Faktisk en historie å ha i bakhodet.
Men det jeg ikke helt skjønner er hvorfor folk orker å legge så mye energi i å få det til å låte perfekt…når det aldri har en sjangs å bli perfekt.
Mannen spilte vinyl, overveiende Lp. Jeg så en youtube her forleden hvor han sjefen fra Analogue Production diskuterte Steely Dan gjenutgivelser, sammens med mastering guru Bernie Grundman og en til.
I denne videoen sa Bernie at den skjærematrisen for vinyl som lages i studioet alltid er overlegen den ferdigpressede Lp’n i lydkvalitet. Du opplever en utrolig tilstedeværelse og nærværsfølelse, som når musikken tappes rett ut av mastering konsollen i studioet. Noe av dette går tapt når du lager mor/far stampers og selve pressinga av plata på bakgrunn av stampers.
Et annet kompromiss….har du hørt samme musikk via 33rpm vinyl og 78rpm vinyl? Jeg har, sistnevnte er overlegen.
Dette bare et par kompromisser i en rekke kompromisser som han aldri ville kunne komme rundt. Så hvorfor så mye styr, så mye ofring i relasjoner for noe som aldri blir veldig bra.
Nei, bruk heller din lille tilmålte tid på jorden til å lytte til musikken, sier nå jeg
