|
Med rør og stativhøyttalere skal Bjørns Hi-Fi land bygges
- Trådstarter Bjørn.H
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Ingen fyrtikk?
Da må man reise på en tirtdag og komme heim på en tortdag....Reise man ikke fortsatt til Hartad for å kjøpe fyrtikk?
Phøi! Må jo ha noen til å representere her nede. Godt med folk på TIL-sida av tribunen mot FFK i dag.
….og jeg er ikke engang fotballinteressert.
Han Bjørn er sikkert mer «fer på tirtdag og kjem heim med Tuborg»Da må man reise på en tirtdag og komme heim på en tortdag....
Hva er det styggeste kvinnfolk veit? Daglig leder hos Njål Hansson AS, Ståle Andersen er ikke i tvil! Han kjenner bare to menn med gulvhøyttalere i stuen. En av dem bor alene..! Ja ikke veit vel jeg dette sikkert, men jeg tror det er noe i det. Men jeg kjenner flere menn med gulvhøyttalere i stua. Til og med min egen mor, har gulvhøyttalere i stua. Så kvinnfolk kan også lære å sette pris på kulturelektronikk.
Ny rekord i salg av luksuslyd: Årsaken er «det styggeste kvinner vet», ifølge bransjeveteran
Foran fire høyttalere påstår han, uten videre: – Der står det styggeste kvinner vet. Nå ser vi konsekvensene: To typer lydutstyr slår alle salgsrekorder, sier sjefen for landets eldste importør.www.aftenposten.no
Nei, og jeg lurer litt på hvordan gamle fotballproffer er i stand til å registrere ting rundt seg. Det går vel mest i 4-4-2 tenker jeg?Hvis han bare kjenner TO menn med gulvhøyttalere i stua... vel, enten har han ikke venner eller så er de ikke skikkelige menn
Interessant nok svarer Dagfinn Nordbø, forfatter og satiriker på Ståle Andersens påstand. Nordbø hevder tvert i mot, at kvinner også er opptatt av god lyd, på samme måte som det er en fordom at menn ikke er interessert i estetikk. Videre skriver han at de unge generasjonene i dag dessverre har blitt vant til det han kaller den ultimate rævalyd med utgangspunkt i det katastrofale mp3-formatet, som nedprioriterte lydkvalitet på det aller mest skamløse.Hva er det styggeste kvinnfolk veit? Daglig leder hos Njål Hansson AS, Ståle Andersen er ikke i tvil! Han kjenner bare to menn med gulvhøyttalere i stuen. En av dem bor alene..! Ja ikke veit vel jeg dette sikkert, men jeg tror det er noe i det. Men jeg kjenner flere menn med gulvhøyttalere i stua. Til og med min egen mor, har gulvhøyttalere i stua. Så kvinnfolk kan også lære å sette pris på kulturelektronikk.
Ny rekord i salg av luksuslyd: Årsaken er «det styggeste kvinner vet», ifølge bransjeveteran
Foran fire høyttalere påstår han, uten videre: – Der står det styggeste kvinner vet. Nå ser vi konsekvensene: To typer lydutstyr slår alle salgsrekorder, sier sjefen for landets eldste importør.
Meninger: Hvem er redd for den store, stygge gulvhøyttaleren?
Min påstand er at kvinner også er opptatt av god lyd, på samme måte som det er en fordom at menn ikke er interessert i estetikk.
www.vg.no
Sist redigert:
Da jeg var i Oslo i april, gikk turen innom Duet og Hifi-Klubben på Lille grensen. Turen gikk videre til, ja kanskje du gjettet det: OHFC! Eller Oslo Hi-Fi-Center som vi jo faktisk sier. Jeg pleier jo vanligvis å ta meg god tid i butikker som selger kulturelektronikk, og OHFC er intet unntak. Her har jeg fått noen av de beste demoene på seriøs Hifi... unnskyld: Kulturelektronikk, som jeg kan huske på mine gamle dager. Geir sjøl har tatt seg god tid til å underholde og diskutere med meg opp gjennom årene noe jeg setter pris på.
Som mange av oss vet har det jo vært noen endringer i staben hos OHFC, uten at det på noen måte la en demper på besøket i april. Til gjengjelde møtte jeg ansatte som for mitt vedkommende var nye, men svært hyggeliges, imøtekommende og kompetente. Men før noen huket tak i meg kikket jeg naturligvis litt rundt i lokalene til OHFC, og selvsagt dukket noen favoritter fra Naim og Kef opp i hyllene.
Andre ting jeg festet meg med er de nydelig sakene fra Octave. Jeg har en liten svakhet for rør, som det neppe finnes behandling for. Og hvem liker ikke rør?
DCS er det jo mange som liker, og det finner du også på OHFC.
Så var det tilbake til Naim... You know the drill..! Et solid oppsett med Naim og Focal Utopia finner man også på OHFC. Det ble dessverre ikke tid å lytte på dette oppsettet, det ble rett og slett ikke tid. Men at det ser nydelig ut, det er det ingen tvil om. Selv er jeg jo gammal Focal mann, helt tilbake til den tiden da høyttalerne ble markedsført under navnet JM-Lab. Uten tvil er Utopia noe av det beste du kan ha stående i stua, og mang en gang har jeg jo drømt om akkurat det. Om jeg skal si noe, så er det at fargen på disse er like "døv" som trenden med akkurat samme farge på biler. Men skal jeg være ærlig, og det å være ærlig er visstnok ikke populært nå til dags har jeg hørt, så ser grått ut til å være en farge Focal Utopia-serie kler. De ser faktisk ganske bra ut i akkurat den fargen .
Men her finner man også Audiovectors nye og kritikerroste QR-høyttalerserie, som det dessverre heller ikke ble tid å lytte til. Jeg har en tanke om at man i Oslo ønsker at ekte nordlendinger som meg selv besøker dem oftere, og det gjør meg beæret. Javel, men det ble heller ikke tid til å få en demo på en annen spennende høyttaler: Kef Blade Two Meta! Bare navnet på Kef høyttaleren høres ut som en actionfilm! Yessir! Rel, ja trtenger jeg å si Rel? De lager virkelige gode subwoofere. Har du ikke subwoofer? Da kommer mitt neste spørsmål: Hvorfor har du ikke en subwoofer? Skaff deg en subwoofer fra Rel, så skal du se at din mentale helse raskt vil bedres. Tror du meg ikke? Prøv en subwoofer fra Rel, så oppdager nok du også hva du har manglet i livet ditt.
OK, fra spøk til til rekylfri kanon. Noe jeg fikk en liten demo på var disse flotte aktive høyttalerne fra Sonus Faber. Og de var veldig lett å like. Imidlertid vil nok Kef LS50 Wireless II konkurrere disse, spesielt på pris. Men, Sonus Faber Duetto ser nydelige ut, og spiller svært godt og vil appellere mer til dem som liker designspråket til Sonus Faber. Jeg tror jo personlig, at passive høyttalere med tiden vil bli et sjeldent fenomen. Men med tanke på høyttalere som Sonus Faber Duetto er jeg overhodet ikke bekymret over framtiden, både fordi at aktive høyttalere er forbrukervennlige og gir god lyd, men fordi de forenkler veldig mye og gir veldig god lyd. Kombinasjonen Naim og Scansonic ble det ikke tid til å lytte til, så det ble ingen mulighet å "sammenlikne" oppsettene.
Men jeg fikk noen veldig flotte demoer på noe helt annet...Sist redigert:
Man kan si mye om power grid'n her borte i junait'n. Jeg regner med at kabelentusiaster med avanserte strømrensere ser mange muligheter lokalt her. Andre kanskje bare grøsser av synet.
Sist redigert:
Så ble det en liten bytur downtown Seattle i dag. Relativt stor by, Seattle, med omkring 755 000 innbyggere. Det bor over 4 millioner i det som defineres som the metropolitan area. Det er litt av hvert å se her, men jeg hadde fokus på et par platesjapper. Den første jeg stakk innom, Singles going steady, hadde utvilsomt et metal preg, og et rimelig utvalg av plater i sjangeren.
Inne i platebutikken finner man platehyller slik man forventer, og butikken har en gjenkjennelig stil.
CD'er finner man også, det begynner vel snart også å bli vintage og får vel snart sin egen retro bølge.
For ikke å snakke om kassetter, det finner man også her. VHS kassetter finner man også, og er helt sikkert noe for samlere.
En liten raritet jeg kom over her, og til min store overraskelse var noe som lå i et glassmonter. En samleboks med plater fra det norske black metal bandet Ulver. Denne boksen, Trolsk Sortmetall 1993-1997 er utgitt i 2014, i et opplag på 5000, og er en limited utgave. Jeg spurte ikke om prisen, men jeg lurer litt om jeg bør ta turen innom igjen og spørre hva de skal ha for boksen.
Neste platebutikk jeg var innom i dag var minst like spennende..!Sist redigert:
Hyggelig å se hva du oppsøker på en slik lang reise
. Jeg var i Seattle i 2008 for å besøke en datter av meg fra et tidligere forhold. Da var det Space Needle og fiske markedet som ble besøkt. Ikke like minneverdig.
Jeg var innom fiske markedet, med en temperatur på 29° C, masse folk og trengsel ble det nesten en klaustrofobisk opplevelse. Dog må det sies at man får møte mange hyggelige mennesker her, men man får også se skyggesider ved samfunnet for her mangler i stor grad en velferdsstat som kan ivareta dem som faller utenfor.
Så sant, så sant.
Nede ved fiskemarkedet, noen etasjer ned i bygget ligger også en interessant platebutikk der man kan finne en del godsaker. Holy Cow Records er en bruktbutikk der du kan oppdage litt av hvert, og det kan lønne seg å kikke litt ekstra nøye i hyllene. Her kan du komme til å finne noe du ikke tenkte på før du plutselig står med det i hendene.
Stedet ser litt hjemmesnekret ut, men har sin egen sjarm. I det du kommer inn får du lyst til å begynne å lete og bla i hva som befinner seg der av mulige gullfunn.
Her finner man f.eks. en Mofi-utgivelsebav Fleetwood Mac, eller selvsagt noe som smells like Nirvana..! Sistnevnte ny i plate cover! Seattle er jo hjembyen til flere til flere store rockeband som Nirvana, Pearl Jam, Soundgarden, Alice in Chains og Foo Fighters, og man bør ikke bli overrasket over å finne plater fra de kantene.
Men det dukker også opp andre ting også her som kan være spennende: Japan-import! En av platene virket også å være signert. Jeg fant flere Japan-import plater rundt om i hyllene, f.eks. Abba, men de tok jeg ikke bilde av. Men du finner litt av hvert bare du tar deg litt tid til å bla i sorteringen.
Her dukket det også opp en litt morsom sak fra våre hjemlige trakter fra 80-tallet som fikk meg til å trekke litt på smilebåndet, nemlig A-ha.
Her finner man tydeligvis også et utvalg kassetter, med ukjent lydkvalitet etter bruk, men også noen CD-singler i glassmonter. Og ser man nøye etter, finner man en eldre utgivelse med David Bowie på bildet, Space Oddity lengre bak.
Men butikken byr på litt mer en dette, og jeg kom i prat med mannen bak disken jeg tror driver stedet...Sist redigert:
Jeg tror nordmenn ofte egentlig ikke forstår hvor heldige de i virkeligheten er.Sist redigert:
På Holy Cow Records fant jeg litt vintage Hifi også, noe av det mannen bak disken jeg tror er innehaveren, hadde en del bilder av også på forespørsel. Han var ganske tydelig på at ikke var særlig inne på eller opptatt av nye Hifi-greier. Men det det første jeg la merke til var en Technics platespiller (selfølgelig) stående oppå en Sansui 6060 stereo receiver. Høyttalerne fikk jeg imidlertid ikke med med hva var.
Men bak disken ble det mer spennende. Riggen han brukte til å spille plater på i butikken fanget ganske raskt min interesse.
Det var da jeg kom i snakk med Karen bak disken som åpenbart virket å foretrekke vinyl framfor andre formater. Platene ble avspilt på en eldre Dual platespiller, mens resten av oppsettet er noe jeg godt kunne tenke meg å tatt med meg hjem...
De som er Macintosh kjennere vil kanskje dra kjensel på oppsettet, en C504 stereo preamplifier og en MC502 stereo power amplifier. Slett ikke verst til å være en platebutikk, enten det er nytt eller brukt.
Jeg ble stående å prate en stund, og han bak disken snakket gladelig om hvordan dette fungerte, om frikobling av effektforsterkeren i oppsettet og demonstrerte hvordan dette var montert i rack.
Han hadde noe annet lurt på lager fra Macintosh, en 220 som han refererte til, til $3500 hvis jeg var interessert. Dette var ikke solid state, og jeg catchet raskt at dette var noe med rør. Han var ikke sikker på hva den var bestykket med, men det virket som at han syntes det var enklere å med transistor baserte ting å gjøre. Det er jo forståelig. Tiden strakk dessverre ikke til den dagen med kjerringa og guttungen på slep. Uansett, dette er en hyggelig plateforretning å stikke innom når man først er i Seattle som man ta turen innom.Sist redigert:
Da ble det en dagstur til vingården Chateau Ste. Michelle Winery på en liten utflukt. Dette er et populært sted å dra til, og her kan man prøve vinsmaking, få omvisning eller bare dra på familie picnic. Det siste klinger heller dårlig i ørene på avholds bevegelsen hjemme i gamlelandet.
Noe "chateau" finnes vel egentlig ikke, bare i navnet. Men det skaper litt forventninger til hva dette skal være. Her er det mange besøkende i weekend'n, og kanskje ikke så høykulturelt som noen steder i Europa med en avslappet atmosfære med populærmusikk i bakgrunnen og mange familier på tur.
Her får man naturligvis kjøpt vin... og utvalget er ganske godt. Jeg skulle gjerne brukt mer tid i hyllene her men her er noen av mine inntrykk så langt.
Utvalget er som nevnt godt, og jeg kikket litt på hvite viner, på røde viner og litt rosevin. Man kan jo selvsagt nyte vin innendørs, i restauranten og utendørs.
På menyen i dag, med 30⁰ C i skyggen, stod en god hvitvin. Skapene med hvitvin stod innenfor inngangen og umulig å ikke få med seg.
Betjeningen var veldig serviceinnstilt. Selv om jeg først insisterte på en Chardonnay, endte vi likevel opp med en Riesling.
En ting jeg imidlertid ble oppmerksom på er at vi nok har ulike forståelser av hva som er en søt hvitvin, eller er tørr eller smøraktig i smaken. Vinen vi valgte var sagt å være midt på treet i forhold til søthet og tørrhet, men vi fant den å være noe søt, og ikke tørr. Uansett var det et godt valg for å nytes i et sosialt lag i skyggen av noen store trær.Sist redigert:
For de spesielt interesserte har jeg noen ekstra bilder fra hyllene til Chateau Ste. Michelle Winery. Her er det mye fint å velge mellom, i ulike prisklasser. Det meste her virker å være priset mellom $30-70, og bør kunne falle de fleste vinkjennere i smak. Og prisen alene avgjør jo heller ikke om en vin er god eller ikke.
Man finner også vin ned mot $20 i hyllene, som jo fortsatt er litt over det mange kjøper vin for på polet, og vin i $150-klassen og dyrere hvis man ønsker noe i de dyrere prisklassene. Der finnes det litt å velge på også.
Så måtte jeg jo selvsagt ha med en flaske hjem også. Noe som passer godt med kjøtt, som f.eks. biff. Her falt valget på en flaske Barbera-Syrah til $40, som kanskje er litt smådyrt, men så drar jeg ikke til en vingård på andre siden av kloden for å kjøpe en budsjettvin.
Sist redigert:
Turen gikk videre til Black Raven Brewing Company, et bryggeri med egen bar. Lokalene deres var kjølige og fint å sette seg ned for å ta seg en kald øl i varmen. Dette er et trivelig sted, der det er ryddig og er ganske strøkent innvendig, der du kan se inn i bryggeriet.
Her er det bare å se på menyen og planlegge hva man vil ha. Betjeningen er hyggelige og serviceinnstilte, og informasjonen om hva du får er god. Et generelt tips er å ha med seg passet, da aldersgrensen for kjøp av alkohol er 21 år og at det ikke er sikkert at de godtar europeiske førerkort som legitimasjon. For mitt vedkommende har det gått greit uten pass.
Etter å ha sett på menyen bestemte vi oss for Hot Soft Pretzels, og smaksprøver fra utvalget av øl. Her får man lager, IPA, ale osv. Laget på bryggeriets egne oppskrifter.
Så kan det også nevnes at promillegrensen her i Washington State er 0,8, altså et godt stykke over våre hjemlige bestemmelser på 0,2, så det var ingen overraskelse at noen kom innom for et glass eller to for så å sette seg i bilen og kjøre derfra igjen..! En annen ting er at baren hadde baseball på de vegghengte TV'ene, og her satt familier med småbarn også. Det hadde nok vårt hjemlige moralpoliti neppe latt passere.Sist redigert:
Flott at du deler noen av dine inntrykk fra reisen over there @Bjørn.H Det med drikking og kjøring av bil har jeg et inntrykk av at mange amerikanere har et forholdsvis avslappet forhold til
Var i Chicago tidligere i år og der også tok de noen glass og kjørte hjem! Alt er jo lagt opp til at en skal kjøre bil uansett hvor en skal
-
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…