Konserthuset har god benplass på rad én. Grumpy hadde i forkant påspandert Krokodillen både en
ekspensive Aker Brygge-middag i tillegg til å ha jobbet i lang tid for den beste utsikten til artistene.
-Grumpy hadde satset alt på "full pakke i kveld".
Åpningen av Quiet Nights Tour startet med et drivende tempo som skapte forventninger til resten av kvelden.
Dessverre kan det allerede nå avsløres at resterende la seg pent inn i historiebøkene som ubegripelig TANNLØS og
KJEDELIG konsert med en SMÅARROGANT, UINSPIRERT oppsetning. Anthony Wilson gjorde spredte forsøk på å tiltrekke seg
oppmerksomhet og skape en musikalsk dialog med Ms Krall. -Hun tok desverre ikke i mot invitasjonen, men det er kanskje slik
kollegaer forsøker å dekke over sjefens manglende vilje, eller var det evne? Det så unektelig ut til at Anthony også gav
opp etterhvert. -Smilene forsvant ihvertfall.
Det virket heller ikke spesielt troverdig når vi fikk servert de samme historiene fra Ms Krall
som er blitt servert på de to foregående konsertene som jeg har vært på i løpet av de siste årene.
Skjer det virkelig ikke mer i Dianas liv, at hun ikke har noe nytt å fortelle? Noen i managementet hennes
burde tørre å gjøre henne oppmerksom på noe om fornying?
Nok en gang klaget du over at du "aldri" så barna dine. Det var det få av oss som betvilte. -Kanskje ingen.
Men, når du påpeker det hver gang, så bli heller hjemme og vær tilstede for barna dine. Det er mer enn
tilstrekkelig om du heretter serverer oss god musikk på cd/vinyl!
Det mest oppmuntrende under konserten var faktisk den ukjente gråhårede, enslige tipp-oldemoren som satt nærmest oss.
Maken til taktfast jazzfot og synkron headrulling skal man lete lenge etter på et utmagra skrukkelegeme som
utvilsomt hadde passert 80 engang på nittitallet. -Så herlig!
Helt uavhengig av den musikalske opplevelsen hjelp det lite at Ms. Krall signaliserte til The Bodyguards
at de skulle ta fra meg kameraet (Merk! Uten blits) og slette minnebrikken. Så de gjorde! At jeg tilfeldigvis
besitter Recue Pro for gjenoppretting, får meg allikevel ikke til å dele hverken fler, eller de beste
bildene med dere av respekt for artistens eget ønske!
Et signert Tour-program hjalp ikke denne gangen Ms Krall - dessverre.
Jeg håper indelig at noen hadde en bedre konsertopplevelse enn meg.
Med konserthilsen og stor forståelse for hva Vadseth uttrykte i sin konsertartikkel i Fidelity nr. 40.
Grumpy er grumpy
ekspensive Aker Brygge-middag i tillegg til å ha jobbet i lang tid for den beste utsikten til artistene.
-Grumpy hadde satset alt på "full pakke i kveld".
Åpningen av Quiet Nights Tour startet med et drivende tempo som skapte forventninger til resten av kvelden.
Dessverre kan det allerede nå avsløres at resterende la seg pent inn i historiebøkene som ubegripelig TANNLØS og
KJEDELIG konsert med en SMÅARROGANT, UINSPIRERT oppsetning. Anthony Wilson gjorde spredte forsøk på å tiltrekke seg
oppmerksomhet og skape en musikalsk dialog med Ms Krall. -Hun tok desverre ikke i mot invitasjonen, men det er kanskje slik
kollegaer forsøker å dekke over sjefens manglende vilje, eller var det evne? Det så unektelig ut til at Anthony også gav
opp etterhvert. -Smilene forsvant ihvertfall.

Det virket heller ikke spesielt troverdig når vi fikk servert de samme historiene fra Ms Krall
som er blitt servert på de to foregående konsertene som jeg har vært på i løpet av de siste årene.
Skjer det virkelig ikke mer i Dianas liv, at hun ikke har noe nytt å fortelle? Noen i managementet hennes
burde tørre å gjøre henne oppmerksom på noe om fornying?
Nok en gang klaget du over at du "aldri" så barna dine. Det var det få av oss som betvilte. -Kanskje ingen.
Men, når du påpeker det hver gang, så bli heller hjemme og vær tilstede for barna dine. Det er mer enn
tilstrekkelig om du heretter serverer oss god musikk på cd/vinyl!

Det mest oppmuntrende under konserten var faktisk den ukjente gråhårede, enslige tipp-oldemoren som satt nærmest oss.
Maken til taktfast jazzfot og synkron headrulling skal man lete lenge etter på et utmagra skrukkelegeme som
utvilsomt hadde passert 80 engang på nittitallet. -Så herlig!
Helt uavhengig av den musikalske opplevelsen hjelp det lite at Ms. Krall signaliserte til The Bodyguards
at de skulle ta fra meg kameraet (Merk! Uten blits) og slette minnebrikken. Så de gjorde! At jeg tilfeldigvis
besitter Recue Pro for gjenoppretting, får meg allikevel ikke til å dele hverken fler, eller de beste
bildene med dere av respekt for artistens eget ønske!

Et signert Tour-program hjalp ikke denne gangen Ms Krall - dessverre.
Jeg håper indelig at noen hadde en bedre konsertopplevelse enn meg.
Med konserthilsen og stor forståelse for hva Vadseth uttrykte i sin konsertartikkel i Fidelity nr. 40.
Grumpy er grumpy