Audiophile-Arve skrev:
Kvar får ein tak i skikkeleg god og kraftig estragon? Det er største utfordringa når det gjeld bearniaise....
Ein treng eigentleg ikkje så frykteleg god bearniaise, det er gode biffar som er utfordringar i dette landet. Og det å få alle grønsakene perfekte. (løysinga er å halde seg til ein type grønsaker)
Dersom du må halde deg til pulvervariant (har ikkje gidda lage skikkeleg bearniaise meir enn nokre få gonger. Får ikkje skryt likevel): ha oppi ei spiseskei ekstra med estragon, ørlite tabasco eller piripiri, ein halv aning sitron eller eddik, og ein solid dæsj Wochestershire. Så tek du den gørrkjedelege biffen og supplerer med 5 -6 havkreps pr kuvert. Er du tøff, kan du erstatte litt av mine yndlingsremediar med fiske-, østers- og/eller soyasaus frå næraste asiatbutikk.
Vi har verdens nest-beste kvalbiff, Arve!! Islendingene har den beste. Vi må klare oss med biffer av vågekval ( som er ei fantastisk råvare!! ), men biffer av passe stor finnkval, er det ingenting i kjøttveien som slår. INGENTING!! . Ikke engang en velmørna indrefilet av rein eller rådyr. Charolais eller angus kommer heller ikke i nærheita. Finnkvalkjøttet er fint marmorert og vanvittig mørt. Mandelpotet, lett smørfreste sopp ( kantareller går bra, men gjerne noen riktig smakskraftige ), grovstrimlete norske grønnsaker, akkuuurat passe dampa..og en skikkelig god bernaise. Det er et storviltmåltid som det står respekt av, og som bør følges av godt øl, eller en ikke for kraftig rødvin. I mangel av ung finnkval, kan som sagt vågekval anbefales.
Her i huset, har vi prøvekjørt ribba i dag. En aning barbecue-marinade sammen med salt, pepper og et lett penselstrøk god sennep og et par døgn i kjøleskap, skapte en god variant.
;D