JA det er ikke tvil om at det er mye propaganda ute og går i slike situasjoner.
Og sikkert finnes det liknende sider på nettet om hvordan israelere opplever det hele. Israelere blir jo også drept, om enn ikke i så stort omfang.
Når det gjelder barn og ungdom som er involvert i protester og steinkasting, så har folk her hjemme et generelt negativt syn ofte (noe jeg har merket meg ) til at de deltar i slike demonstrasjoner. Steinkasting er pr. definisjon også voldsbruk, selv om en stein på ingen måte kan sammenliknes med Armalite-våpenfamilien (som M16 familien tilhører).
Ytterligere mer problematisk blir det når sivile også brukes som "dekke" for snikskyting mot israelske soldater. Dette er en ikke uvanlig bruk av voldsbruk, der frustrerte soldater stadig begår feil og skyter sivile. Også barn.
Når det gjelder bruk av tungt artilleri mot sivile, bomber og raketter, slik som i Sør-Libanon og ellers i Libanon, mener jeg det ikke finnes noen unnskyldning for å beskyte sivile. Israels ekspropriasjonspolitikk støtter jeg heller ikke, men staten Israel har rett til å forsvare seg uansett. Men helt klart, om jeg hadde tilhørt Hizbollah så hadde basene mine ligget i svær nær tilknytning til sivile, enten bosteder og butikker.
Medias rolle rviktig, og den mulige politiske muligheten som ligger i at sivile skades, lemlestes og drepes. Medias rolle uansett side er en del av ikke bare opplysning, men også propaganda. Jeg la f.eks. merke til i Bosnia at "egne" media svært ofte var tilstede under provokative handlinger overfor NATO. Begås det feil eller feilslutninger som resulterer i konfrontasjoner der mennesker drepes og skades, har det reell verdi i propagandakrigføringen.
Uten tvil, om man hadde vært den svake part i en konflikt (i relativ forstand) slik som på vest-bredden, har kombinasjonen sivil motstand (steinkasting+mindreårige eksempelvis) bruk av væpnet makt (snikskyting, eksplosiver mm.) og ikke minst tilstedeværelse av media en sammensetning som tjener til å kunne gi politisk tyngde til kampen, lokalt, regionalt og globalt.
Man skal ikke glemme det, fordi vold ER politikk. Både bruken av og det å bli utsatt for har politiske muligheter knyttet til seg, eksempelvis om man kan provosere motparten til økt voldsbruk. Å bruke menneskeliv og skjebner som forhandlingsmidler, er desverre en del av den politiske og sosiale virkeligheten her i verden og ikke unik for midtøsten-konflikten.
Mvh.