Delefrekvens for diskanter

[Audiodidakt]

Ved fastsettelse av delefrekvens for diskanter må en hensynta resonansfrekvensen, som gjerne for en bra diskant ligger mellom 5-600 Hz. Ut fra dette burde delefrekvens for disse diskanter kunne legges et sted mellom 2000 og 2400 Hz med et noenlunde bratt filter.

Likevel viser det seg at mange diskanter må deles opp mot 3-3500 Hz for å ikke lyde presset. Et typisk eksempel her er SS og Vifa sine ringradiatorer.

Skyldes dette mangel på (lineær) slaglengde (eventuelt kombinert med membranareal under "normen" på 8 cm2), eller er det andre forhold som spiller inn?

 

[kbwh]

Ved å dele til disse ringradiatorene ved 3,5-4kHz får man et ganske jevnt og fint spredningsforløp sammen en 15-18cm mellomtone, jfr. Sonus faber.

 

[Audiodidakt]

Vil det ikke være slik at desto lavere en legger delefrekvensen mellom diskant og mellomtone, desto videre (og med uniformt) blir spredningsmønsteret, i og med at en da får redusert mellomtonens hang til "beaming"?

Uavhengig av svar på ovennevnte: er det evt. ujevnt spredningsmønster som leder til at enkelte diskanter ikke tåler å deles så lavt som resonansfrekvensen tilsier, eller er det begrensninger fastsatt av slaglengda x membranareal.

(Jeg spør fordi jeg ikke har peiling! )

 

[kbwh]

Så vidt jeg har forstått det (Snickers får evt. arrestere meg) sprer ringradiatorer litt dårligere enn trad domer i 2-4kHz-området, slik at de faktisk "beamer" litt der de også, og slik er likere mellomtonen enn domediskanter.

 

[Snickers-is]

Ringradiatorer pleier ikke å beame noe særlig før rundt 5-6 kHz. Imidlertid faller off axis responsen normalt litt raskere på ringradiatorer enn på vanlige domer, og i en del tilfeller noe jevnere.

Ved å utnytte mellomtonens beaming og dele diskanten høyt kan man begrense diskantens overdrevne spredning og derved også begrense dens hang til å legge alt for mye overskuddsenergi i rommet. På den måten får man mindre rot i lydbildet grunnet refleksjoner og etterklang i rommet, og derved vil den også oppleves mindre presset.

 

[Audiodidakt]

Hmm...

Men får en ikke da 4 pi spredning i bassen sammenholdt med snevrere spredning i mellomtone / diskant = ujevn spredning over frekvensspekteret (dvs. mye mer bass enn mellomtone og diskant)?

 

[R.S.]

Alt for mange høyttalere desingnes i for stor grad ut fra frekvensmålinger. Dette går bl.a. ut over "dynamic headroom", spesielt for diskantelementer, derav den harde lyden.

Det er helt klart begrenset hvor mye lyd man kan presse ut av en liten 1" dome før den begynner å slite med artikuleringen. Pene målinger er en ting, ren lyd ved tilnærmet realistisk nivå er noe helt annet.

Løsning: høy deling, gjerne 1.ordens. Dette også fordi brattere passive filtre utgjør en dynamisk begrensning m.m.


Mvh. RS

 

[DIsElMiNk]

John Krutkes diskanttester kan være kjekke å titte på. For XT25 sin del er det en tydelig stigning i 2. ordens forvrengning fra 3000Hz og nedover.

Ellers så er det som R.Solhaug sier alt for vanlig å presse en diskant for langt ned. Frekvensrespons er bare en liten del av de parametrene som avgjør hvordan en høyttaler låter. Jeg er veldig nysgjerrig på hvordan høyttalere med diskanten delt på rundt 1,2kHz med elliptiske filtre låter (tenker på en konstruksjon fra et amerikanske forum med to 8" og 1" diskant i MTM oppsett).

En waveguide kan være en løsning for å tilpasse spredningsmønsteret til diskanten slik at det ligner mer på spredningsmønsteret til mellomtonen. I tillegg får man også litt gratis forsterkning og flytting av akustisk senter.

 

[Snickers-is]

Hmm...

Men får en ikke da 4 pi spredning i bassen sammenholdt med snevrere spredning i mellomtone / diskant = ujevn spredning over frekvensspekteret (dvs. mye mer bass enn mellomtone og diskant)?

Dette med bassen blir som regel tatt hensyn til, og bølgelengdene er såpass store at det gir romforsterkning snarere enn refleksjoner. Man bør sammenlikne diskantens spredning med øvre mellomtone i stedet. Et stort hopp her ved delefrekvensen er ørene svært følsomme for.

 

[Audiodidakt]

Ok , men for å få mest mulig jevn spredning ved delefrekvensen;

Tilsier ikke dette at et 15 cm element bør deles rundt 2 - 2.2 kHz, og et 18 cm element rundt 1.6 - 1.8 kHz (litt avhengig av elementene da...) ? Legger en delefrekvensen høyere vil en få dipp off-axis?

 

[Bx]

En dip off axis i delingen til diskanten er uungåelig med mindre man gjør geometriske grep for å begrense diskantens off axis respons (coax, waveguide, horn etc). Så spørsmålet er heller hvor langt off axis man må før en dip er tilnærmet uhørbar. Dette er også romavhengig, da off axis responsen kun gjør seg gjeldende i lytteposisjon når lyden blir returnert av rommets flater.

Forøvrig så vil man jo både få peaks og dips, henholdsvis dips (avhengig av delefilter) off axis i vertikalplanet - med mindre man bruker et coax element.

 

[Audiodidakt]

Mulig jeg misforstår, men poenget mitt var ikke dipp off-axis i den forstand at off-axis reponsen generelt har lavere gjennomsnittlig dB enn on-axis, men at det på off-axis responsen vil være en dip eksempelvis mellom 2600 - 3800 dersom en deler en 18 cm mot diskant med delefrekvens på ca 3000.

For å ta et ekstremt eksempel: Dersom en deler en 15 cm mot en Fountek Pro5 diskantelement med delefrekvens på 1600 Hz, eksempelvis LR 4. ordens - det vil vel ikke da bli noen som helst off-axis dip på den horisontale akse i og med at begge har jevn og lik off-axis spredning i hele overlappingsområdet? (Jeg har ikke kikket på elementenes frd, men forutsetter for denne drøftelsen at elementene har jevn og lik off-axis spredning)

 

[Diy Duke]

Jeg har system bestående af Scanspeak Ringradiator og 2 stk. 7"< den med snittene >grundet 7" elendige egenskaber opadtil deles der ved 1200 Hz. Diskanten opfører sig som en fisk i vandet og over- gangen er uhørlig. Der bruges 12db.akustisk og 6 db. elektrisk. Spredningen er eksemplarisk og perpektiv og dybdebillede overgår alt andet jeg har hørt.

 

[Snickers-is]

Det gir jo ringradiatoren en maksimal SPL på omkring 90dB. Det gir ikke mye rom for dynamikk.

 

[Bx]

For å ta et ekstremt eksempel: Dersom en deler en 15 cm mot en Fountek Pro5 diskantelement med delefrekvens på 1600 Hz, eksempelvis LR 4. ordens - det vil vel ikke da bli noen som helst off-axis dip på den horisontale akse i og med at begge har jevn og lik off-axis spredning i hele overlappingsområdet? (Jeg har ikke kikket på elementenes frd, men forutsetter for denne drøftelsen at elementene har jevn og lik off-axis spredning)

De vil kanskje ha ganske lik off-axis spredning, men de vil ikke ha helt lik off axis spredning. Diskanten vil levere større lydtrykk langt unna lytteaksen. Dette vil være tilfellet helt til bølgelengden blir så stor (og frekvensen så lav) at begge elementene fungerer som punktkilder.

Beklager hvis dette oppfattes som flisespikking, men jeg har inntrykk av at off axis responsen aldri kan bli for bra

 

[Rocky]

Denne tweeter-testen kan kanskje vere innteresang:

tweetermishmash

 

[DIsElMiNk]

Ikke for å være frekk Rocky, men dette er allerede nevnt lengre oppe i tråden

 

[Rocky]

Eg såg ikkje innlegget ditt, my bad :-[

for å svare på trådstartersspørsmål så vil eg tru at det er begrensa linær slaglengde som har skulda for at ringradiatorer generelt vert delt "høgt" da dette begrensar spl mykkje. Spredningsmønsteret burde også verte ujamt. Ved bruk av slakke filter vil ein kunne kompansere noko for dette, men då begrensar ein spl igjen og er like langt. Som DIsElMiNk påpeikte kan ein waveguide redusere desse problema markant.

 

[Audiodidakt]

Takk Rocky;

Da kommer oppfølgningsspørsmålet:

Ved å kjøre to elementer i parallell/serie så halveres vel sånn omtrent slaglengde som trengs for å spille en gitt frekvens? Betyr dette at dersom en kjører to diskanter ved siden av hverandre / over hverandre, så kan en dele lavere?

 

[erato]

I prinsippet ja, problemet er faseeffektene som er mye nmindre ved parallelle elementer lavere i frekvensspekteret pga de mye større bølgelengdene der. Det er derfor man i praksis aldri ser parallelle diskanter annet en ved rundstrålere hvor diskantene sprer lydbølger i områder som ikke overlapper.