Enya: Amarantine

[Arne_Marco]

Fikk denne i julegave ... hørte en del Enya før, kjøpte hennes første plate som senere kom ut igjen under navnet "The Celts" i London i 1987. Kjøpte så de neste. Men det nå gått et par år uten å høre på henne.

Den nye platen har i grunnen en del tema som minner om de tidligere og musikken er på mange måter relativt lik. Men den er ennå tyngre og massiv. I grunnen mørkt lydbilde.

Hun spiller alle instrumenter selv og synger alt selv. På tre av låtene bruker hun et språk, "Loxian", som Roma Ryan har funnet opp til en bok. Ryan har også laget en egen skrift, som er trykket. Selvfølgelig fullstendig ubegripelig, men det er med en engelsk oversettelse.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal tenke om den ennå og lurer på om andre har hørt den og gjort seg opp en mening om den ...

 

[lydbjørn]

Litt vanskelig å fordøye , men har kun hørt den 10 ganger og en typisk Enya skive er det , litt kjedelig kanskje 8) .

 

[JK]

HeHe,Enya ja. Leste en gang en kritiker som beskrev musikken hennes på denne måten : " Det høres ut som en dame som står og nynner til en som har sovnet på et orgel" HeHe!

 

[theStig]

Jeg har hørt den, og synes den på en måte er en jevn graut i samme stil som det hun har laget før. Skal man bare ha *EN* Enya-plate (som burde holde), så kjøp heller Watermark, den er mer interessant og har langt langt bedre lyd enn Amarantine.... Sistnevnte har blitt ødelagt i masteringen med altfor mye komprimering og direkte hørbar klipping. Watermark derimot er ei skive med referanse-kvaliteter!!

 

[Arne_Marco]

Jeg synes i grunnen den første som bare het "Enya" og siden ble døpt om til "The Celts" er den beste. Kanskje for det var den første jeg hørte. Har hørt Amarantine en gang til nå og tror ikke det blir så mange ganger mer ...