Kanskje noe av det som bekymrer kvinner når det gjelder menn med en stor hifi entusiasme er det at de aldri ser ut til å være helt fornøyd med det de har. Selv om de kan kose seg med anlegget en stund varer det ikke lenge før man er på utkikk etter en oppgradering, eller i det minste en forandring.
Kanskje denne tankegangen ikke bare gjelder anlegget .... ?
Akkurat, her ligger mye av mysteriet. En ting er å være opptatt av god lyd, noe annet er å aldri bli helt fornøyd. Her i huset tror jeg at det i snitt er utskifting av alle komponenter ca. en gang i året. Det er bra
men det kan jo kanskje bli enda bedre
? Så ender det opp med å bli litt annerledes, og så klør man seg i hodet en stund mens man lurer på om det også er bedre, og så skal man bare prøve hva som skjer om man skifter en komponent til
og så kommer man aldri i mål
men det er vel heller ikke poenget?
Jeg spurte han en gang om han var fornøyd med lyden nå
svaret var: Nei ikke helt
heldigvis!
Det er jo bare hi-fi han har det sånn med da. Tenk om vi skulle skifte bil, TV, oppvaskemaskin, tapet, sofa osv. på samme måte, det hadde blitt litt av et styr. Klok av skade har vi sluttet å kjøpe møbler som passer til høyttalerne. Vi har ennå stereobenken som passet så fint til de mørke høyttalerne
og bordet som passet til de i kirsebær
og sofaen som matchet elektrostatene.. osv. Jaja.
Det er definitivt noe suspekt med mennesker som ikke liker gammel David Bowie, de må man bare rett og slett holde seg langt unna
