Det kjekkeste med vinyl

[ch]

er å finne i går, helt uventet, en meget pent brukt "Beatles for Sale", gul Parlphone med "sold in UK..." til en fornuftig pris.
Jeg har bare en annen gul Parlophone, en meget slitt Rubber Soul, men der er jammen god lyd på disse.
Software er viktigere enn hardware.
Hver gang.

Forøvrig er Classic sin gjenutgivelse av Brother in Arms interessant, jeg synes at endringene som er gjort gjør platen mye bedre.
I enda større grad gjelder dette Classic sin Peter Gabriel "So", hvor et ekstra spor er lagt til side to, og rekkefølgen endret, slik at det virkelig blir en ny opplevelse. Igjen mye bedre.

Men jevnt over er original utgivelser best mhp lyd.

mvh

 

[niels]

Ah, trodde du med trådens navn mente at det kjekkeste med vinyl var at man kunne smelte de om til bokstøtter når man gik over til cd......

 

[Fosse]

Brothers in Arms er vel presset hos RTI på HQ-180g? Det er samme sted som Analogue Production presser. Men dette er ikke en Classic utgivelse, er det ikke Warners som har gitt den ut? Flott utgivelse forresten, som jeg spilte senest ikveld.

 

[Fosse]

Spilte igjennom denne igår. Utrolig stor forskjell i lyden fra Simply Vinyl (jeg har ikke originalutgivelsen). Lyden er utrolig mye mer "analog" i karakteren. Det låter varmere og mykere. Subjektivt virker det som låtene spilles saktere (jada, jada, dårlig beskrevet, men hadde jeg ikke visst bedre så hadde jeg faktisk trodd så var tilfelle). Klangformidlingen på denne utgivelsen slår meg å være langt bedre enn alle andre utgivelser jeg har hatt. Samtidig mangler kanskje litt av den overdrevne panoreringen av trommene på Money for Nothing. Var bare så overraskende stor forskjell. Virker som flyten i musikken er langt bedre på denne, men jeg er ikke sikker på at dynamikken er bedret noe videre. Likevel den klart beste utgaven IMHO og anbefales på det sterkeste. Har bare fått spilt den én gang og spilte ikke SV-utgivelsen i direkte sammenligning, så ta inntrykkene for det de er verdt.

Hvordan opplever du denne utgaven?

 

[Fosse]

Love over Gold har jeg også originalt (eller en standard repressing, usikker) og Simply Vinyl. Jeg har ikke sammenlignet disse direkte, men har aldri, riktignok med måneder imellom, kunnet si at jeg har bitt meg merke i forskjeller. Hadde jeg spilte dem etter hverandre hadde jeg kanskje oppdaget forskjeller, men de er i hvert fall IKKE i nærheten av å være så markante som på Brothers in Arms. For dette var som en annen innspilling. Hele sounden var anderledes. I og med at dette albumet ble brukt til å fronte CD-mediet (husker Philipskatalogen fra -85 med dire straits avbildet med cd-spillere i hytt og gevær) kan man selvsagt stille spørsmålstegn med hva som er mest "riktig". Men det er uansett en morsom erfaring. Hva som låter mest naturlig er jeg heller ikke i tvil om.

 

[kbwh]

I vinter gikk det en tråd på GMC om gode innspillinger av Beethovens 3. pianokonsert. Mange sterkre og velfunderte meninger der, som alltid, og jeg leste med interesse. Jeg var innom Hifi-Guiden for å se på grammofon på den tiden, og var småforelsket i en Opera 6.0. Hifiguiden selger også bruktvinyl, og jeg bladde litt etter klassiskgodbiter. Og der, Ivan Moravec i LvB3! Åh lykke! Den innspillingen er favoritten min nå.

Det kjekkeste med vinyl er: Tenk om jeg ikke hadde hatt grammofon!