolen.

2. Så la oss slå et slag for "slubbertene" som tør å tenke SELV, og som har baller nok til gå mot strømmen, og lage sine egne veier!!

Vidar

1.Har vel etter kvart fått såpass god oversikt på kva karriereveg ulike elevar vel seinare til å fråråde å vere bastant i dette spørsmålet.....
2. Kanskje du kunne tenkje deg å tilsette desse som aldri møter opp, og som aldri kan ta ein beskjed? Nokre av dei som hadde det slik, leitar etter jobb no, trass i relativt låg arbeidsløyse heromkring... At karakterar ikkje er avgjerande, kan eg absolutt vere med på. Men at avvikande åtferd skal vere noko pluss - vel, eg vil ikkje tilsette slike utan vidare....

 

[ØivindJ]

No progress without deviation from the norm

 

[Vidar Øierås]

mvh. VilhelmW

1.En trøst kan være å si at det er de elevene som sitter bakerst i klassen som oftest kommer videre i arbeidslivet. Det er de som ofte blir de skoleflinkes sjef i arbeidslivet - ikke nødvendigvis de skoleflinke som gjøre det bra etter skolen.

2. Så la oss slå et slag for "slubbertene" som tør å tenke SELV, og som har baller nok til gå mot strømmen, og lage sine egne veier!!

Vidar

1.Har vel etter kvart fått såpass god oversikt på kva karriereveg ulike elevar vel seinare til å fråråde å vere bastant i dette spørsmålet.....
2. Kanskje du kunne tenkje deg å tilsette desse som aldri møter opp, og som aldri kan ta ein beskjed? Nokre av dei som hadde det slik, leitar etter jobb no, trass i relativt låg arbeidsløyse heromkring... At karakterar ikkje er avgjerande, kan eg absolutt vere med på. Men at avvikande åtferd skal vere noko pluss - vel, eg vil ikkje tilsette slike utan vidare....

Joda, du har nok rett i mye her. Det var for øvrig ikke helt meningen å være så bastant.

 

[Audiophile-Arve]

Alt i orden - eg fekk berre eit akutt behov for nyansering....

Når det gjeld Blooms så vel som Simpson og Krathwohl sine taksonomiar (Kjelde: Gustafson og Sevje: "Underveisvurdering og kjennetegn på måloppnåelse - vurdering i praksis" - eit hefte som no spreiast til alle lærarar i landet, trur eg), er dette interessant, og ein pedagogisk debatt rundt korleis ein i praksis skal få til gjennomførlege registreringsrutiner med meir eller mindre vekt på desse, er viktig. Men det er vel lærarane sine interne oppgåver?

Eg ser iallfall ikkje noko stort poeng i å trekkje foreldra djupt inn, ut over å informere dei om arbeidet. Men kanskje foreldre generelt ynskjer å vite meir om dette?

Eg er også ein smule uroa med tanke på at lærarane skal drive registering/dokumentering i staden for undervisning......

 

[BT]

Når 5,6 % av guttene i 10. trinn mener at de hver uke blir mobbet av en eller flere av lærerne, da er det noe alvorlig galt et sted.

 

[totte]

Når 5,6 % av guttene i 10. trinn mener at de hver uke blir mobbet av en eller flere av lærerne, da er det noe alvorlig galt et sted.

Ja, enten med lærerne eller guttene.

 

[Haavard]

Når 5,6 % av guttene i 10. trinn mener at de hver uke blir mobbet av en eller flere av lærerne, da er det noe alvorlig galt et sted.

3.9% arbeidsledighet i Norge, ingen ser det som et problem.
5.6% er ikke spesielt høyt, men det bør nedover.


Håvard

 

[BT]

Når 5,6 % av guttene i 10. trinn mener at de hver uke blir mobbet av en eller flere av lærerne, da er det noe alvorlig galt et sted.

Ja, enten med lærerne eller guttene.

A-ha, blir man mobbet så er det ens egen feil?
Da får jeg nesten beklage at jeg trodde dette var en utfordring for skolen.