Dette er tråden for å drøfte det man opplever som rene i-landsproblemer.
Jeg kan godt være først ut. Situasjoen er denne: Min bror har to barn, mine foreldre er alltid parat til å sitte barnevakt, og bruker mye tid og engasjement på dette. Vi, det vil si min kvinne og meg, har ingen barn vi vet om. Det har til gjengjeld vennene våre, og det setter begrensninger for vårt sosiale liv.
Så kommer spørsmålet: Har jeg rett, ikke nødvendigvis juridisk, til å innkassere barnevakthjelp til til våre venners barn, etter som vi ikke casher ut kvoten vår selv? Eller er vi dømt til sosial omgang med den eldre garde, som Dr Dong, de neste 15 årene?
Jeg kan godt være først ut. Situasjoen er denne: Min bror har to barn, mine foreldre er alltid parat til å sitte barnevakt, og bruker mye tid og engasjement på dette. Vi, det vil si min kvinne og meg, har ingen barn vi vet om. Det har til gjengjeld vennene våre, og det setter begrensninger for vårt sosiale liv.
Så kommer spørsmålet: Har jeg rett, ikke nødvendigvis juridisk, til å innkassere barnevakthjelp til til våre venners barn, etter som vi ikke casher ut kvoten vår selv? Eller er vi dømt til sosial omgang med den eldre garde, som Dr Dong, de neste 15 årene?