Takk Fidelity for et flott blad!!
Men det er tydelig for meg at det positive skrives med store ord og det negative med små ord. Og det er litt merkelig at alle produkter er så gode som de skriver. Kanskje unngår de de de vet ikke holder mål eller så har de kanskje en uskreven regel om å holde det meste positivt.
Har fått en bunke med 10 gamle nummer i tillegg til mine andre og jeg kan faktisk ikke se en eneste test hvor produktet blir omtalt klart negativt.
Men det er kanskje ikke så unaturlig. Hva hadde skjedd om de hadde nærmest slaktet et produkt? Jeg tror ikke forhandleren hadde vært veldig snill med uttlån neste gang. Dessuten vil de neppe skuffe eiere for mye. Jeg tror de har mange som de til en viss grad bør "please".
Er det slik å forstå at de bare tester produkter de får fra forhandlere?
Jeg tror alikevel absolutt at dette er redelige personer, men det er utrolig mange måter å skrive på. Det er jo bare å være litt bevisst på formuleringene.
Jeg ser at noen av dem har Electrocompaniet, Hegel og Patos som referanse. Ikke det at jeg tror dette er dårlige produkter, men alikvel kan jeg ikke se disse produktene mye omtalt i utenlandet (arrester meg om jeg tar feil). Hvis disse produktene er i verdensklasse,
hvorfor har ikke utenlandet fått det med seg?
I de bristiske bladene er det en høy overvekt av britiske produkter. De har neppe norske produkter som referanse. Ser vi noen paraleller her?
Et blad med såpass mye makt vil nok promotere norske produkter. Det ser jeg ikke noe galt i, heller tvert i mot.
Selv testet jeg en Hegel H1 som hadde en tydelig klang av "glass". Tydelig kjølig klang. Men vil de skrive dette?
(her vil sikker noen påstå at jeg hørte feil uansett, hehe).
Kan ikke være helt uproblematisk å være HiFi skribent.
Men alså unasett så storkoser jeg meg med bladet