Man kan diskutere de små nyansene når det kommer til folks biologiske betingelser hva gjelder fettprosent. Man vet at mennesker med overproduksjon av for eksempel kortisol vil ha vanskeligere for å fjerne lagret fett enn de som produserer minimalt med kortisol. Øvrig hormonproduksjon vil og kunne påvirke; testosteron, østrogen og tyroidhormonene (t3 og t4) vil påvirke metabolismen.
Men selv når dette ikke er i fullkommen balanse er det fortsatt energiinntak og energiforbruk som avgjør kroppsammensetningen. Min mening er at det vil være en kraftig bjørnetjeneste å forstå seg i hjel når man diskuterer folks overvekt. De aller fleste vil kunne endre kroppsfasong om de gjør endringer i matveien. Man trenger faktisk ikke være veldig aktiv heller, dersom tidsklemma er unnskyldningen.
Løsningen på overvekt er enkel, men det betyr ikke at det er lett. Men å bortforklare eller å komplisere løsningen tror jeg er uklokt, og vil neppe hjelpe. Tror det faktisk hadde vært bedre å gjort det mer vanlig å snakke om dette heller enn å gjøre det tabubelagt å snakke om overvekt. Da hadde man kanskje hatt lettere for å få hjelp og støtte til å foreta gode og sunne valg for seg selv. Dersom man har en familie med mange overvektige er det mye man kan gjøre som en felles dugnad når man planlegger innkjøp, matlaging og selskapeligheter.
Har selv vært del av et treningsmiljø der man relativt ufiltrert snakker om fettprosent (kroppsbygger/vektløftermiljøet), og er nok således preget av dette. Må stadig påminne meg selv om at samfunnet forøvrig ikke har samme måte å snakke om dette på. Men jeg tror det er viktig å minne folk på de enkle grepene, nesten alle vet svært godt hva man bør spise mindre av. Samtidig vil mange profitere på å snakke med noen med noen som kan hjelpe de å bygge gode rutiner og tankeprosesser rundt mat. For det krever selvdisiplin.
Synes det er merkelig at det for eksempel skal være så rart at foreldre aktivt tar tak i barns overvekt. Mener at det bør være en debatt om hva foreldre kan tillate seg i forhold til sine barn. Høres kanskje brutalt ut, men i visse tilfeller tenderer det til omsorgssvikt når man ser enkelte barns kosthold og dertil kropp.
Og nei, jeg synes for min egen del ikke dette er lett. Må stadig ta noen skippertak når det over en periode har blitt for mye mat på meg, og skulle gjerne tatt tak for et enda sunnere kosthold for hele familien